Liste over New England Patriots-sesonger

Wikimedia-listeartikkel

New England Patriots er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Foxborough i Massachusetts. De spiller i National Football League (NFL) i divisjonen AFC East i American Football Conference (AFC). Under navnet Boston Patriots var laget et av de åtte originale lagene i American Football League (AFL) i 1960, eid av Billy Sullivan.[1] Laget ble med i NFL da de to ligaene ble slått sammen i 1970. Året etter flyttet de fra Boston til Foxborough og skiftet navn til New England Patriots.[2]

Medlemmer av Patriots i et bilde med daværende president i USA George W. Bush etter Patriots' seier i Super Bowl XXXIX i 2005

Den moderne tittelkampen i NFL, Super Bowl ble først innført i 1966-sesongen; de første fire var kamper mellom lagene som vant tittelen i AFL og NFL.[3] Etter sammenslåingen ble Super Bowl ligaens tittelkamp. Patriots nådde AFL Championship Game 1963, men slet de første årene i den sammenslåtte ligaen, med sin første tur til sluttspillet i 1976. Etter et par gode sesonger, inkludert en tur til et Super Bowl hvor de møtte Chicago Bears, hadde Patriots en rekke forferdelige sesonger mellom 1989 og 1993 hvor de kun vant 19 av 80 kamper.

Under Bill Belichicks periode som lagets hovedtrener fra 2000 til 2023 vant Patriots vunnet seks Super Bowls, ni AFC Championship Games og 16 divisjonstitler, med et seriespillresultat på 266–121.[4] Tom Brady, som var lagets quarterback fra 2000 til 2019, ble utpekt til NFL Most Valuable Player (MVP)[5][6] tre ganger, og Super Bowl Most Valuable Player fire ganger; han er en av kun fem spillere som har blitt utpekt til Super Bowl MVP mer enn én gang og den eneste som har blitt utpekt mer enn tre ganger.[7]

Patriots har vunnet seks Super Bowl-titler (XXXVI, XXXVIII, XXXIX, XLIX, LI og LIII). De har også spilt i og tapt Super Bowls XX, XXXI, XLII, XLVI og LII. I 2007-sesongen ble Patriots det eneste laget i NFLs historie til å vinne 16 kamper, og det første siden Miami Dolphins (da seriespillet bestod av 14 kamper) til å fullføre et seriespill ubeseiret.[8] Belichicks Patriots er ett av kun to lag som har vunnet tre Super Bowls på fire år (det andre var Dallas Cowboys mellom 1993 og 1996).[9]

Totalt har Patriots nådd sluttspillet 27 ganger, hvorav en av disse var før sammnslåingen. Siden sammenslåingen har de spilt i 15 AFC Championship Games, og vunnet 11 av dem.[10] I løpet av Patriots 58 år har de i seriespillet nådd 500 seiere, 391 tap og 9 uavgjort, og i sluttspillet nådd 37 seiere og 20 tap. I 2018-sesongen nådde Patritos sitt 11. Super Bowl, og slo dermed sin egen rekord for flest turer til Super Bowl.[11] Patriots hadde 19 vinnende sesonger på rad mellom 2001 og 2019, den nest lengste rekken i NFLs historie bak Dallas Cowboys’ rekord på 20.[12]

