Wikipedia

Liste over fiskearter i Middelhavet

Wikimedia-listeartikkel

Liste over fiskearter i Middelhavet er en oversikt over alle kjente fiskeslag som finnes i Middelhavet. Middelhavet dekker om lag 8% av den totale havoverflaten i verden og er hjemsted for over 700 fiskearter og nesten 10% av de marine artene i verden. Blant dem er tre rundmunner og rundt 90 bruskfisker. Resten er beinfisker.

Med et areal på cirka 2,5 millioner km² er Middelhavet om lag fem ganger større enn Nordsjøen. Havets dypeste punkt er Kalypsodypet på 5 267 meter, men gjennomsnittlig dybde ligger på vel 1 500 meter. Den italienske halvøya deler Middelhavet i et vestlig og et østlig basseng, som begge er delt inn i en rekke mindre bassenger og som representerer forskjellige klimatiske og oseanografiske forhold.

Den opprinnelige fiskefaunaen i Middelhavet kan betraktes som en utarmet del av faunaen i det østlige Atlanterhavet. Under den messiniske salinitetskrisen for omtrent 5,5 millioner år siden tørket Middelhavet ut, og de fleste fiskeartene må ha blitt utryddet.[1] Noen skiftet til å leve i ferskvann, som ferskvannstangkvabbe[2] og noen kutlinger.[3] De eneste fiskene som har levd sammenhengende i området siden Tethyshavets tid er tannkarpene, som lever i fersk- og brakkvann rundt hele Middelhavet.[4]

De opprinnelige fiskeartene i Middelhavet stammer opprinnelig fra Nord-Atlanteren og har migrert naturlig derfra etter at Gibraltarstredet åpnet seg for 5,3 millioner år siden. Dette gjelder arter som for eksempel brisling, lysing, havabbor, rødspette og mange arter av Raja-slekten i skatefamilien (ekte skater). Disse boreale artene lever hovedsakelig i det nordvestlige Middelhavet og i Adriaterhavet.

Mer varmekjære arter stammer fra tropene og forekommer for det meste i den østlige delen av Middelhavet, det vil si i Levantin-bassenget og områder utenfor den tett befolkede kysten av de østlige middelhavslandene. Enkelte arter, som for eksempel leppefiskene junkergylt og Thalassoma pavo, havkarussen Sarpa salpa og pilskate, har vandret fra områder i den tropiske sonen i Atlanterhavet. Vanntemperaturen i Gibraltarstredet er så lav at mange fisker som kunne ha klart seg i den østre delen av Middelhavet, ikke har kunnet vandre inn.

Svartehavet og Det kaspiske hav har en rik fauna av kutlinger tilpasset et liv i fersk- og brakkvann. Noen av disse, som Knipowitschia caucasica[5] og Neogobius melanostomus[6] har vandret ut i Egeerhavet, men Middelhavet er for salt til at disse artene kan bli vanlige.

Middelhavet er også hjem til større fiskearter som er vidt utbredt i hele verden, slik som hvithai, blåhai, makrellstørje, gullmakrell (Coryphaena hippurus), losfisk og multen Mugil cephalus. Det lever rundt 70 endemiske arter i Middelhavet.[7]

Siden åpningen av Suezkanalen i 1869 har nesten 100 nye, tropiske fiskeslag vandret inn i Middelhavet fra Rødehavet, i en prosess kjent som lessepsiansk migrasjon.[8][9] Nesten ingen fisker har vandret den andre veien fra Middelhavet til Rødehavet. Middelhavsfiskene har ikke kunnet etablere seg i det artsrike indopasifiske området der alle økologiske nisjer er opptatt fra før. I det østlige Middelhavet var det derimot mange ledig nisjer som nykommerne kunne utnytte. Mange av immigrantene er også svært tilpasningsdyktige arter med en vid utbredelse nord til Japan, sør til Australia og langt ut i Stillehavet.[1]

Relieffkart som viser havbunnen i Middelhavet

Rundmunner rediger

 
Elveniøye (Lampetra fluviatilis)

Bruskfisker rediger

Helhodefisker rediger

Haier rediger

 
Bramblehai (Echinorhinus brucus)
 
Havengel (Squatina squatina)
 
Sandtigerhai (Carcharias taurus)
 
Brugde (Cetorhinus maximus)
 
Hvithai (Carcharodon carcharias)

Rokker rediger

 
Torpedo torpedo
 
Raja miraletus
 
Bølgeskate (Raja undulata)
 
Pteromylaeus bovinus

Beinfisker rediger

 
Adriatisk stør (Acipenser naccarii)

Størfisker rediger

Ålefisker rediger

 
Havål (Conger conger)
 
Murene (Muraena helena)

Piggåler rediger

 
Bonaparts piggål (Notacanthus bonaparte)

Sildefisker rediger

 
En gruppe sardiner (Sardina pilchardus) i Det liguriske hav
 
En stor gruppe ansjos (Engraulis encrasicolus) i Det liguriske hav

Maller rediger

Vassildfisker rediger

 
Laks (Salmo salar)

Laksefisker rediger

Laksesildfisker rediger

 
Flekket perlemorfisk (Argyropelecus hemigymnus) i Messinastredet
 
Hoggormfisk (Chauliodus sloani) i Messinastredet

Øglefisker rediger

 
Chlorophthalmus agassizi fanget utenfor Sardinia
 
Synodus saurus

Prikkfisker rediger

 
Lobianchia gemellarii
 
Liten lysprikkfisk (Myctophum punctatum) i Messinastredet

Sanktpetersfisker rediger

 
Sanktpetersfisk

Torskefisker rediger

 
Phycis phycis i Kroatia
 
Tretrådet tangbrosme (Gaidropsarus vulgaris)

