Lockheed L-10 Electra

Lockheed L-10 Electra var et to-motors, helmetall passasjerfly, utviklet av Lockheed Aircraft Corporation på 1930-tallet som en konkurrent til Boeing 247 og Douglas DC-2.

L-10 Electra/C-36
Amelia Earhart's Electra 10E
Informasjon
Rolle		Utility aircraft
Produsent		Lockheed
Designet av		Hall Hibbard
Første flyvning		23. februar 1934
Introdusert		1935
Produsert		1933–1936
Antall produsert		149
Videreutviklet til		Electra Junior Super Electra

Konstruksjon og utvikling

Electra var Lockheeds første hel-metall, to-motors fly. Konstruktøren het Hall Hibbard. Som Lockheeds fly på den tiden fikk også denne navn etter en stjerne. Electra er navnet på en stjerne i Pleiadene. Prototypen fløy første gang 23. februar 1934. Lockheed bygde i alt 149 Electra i flere motorvarianter og den ble eksportert til et stort antall land til såvel sivile som militære kunder.

Varianter

Lockheed XC-35

Lockheed Y1C-36 / C-36 / UC-36

Lockheed Y1C-37 / C-37 / UC-37

• Electra 10A utstyrt med Pratt & Whitney, hver på 450 H/k
• Electra 10B med Wright R-975-13, hver på 440 H/k
• 'Electra 10C’ med Pratt & Whitney, hver på 450 H/k.
• Electra 10-D Forslag til militær versjon. ikke bygget
• Electra 10-E med Pratt & Whitney, hver på 600 H/k (Typen Amelia Earhart brukte.
• Fem som fikk betegnelsen C-36B
• XC-35 en eksperimentmodell med trykkabin med Pratt & Whitney, 550 H/k.

Notable flyvninger

Flyet er kanskje mest kjent for at det var den flytypen som ble benyttet av Amelia Earhart som i juli 1937 forsvant i Stillehavet under et forsøk på å fly jorden rundt i juli 1937.

To måneder tidligere, i mai 1937 gjennomførte to amerikanske flyvere en tur/retur USA – England. Bedriften ble ansett for å være den første kommersielle rundtur over Atlanterhavet, da flyet på vei til Europe brakte med filmopptak fra Hindenbrug-katastrofen og på returen til USA ferske filmaviser fra Kong George VIs kroning.

Under andre verdenskrig rekvirerte det amerikanske flyvåpenet de fleste sivile Electra. Da krigen var slutt ble det ikke aktuelt for de opprinnelige eiere å sette disse inn i trafikk, siden nyere materiell var lett tilgjengelig.

Brukere av flytypen

USAF Lockheed Y1C-36

Brukt av flyvåpen i

- Argentina

- Brasil

- Canada

- Honduras

- Spania

- England

- USA

- Venezuela

Sivile operatører

- Australia

- Brasil

- Canada

- Chile

- Cuba

- Mexico

- Vest-India

- Polen

- Romania

- England

- USA

- Venezuela

- Jugoslavia

Museums- og veteranfly

L-10A Electra "CF-TCC" in Trans-Canada Air Lines livery at the Western Canada Aviation Museum.

I det minste er seks eller syv Electra bevart i museer eller som veteranfly, og opptrer på flystevner.

Den mest notable Electra er den som ble brukt i 1967 for å gjennskape Amelia Earharts planlagte siste flyvning i 1937. Flyvningen fant sted mellom den 7. og 10. juli i 1967, 30 år etter den Jorden rundt flyvning som Amelia Earhart ikke fikk fullført.

Spesifikasjoner (Electra 10A)

Dimensjoner

• Mannskap = 2
• Passasjerer = 15
• Lengde = 11,8 m
• Vingespenn =16,8 m
• Høyde t=3,1 m
• Vingeflate = 42.6 m ²
• Vekt uten last =2 930 kg
• Vekt med last =4 760 kg

Ytelser

• Motorer = 2 x Pratt & Whitney R-985-13 hver på 450 H/k
• Toppfart = 325 km/t
• Rekkevidde =1 150 km
• Marsjhøyde = 5 910 m
• Stigningsevne =300 m/min

Se også

• Lockheed L-12 Electra Junior
• Lockheed L-14 Super Electra
• Howard 500

Tilsvarende fly

• Boeing 247
• Douglas DC-2

Litteratur

• Francillon, René J. Lockheed Aircraft since 1913. Annapolis, Maryland, USA: Naval Institute Press, 1987. ISBN 0-85177-835-6.
• Garrison, Peter. "Head Skunk". Air & Space Magazine, March 2010.
• Gunston, Bill. Lockheed Aircraft: The History of Lockheed Martin (Aircraft Cutaways). Oxford, UK: Osprey, 1998. ISBN 978-1-85532-775-7.
• Winchester, Jim, ed. "Lockheed 10 Electra". Civil Aircraft (The Aviation Factfile). London: Grange Books plc, 2004. ISBN 1-84013-642-1.