Nordtyske orgelskole

Den nordtyske orgelskole er en stilretning innen orgelmusikken som oppsto på 1600-tallet med blomstringstid fram mot midten av 1700-tallet.

Orgelpedaler

Stilretningen vokste fram under innflytelse fra nederlandske organister, spesielt Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Særtrekk ved den nordtyske skolen er hyppige skift mellom manualene og et svært selvstendig pedalspill, en praksis som ble mulig etter en kraftig kvalitetsforbedring av nordtyske orgler utover 1600-tallet og tidlig 1700-tall. Kjente orgelbyggere i denne perioden var framfor alt Hans Scherer den eldre, Hans Scherer den yngre og Arp Schnitger.

Senteret for stilen var rundt Hamburg, først og fremst Lübeck, Bremen, Lüneburg og Stade, men det fantes utøvere også i Danmark og Sverige, som Christian Geist.

Kjente representanter

Der lærere er kjent er de satt i parentes.

• Georg Böhm (Reincken)
• Nicolaus Bruhns (Buxtehude)
• Dietrich Buxtehude
• Jacob Praetorius den yngre
• Johann Adam Reincken (Scheidemann)
• Heinrich Scheidemann (Sweelinck)
• Samuel Scheidt (Sweelinck)
• Franz Tunder (muligens Girolamo Frescobaldi)
• Matthias Weckmann (Schütz, Jacob Praetorius og Scheidemann)

Litteratur

• Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. 2 bind. Schott, Mainz u. a. 2005–2009;
  • Bind 1: Die Zeit der Gründerväter. 1517–1629. 2005, ISBN 3-7957-0531-2;
  • Bind 2: Blütezeit und Verfall. 1620–1755. 2009, ISBN 978-3-7957-0532-9.