Sesonger rediger

For en oversikt over lagets historie, se New England Patriots’ historie.
AFL-mestere (1960–1969) Super Bowl-vinnere (1970–nå) Conferencevinnere Divisjonsmestre Wildcard Slått ut av sluttspillet i første runde
Sesong[a] Lag[a] Liga Conference Divisjon Resultat seriespill[a] Resultat sluttspill Utmerkelser[Key] Hovedtrener(e)
Plass S T U
Boston Patriots
1960 1960 AFL Eastern 4. 5 9 0 Lou Saban
1961 1961 AFL Eastern 2. 9 4 1 Lou Saban (2–3)
Mike Holovak (7–1–1)
1962 1962 AFL Eastern 2. 9 4 1 Mike Holovak
1963 1963 AFL Eastern 1. 7 6 1 Vant i divisjonsrunden (at Bills) 26–8
Tapte AFL Championship (at Chargers) 10–51
1964 1964 AFL Eastern 2. 10 3 1 Gino Cappelletti (MVP)[13]
1965 1965 AFL Eastern 3. 4 8 2
1966 1966 AFL Eastern 2. 8 4 2 Jim Nance (MVP)[14]
1967 1967 AFL Eastern 5. 3 10 1
1968 1968 AFL Eastern 4. 4 10 0
1969 1969 AFL Eastern 3. 4 10 0 Clive Rush
1970 1970 NFL AFC East 5. 2 12 0 Clive Rush (1–6)
John Mazur (1–6)
New England Patriots
1971 1971 NFL AFC East 3. 6 8 0 John Mazur
1972 1972 NFL AFC East 5. 3 11 0 John Mazur (2–7)
Phil Bengtson (1–4)
1973 1973 NFL AFC East 3. 5 9 0 Chuck Fairbanks
1974 1974 NFL AFC East 3. 7 7 0[b]
1975 1975 NFL AFC East 5. 3 11 0
1976 1976 NFL AFC East 2.[c] 11 3 0 Tapte i divisjonsrunden (at Raiders) 21–24 Mike Haynes (DROY)[15]
1977 1977 NFL AFC East 3. 9 5 0
1978[d] 1978 NFL AFC East 1.[e] 11 5 0 Tapte i divisjonsrunden (Oilers) 14–31[16]
1979 1979 NFL AFC East 2. 9 7 0 Ron Erhardt
1980 1980 NFL AFC East 2. 10 6 0
1981 1981 NFL AFC East 5. 2 14 0
1982 1982 NFL AFC [f] 7th 5 4 0 Tapte i første runde (at Dolphins) 13–28 Ron Meyer
1983 1983 NFL AFC East 2. 8 8 0
1984 1984 NFL AFC East 2. 9 7 0 Ron Meyer (5–3)
Raymond Berry (4–4)
1985 1985 NFL AFC East 3. 11 5 0 Vant i wildcardrunden (at Jets) 26–14
Vant i divisjonsrunden (at Raiders) 27–20
Vant i AFC Championship (at Dolphins) 31–14
Tapte i Super Bowl XX (mot Bears) 10–46
Raymond Berry
1986 1986 NFL AFC East 1. 11 5 0 Tapte i divisjonsrunden (at Broncos) 17–22
1987[g] 1987 NFL AFC East 2. 8 7 0
1988 1988 NFL AFC East 3. 9 7 0 John Stephens (OROY)[17]
1989 1989 NFL AFC East 4. 5 11 0
1990 1990 NFL AFC East 5. 1 15 0 Rod Rust
1991 1991 NFL AFC East 4. 6 10 0 Leonard Russell (OROY)[18] Dick MacPherson
1992 1992 NFL AFC East 5. 2 14 0
1993 1993 NFL AFC East 4. 5 11 0 Bill Parcells
1994 1994 NFL AFC East 2.[h] 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (at Browns) 13–20 Bill Parcells (COY)[19]
1995 1995 NFL AFC East 4. 6 10 0 Curtis Martin (OROY)[20]
1996 1996 NFL AFC East 1. 11 5 0 Vant i divisjonsrunden (Steelers) 28–3
Vant i AFC Championship (Jaguars) 20–6
Tapte i Super Bowl XXXI (mot Packers) 21–35
1997 1997 NFL AFC East 1. 10 6 0 Vant i wildcardrunden (Dolphins) 17–3
Tapte i divisjonsrunden (at Steelers) 6–7
Pete Carroll
1998 1998 NFL AFC East 4. 9 7 0 Tapte i wildcardrunden (at Jaguars) 10–25
1999 1999 NFL AFC East 5. 8 8 0
2000 2000 NFL AFC East 5. 5 11 0 Bill Belichick
2001 2001 NFL AFC East 1.[i] 11 5 0 Vant i divisjonsrunden (Raiders) 16–13 (OT)
Vant i AFC Championship (at Steelers) 24–17
Won Super Bowl XXXVI (1) (mot Rams) 20–17
Tom Brady (SB MVP)[21]
2002 2002 NFL AFC East 2.[j] 9 7 0
2003 2003 NFL AFC East 1. 14 2 0 Vant i divisjonsrunden (Titans) 17–14
Vant i AFC Championship (Colts) 24–14
Won Super Bowl XXXVIII (2) (mot Panthers) 32–29
Tom Brady (SB MVP)[22]
Bill Belichick (COY)[23]
2004 2004 NFL AFC East 1. 14 2 0 Vant i divisjonsrunden (Colts) 20–3
Vant i AFC Championship (at Steelers) 41–27
Won Super Bowl XXXIX (3) (mot Eagles) 24–21
Deion Branch (SB MVP)[24]
2005 2005 NFL AFC East 1. 10 6 0 Vant i wildcardrunden (Jaguars) 28–3
Tapte i divisjonsrunden (at Broncos) 13–27
Tedy Bruschi (CBPOY)[25]
2006 2006 NFL AFC East 1. 12 4 0 Vant i wildcardrunden (Jets) 37–16
Vant i divisjonsrunden (at Chargers) 24–21
Tapte i AFC Championship (at Colts) 34–38
2007 2007 NFL AFC East 1. 16 0 0 Vant i divisjonsrunden (Jaguars) 31–20
Vant i AFC Championship (Chargers) 21–12
Tapte i Super Bowl XLII (mot Giants) 14–17
Tom Brady (MVP, OPOY)[5][26]
Bill Belichick (COY)[23]
2008 2008 NFL AFC East 2.[k] 11 5 0 Jerod Mayo (DROY)[27]
2009 2009 NFL AFC East 1. 10 6 0 Tapte i wildcardrunden (Ravens) 14–33 Tom Brady (CBPOY)[28]
2010 2010 NFL AFC East 1. 14 2 0 Tapte i divisjonsrunden (Jets) 21–28 Tom Brady (MVP, OPOY)[6][29]
Bill Belichick (COY)[23]
2011 2011 NFL AFC East 1. 13 3 0 Vant i divisjonsrunden (Broncos) 45–10
Vant i AFC Championship (Ravens) 23–20
Tapte i Super Bowl XLVI (mot Giants) 17–21
2012 2012 NFL AFC East 1. 12 4 0 Vant i divisjonsrunden (Texans) 41–28
Tapte i AFC Championship (Ravens) 13–28
2013 2013 NFL AFC East 1. 12 4 0 Vant i divisjonsrunden (Colts) 43–22
Tapte i AFC Championship (at Broncos) 16–26
2014 2014 NFL AFC East 1. 12 4 0 Vant i divisjonsrunden (Ravens) 35–31
Vant i AFC Championship (Colts) 45–7
Vant Super Bowl XLIX (4) (mot Seahawks) 28–24
Rob Gronkowski (CBPOY)
Tom Brady (SB MVP)[30]
2015 2015 NFL AFC East 1. 12 4 0 Vant i divisjonsrunden (Chiefs) 27–20
Tapte i AFC Championship (at Broncos) 18–20
2016 2016 NFL AFC East 1. 14 2 0 Vant i divisjonsrunden (Texans) 34–16
Vant i AFC Championship (Steelers) 36–17
Won Super Bowl LI (5) (mot Falcons) 34–28 (OT)
Tom Brady (SB MVP)
2017 2017 NFL AFC East 1. 13 3 0 Vant i divisjonsrunden (Titans) 35–14
Vant i AFC Championship (Jaguars) 24–20
Tapte i Super Bowl LII (mot Eagles) 33–41
Tom Brady (MVP)
2018 2018 NFL AFC East 1. 11 5 0 Vant i divisjonsrunden (Chargers) 41–28
Vant i AFC Championship (at Chiefs) 37–31 (OT)
Vant Super Bowl LIII (6) (mot Rams) 13–3
Julian Edelman (SB MVP)
2019 2019 NFL AFC East 1. 12 4 0 Tapte i wildcardrunden (Titans) 13–20 Stephon Gilmore (DPOY)
2020 2020 NFL AFC East 3. 7 9 0
2021 2021 NFL AFC East 2. 10 7 0 Tapte i wildcardrunden (at Bills) 17–47
2022 2022 NFL AFC East 3. 8 9 0
2023 2023 NFL AFC East 4. 4 13 0
Totaler 541 433 9 Resultat i seriespill (1960–2023)
37 22 0 Resultat i sluttspill (1960–2023)
578 455 9 Resultat i serie- og sluttspill kombinert (1960–2023)
 
