Lockheed Corporation
Lockheed Corporation var et stort internasjonalt selskap stiftet i 1912. Det var lokalisert i USA og var en av verdens største produsenter av både sivile og militære fly samt romfartsteknologi og våpensystemer. Selskapet ble sammenslått med Martin Marietta i 1995 og skiftet navn til Lockheed Martin.
| Lockheed Corporation | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Privat selskap | ||
| Bransje | Flyprodusent, flykonstruksjon | ||
| Etablert | 1926 | ||
| Opphørt | 1995 | ||
| Etterfølger(e) | Lockheed Martin | ||
| Datterselskap | Skunk Works Lockheed Shipbuilding and Construction Company | ||
| Eierandel i | Vega Aircraft Corporation Aermacchi Metier Management Systems | ||
| Hovedkontor | Burbank | ||
| Land | USA | ||
| Produkt(er) | Lockheed SR-71 Blackbird Lockheed F-117 Nighthawk Lockheed F-104 Starfighter | ||
| Grunnlegger(e) | Malcolm Loughead | ||
Historie rediger
Opprinnelse rediger
Alco Hydro-Aeroplane Company ble etablert i 1912 av brødrene Allan og Malcolm Loughead. Dette selskapet byttet navn til Loughead Aircraft Manufacturing Company og etablerte seg i Santa Barbara, California. I 1926, etter konkursen av Loughead, stiftet Allan Loughead selskapet Lockheed Aircraft Company (stavet fonetisk for å unngå misforståelser) i Burbank, California. I 1929 ble Lockheed en divisjon av Detroit Aircraft.
Da Detroit Aircraft gikk konkurs under den store depresjonen, gikk en gruppe investorer ledet av brødrene Robert og Courtland Gross til innkjøp av firmaet og reddet det ut av konkursboet i 1932. I 1934 ble Robert E. Gross styreformann for det nye selskapet, Lockheed Corporation, som hadde hovedkvarter ved flyplassen i Burbank, California. Selskapet holdt til der i flere år før det omsider flyttet til Calabas, California.
Den første vellykkede modellen som ble produsert i et betydelig antall (141 eksemplarer) var «Vega» som ble kjent da den ble benyttet til flere førstegangs- og rekordflyvninger, bl.a av Amelia Earhart, Wiley Post og Hubert Wilkins.
Senere, på 1930-tallet introduserte Lockheed flyet Lockheed L-10 Electra, et transportfly med to propellmotorer. Dette var flyet Amelia Earhart og hennes navigatør Fred Noonan fløy under deres mislykkede forsøk på å fly rundt jorden i 1937. Electra formet også det grunnleggende designet for bombeflyet Lockheed Hudson, som ble levert til både det britiske Royal Air Force og United States Air Force under andre verdenskrig. Dets primære rolle var antiubåtoperasjoner.
Prosjekter under andre verdenskrig rediger
I begynnelsen av andre verdenskrig svarte firmaet på en kontrakt på en avskjæringsjager. Under ledelse av Clarence "Kelly" Johnson, en av de mest kjente amerikanske flydesignerne, leverte de det uortodokse jagerflyet P-38 Lightning. Det fungerte i både angrepsrolle mot bakkemål og i luftkamper. Det var også i bruk som et strategisk bombefly i samtlige teatre det var involvert i. Flyet var også ansvarlig for å ha skutt ned flere Japanske fly enn noen andre flytyper og for å ha deltatt i det berømmelige oppdraget med å drepe den japanske admiralen Isoroku Yamamoto, mannen bak angrepet på Pearl Harbor.
I 1943 begynte Lockheed i all hemmelighet å utvikle ett nytt jagerfly på fabrikkene i Burbank, basert på et jetflyprosjekt konkurrenten Bell Aircraft ikke hadde fabrikklokaler store nok for. P-80 Shooting Star ble det første jetdrevne amerikanske jagerflyet til å skyte ned et annet jetfly når det skjøt ned et MiG-15 i Korea. Flytypen, som fikk benevnelsen F-80 i 1948 ble sett på som utdatert allerede da det kom i tjeneste.
«Skunk Works» rediger
Med prosjektet P-80, startet Lockheed hemmelige utviklingsprosjekter ved en plass kalt «Skunk Works». Navnet kom muligens fra stanken som kom fra en plastikkfabrikk i nærheten. Denne plassen er blitt kjent etter å ha utviklet flere suksessfulle Lockheed-design, inkludert spionfly som U-2 (sent på 1950-tallet) og SR-71 Blackbird (1962). «Skunk Works» har ved flere anledninger skapt gode design på veldig kort tid og ofte med begrensede ressurser. I dag betyr begrepet «skunk works» en plass hvor dyktige konstruktører utvikler fantastiske prosjekter.
