Havmus (Chimaera monstrosa) er en fisk i havmusfamilien. Den kalles også havkatt, gullhå, hågylling, spelstrenghyse, levremus og levrekulp.

Havmus
Nomenklatur
Chimaera monstrosa
Linnaeus, 1758
Populærnavn
havmus[1]
(havkatt, hågylling, levremus, gullhå, spelstrenghyse)
Hører til
havmusfamilien,
helhodefisker,
bruskfisker
Økologi
Habitat: hav ned til 1000 meter
Utbredelse: øst i Atlanteren fra Vest-Afrika til Island og Nord-Norge

Beskrivelse rediger

Havmusen kan bli opptil 1,5 m lang og veie 2,5 kg. Hunnfisken blir størst. Havmusen har et stort hode og en kropp som gradvis smalner bakover til den lange og tynne halen. Fargen er brun med hvite marmoreringer og hvit buk. Øynene er store med grønn linse. Sidelinjen har forgreninger på hodet. Havmusen har en tydelig pigg i første ryggfinne som er forbundet med en giftkjertel. Brystfinnene er store og kan ligne på vinger.

 
Ventralt neseparti hos havmus.
1: Elektrosensorisk organ.
2: Brystfinne.
3: Havmusens karakteristiske tenner.
4: Nesebor.

Adferd rediger

Havmusen lever på bløtbunn fra 50 m til 1000 m. Den kan enkelte steder observeres grunnere. Den lever av forskjellige bunndyr og småfisk. Havmusen har indre befruktning og gyter i april-juni. Eggkapslene er 17 cm lange og 3 cm brede. Når ungene fødes er de omtrent 11 cm lange og ser ut akkurat som de voksne individene.

Utbredelse rediger

Havmusen finnes i Øst-Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Island og Nord-Norge, samt i de vestlige delene av Middelhavet og Skagerrak. I Norge finnes havmusen langs hele kysten. En art som finnes utenfor Sør-Afrika er muligens også havmus.[2]

Økonomisk betydning rediger

Det foregår ikke noe kommersielt fiske etter havmus. Tidligere er olje fra leveren blitt brukt som smøremiddel og som medisin mot betennelser og stikkskader.[2]

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ a b «Havmus». Havforskningsinstituttet (norsk). Besøkt 16. august 2023. 

Eksterne lenker rediger