Beryxfisker rediger

 
Sargocentron rubrum

Båndfisker rediger

 
Laksestørje (Lampris guttatus) i Italia

Marulker rediger

Slangefisker rediger

 
Ophidion barbatum utenfor kysten av Toscana

Multer rediger

 
Tynnleppet multe (Liza ramada)

Atherinomorpha rediger

 
Stor stripefisk (Atherina hepsetus) utenfor kysten av Toscana
 
Stripefisk (Atherina presbyter)

Nålefisker rediger

 
Trompetfisk (Macroramphosus scolopax)
 
Tangsnelle (Syngnathus typhle) utenfor Kroatia

Ulkefisker rediger

 
Mero (Epinephelus marginatus)
 
Pterois miles
 
Scorpaena notata utenfor Cartagena
 
Taggknurr (Trigloporus lastoviza) utenfor kysten av Kroatia

Cottidea rediger

Abborfisker rediger

 
Apogon imberbis utenfor Marseille
 
Spicara maena i Toscana
 
Svartrygget sommerfuglfisk (Chaetodon melannotus)
 
Vrakfisk (Polyprion americanus)
 
Ørnefisk (Argyrosomus regius)
 
Diplodus sargus
 
Rødpagell (Pagellus erythrinus)

Kutlinger rediger

 
Glasskutling (Aphia minuta)
 
Didogobius schlieweni
 
Kjempekutling (Gobius cobitis)
 
Gobius vittatus
 
Pomatoschistus marmoratus
 
Rødflekket kutling (Thorogobius ephippiatus)

Tangkvabber rediger

 
Øyeflekket tangkvabbe (Blennius ocellaris) i Messinastredet
 
Parablennius tentacularis

Fløyfisker rediger

 
Tripterygion tripteronotum i kroatisk farvann

Dobbeltsugere rediger

 
Lepadogaster candolii i Italia

Leppefisker rediger

 
Junkergylt (Coris julis)
 
Thalassoma pavo utenfor Kreta

Jomfrufisker rediger

Carangoidei rediger

 
Sugefisk (Remora remora)
 
Seriola dumerili
 
Gaffelmakrell (Trachinotus ovatus) avbildet nær Alonissos i Hellas

Smørfisker rediger

 
Dødt eksemplar av Stromateus fiatola

Barracudaer rediger

 
Sphyraena viridensis

Xiphioidei rediger

 
Tetrapturus belone

Makrellfisker rediger

 
Spansk makrell (Scomber colias) i Det liguriske hav

Sil- og fjesingfisker rediger

 
Dvergfjesing (Echiichthys vipera)

Flyndrefisker rediger

 
Skrubbe (Platichthys flesus)
 
Piggvar (Psetta maxima)
 
Microchirus ocellatus
 
Siganus luridus ved Kárpathos i Hellas

Acanthuroidei rediger

Fastkjevefisker rediger

 
Månefisk (Mola mola)
 
Arothron hispidus

Andre rediger

 
Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus)

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gene S. Helfman, Bruce B. Collette, Douglas E. Facey og Brian W. Bowen (2009). The Diversity of Fishes: Biology, Evolution, and Ecology (2 utg.). Wiley-Blackwell. s. 335–338. ISBN 978-1-4051-2494-2. 
  2. ^ V.C. Almada m.fl. (2009). «Phylogenetic analysis of Peri-Mediterranean blennies of the genus Salaria: molecular insights on the colonization of freshwaters». Mol. Phylogenet. Evol. 52 (2): 424–431. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2009.03.029. 
  3. ^ T. Huyse, J. Van Houdt, F.A.M. Volckaert (2004). «Paleoclimatic history and vicariant speciation in the “sand goby” group (Gobiidae, Teleostei)». Mol. Phylogenet. Evol. 32 (1): 324–336. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2003.11.007. 
  4. ^ T. Hrbek og A. Meyer (2003). «Closing of the Tethys Sea and the phylogeny of Eurasian killifishes (Cyprinodontiformes: Cyprinodontidae)». J. Evolution. Biol. 16: 17–36. ISSN 1010-061X. 
  5. ^ H. Ahnelt, P.G. Bianco og H. Schwammer (1995). «Systematics and zoogeography of Knipowitschia caucasica (Teleostei: Gobiidae) based on new records from the Aegean Anatolian area». Ichthyol. Explor. Freshwaters. 6 (1): 49–60. ISSN 0936-9902. 
  6. ^ a b Eryilmaz L. (2002) A new fish record for the Aegean Sea: round goby Neogobius melanostomus, (Pallas, 1814) (Gobiidae). Israel Journal of Zoology, 48(3): s. 251–252.
  7. ^ Kurt Fiedler: Lehrbuch der Speziellen Zoologie, Band II, Teil 2: Fische. Gustav Fischer Verlag Jena, 1991, ISBN 3-334-00339-6.
  8. ^ «Tilstand og belastninger på hav- og kystmiljøet i Middelhavet». Det europeiske miljøbyrået. 2000. Besøkt 9. april 2014. 
  9. ^ «Check-list of exotic species» (engelsk). CIESM Atlas of Exotic Fishes in the Mediterranean Sea. 2002. Besøkt 9. april 2014. 
  10. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. august 2020. Besøkt 16. august 2020. 

Litteratur rediger

  • Bent J. Muus, Jørgen G. Nielsen: Die Meeresfische Europas. In Nordsee, Ostsee und Atlantik. Franckh-Kosmos Verlag, ISBN 3440078043.
  • Matthias Bergbauer, Bernd Humberg: Was lebt im Mittelmeer? 1999, Franckh-Kosmos Verlag, ISBN 3-440-07733-0.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_fiskearter_i_Middelhavet&oldid=23630194»