Prosjekter under den kalde krigen rediger
Andre design fra Lockheed inkluderer L049 Constellation og L1649 Super Constellation-serien av propellfly var pionerer i den transatlantiske krigen mellom Trans World Airlines og Pan American World Airways. Den første flyvningen til Lockheed L100 (C-130 Hercules) var i 1954. Flyet er i 2005 fortsatt i produksjon og brukes av det norske luftforsvaret. I 1956 fikk selskapet en kontrakt for utviklingen av Polaris ubåtutskytningsklar ballistisk missil (SLBM), og ble etterfulgt av Poseidon og Trident som var kjernefysiske missiler.
F-104 Starfighter (sent på 1950-tallet), var verdens første jagerfly på en hastighet over Mach 2. Dette flyet var også brukt av det norske luftforsvaret. Transportflyet C-5 Galaxy, som er et av verdens største fly, hadde sin første flyvning i 1968. Senere, i 1970, kom tri-jet'en L-1011 TriStar som var den tredje av vidkroppflyene, etter Boeing 747 og Douglas DC-10. I 1976 begynte «Skunk Works» utviklingen av stealth-flyet F-117 Nighthawk. Det samme året ble selskapet involvert i omfangsrike bestikkelsessaker i den såkalte «Lockheedskandalen».
Viktige årstall rediger
| 1912 | Alco Hydro-Aeroplane Company ble etablert. |
| 1916 | Selskapet skiftet navn til Loughead Aircraft Manufacturing Company. |
| 1926 | Lockheed Aircraft Company grunnlagt. |
| 1929 | Lockheed ble en divisjon av Detroit Aircraft. |
| 1932 | Robert E. Gross tar kontrollen over selskapet etter konkursen av Detroit Aircraft; |
| 1932 | Skifter navn til Lockheed Corporation. |
| 1943 | Lockheed's «Skunk Works» grunnlagt i Burbank, California |
| 1954 | Første flyvning av C-130 Hercules |
| 1955 | Første flyvning av prototypen til U-2 |
| 1976 | «Lockheedskandalen». |
| 1986 | Kjøper opp Sanders Associates electronics of Nashua, New Hampshire |
| 1991 | Lockheed, General Dynamics og Boeing begynner utviklingen av F-22, nå F/A-22 Raptor. |
| 1995 | Lockheed Corporation blir sammenslått med Martin Marietta og danner selskapet Lockheed Martin. |
Produkter rediger
(militær prototype fra 1943).
En liste over fly og andre fartøy produsert av Lockheed.
* År etter første flyvning.
Passasjerfly rediger
- 1929 – Lockheed Model 8 Sirius
- 1927 – Lockheed Vega
- 1928 – Lockheed Vega Air Express
- 1934 – Lockheed L-10 Electra
- 1934 – Lockheed Model 12 Electra Junior
- 1937 – Lockheed Model 14 Super Electra
- 1939 – Lockheed Lodestar
- 1943 – Lockheed Constellation
- 1950 – Lockheed Super Constellation
- 1956 – Lockheed Starliner
- 1957 – Lockheed L-188 Electra
- 1961 – Lockheed JetStar
- 1970 – L-1011 TriStar
Militære transportfly rediger
- 1943 – C-69 Constellation, militær transportversjon av Constellation
- 1946 – R6V Constitution, stort transportfly
- 1954 – C-130 Hercules, medium transportfly
- 1957 – C-140 JetStar, Spesial/VIP-transport
- 1963 – C-141 Starlifter, transportfly med lang rekkevidde
- 1968 – C-5 Galaxy, tungt transportfly
Jagerfly rediger
- 1931 – YP-24, ble overlatt til Consolidatet som videreutviklet flyet til P-30.
- 1939 – P-38 Lightning, tomotors jagerfly
- 1944 – P-80 Shooting Star, Det var United States Air Force første jetjagerfly i aktiv tjeneste.
- 1949 – F-94 Starfire, allværsjager
- 1953 – XFV-1, VTOL-fly. Programmet kansellert i 1955.
- 1954 – F-104 Starfighter, allværsjager
- 1962 – YF-12A, Mach 3 jagerfly
- 1977 – F-117 Nighthawk, stealthjagerfly
- 1990 – F/A-22 Raptor
Patrulje og rekognoseringfly rediger
- 1938 – Hudson, maritimt patrule- og bombefly
- 1939 – Ventura, maritimt patrule- og bombefly
- 1945 – P2V Neptune, maritimt patruljefly
- 1955 – U-2, rekognoseringsfly (TR-1)
- 1961 – P-3 Orion, maritimt overvåkningsfly
- 1964 – SR-71 Blackbird, rekognoseringsfly
- 1972 – S-3 Viking, maritimt patrulje- og angrepsfly
Helikoptre rediger
- AH56A Cheyenne, eksperimentelt angrepshelikopter
Missiler rediger
Romfartsteknologi rediger
Eksperimentelle fly og missiler rediger
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Lockheed Brødrene – fra PBS.
- Lockheed Martin - Offisiell side
- «The Jetmakers» – Informasjon om flyindustrien mellom 1945 og 1972