Johann Joachim Quantz

tysk komponist

Johann Joachim Quantz (1697–1773) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer.

Johann Joachim Quantz
Født30. jan. 1697[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Scheden[5]
Død12. juli 1773[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Potsdam[6]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkinstrumentmaker, fløytist, oboist, trompetist, musikklærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Kongeriket Preussen
GravlagtPotsdam
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerBarokkmusikk
InstrumentTverrfløyte, obo
InnflytelsePierre-Gabriel Buffardin, Antonio Vivaldi
Nettstedhttp://www.quantz.info
Signatur
Johann Joachim Quantzʼ signatur

Adolph von Menzel: Fredrik den stores fløytekonsert i Sanssouci. Johann Joachim Quantz står lent mot veggen til høyre i bildet.

Biografi rediger

Quantz ble født som det femte barnet til hovsmeden Andreas Quantz i Oberscheden i det nyopprettede Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene døde tidlig, i 1702 og 1707, og onkelen Justus Quantz som var bymusikant i Merseburg og organisten Johann Friedrich Kiesewetter overtok opplæringen av gutten. Også onkelen døde tidlig, og Quantz' utdanning ble overtatt av etterfølgeren Johann Adolf Fleischhack.

I 1713 begynte Quantz som lærling i Radeberg og ble i 1714 bymusikant i Pirna ved Dresden. Utdannelsen som bymusikant medførte at han lærte å spille fiolin, obo, trompet, zink, valthorn, trombone, blokkfløyte, fagott, cello, gambe og kontrabass. Etter avsluttet utdannelse fikk han i mars 1716 stilling i Dresdens byorkester som oboist og fløytist, og etter to år som oboist i August II av Polens polske kapell.

For å komme videre i karrieren studerte han i 1717 hos Jan Dismas Zelenka og Johann Joseph Fux i Wien. Året etter fikk han undervisning i tverrfløytespill hos den franske fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin.

På en studiereise til Italia i årene 1724 til 1726 studerte han kontrapunkt med Francesco Gasparini i Roma, ble kjent med Alessandro Scarlatti i Napoli, sluttet vennskap med kastratsangeren Farinelli og hørte sitt musikalske forbilde Vivaldi i Venezia. I årene fra 1726 til 1727 holdt han til i Paris og London, hvor Georg Friedrich Händel oppfordret ham til å bli. På disse reisene fikk han kjennskap til Wienerklassisismen, som nå var i sin begynnelse.

I 1728 ble han fløytist i det kongelige kapell i Dresden, og underviste den daværende prøyssiske kronprinsen Fredrik i fløytespill. Etter at Fredrik var blitt konge, tilbød han Quantz fordelaktige betingelser om han ville bli kammermusiker og hoffkomponist. Quantz aksepterte og ble også kongens daglige fløytelærer, med privilegium til å kritisere kongens fløytespill. Ellers bygde Quantz fløyter og forbedret tverrfløytens konstruksjon. Han skrev også en lærebok i fløytespill, Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen.

Quantz ble ved Fredrik den stores hoff til sin død.

Verk rediger

Quantz skrev stort sett musikk for tverrfløyte, mer enn 200 fløytesonater, ca. 300 fløytekonserter, 45 triosonater, 9 hornkonserter, fløyteduoer, -trioer, -kvartetter og koralmelodier.

Det meste foreligger som håndskrifter, svært lite ble trykt.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81117[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053547[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

  (de) Johann Joachim Quantz – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden
Partitur og noter