Tom Brady har blitt utpekt til NFLs MVP tre ganger, og Super Bowl MVP fire ganger med Patriots
Nøkkel for UtmerkelserKey 
ASG MVP American Football League All-Star Game Most Valuable Player Award
CBPOY National Football League Comeback Player of the Year Award
DROY National Football League Defensive Rookie of the Year Award
OROY National Football League Offensive Rookie of the Year Award
COY National Football League Coach of the Year Award
OPOY National Football League Offensive Player of the Year Award
DPOY National Football League Defensive Player of the Year Award
MVP National Football League Most Valuable Player Award
SB MVP Super Bowl Most Valuable Player Award

Noter rediger

  • a Kolonnen for sesong lenker til artikkelen for ligaens sesong (AFL for 1960–1969; NFL for 1970–nå). Kolonnen for lag lenker til en lagets sesongartikkel for gjeldende år. Resultatene i plassering, seier, tap og uavgjort viser kun til lagets resultater i seriespillet og ikke sluttspill. For kombinert resultat se bunnen av tabellen.
  • b Fra 1974 begynte NFL å spille 15 minutter med overtid dersom en kamp i seriespillet endte uavgjort. Uavgjort har siden blitt sjeldnere.[31]
  • c Patriots og Baltimore Colts avsluttet seriespillet uavgjort. Colts hadde bedre resultat mot divisjonsmotstandere enn New England (7–1 mot Patriots' 6–2).[32]
  • d NFL utvidet seriespillet fra 14 til 16 kamper i 1978.[33]
  • e Patriots og Miami Dolphins avsluttet 1978-sesongen med samme resultat. Patriots ble utpekt til divisjonsmestre basert på bedre resultat mot divisjonsmotstandere (6–2 mot Dolphins' 5–3).[32]
  • f 1982-sesongen var forkortet til ni kamper på grunn av en spillerstreik. Divisjonsresultater ble ignorert for sluttspillet, og de åtte beste lagene per conference ble seedet basert på resultat i seriespillet.[34]
  • g 1987-sesongen var forkortet til 15 kamper på grunn av en spillerstreik.[35]
  • h Patriots og Dolphins avsluttet 1994-seosngen uavgjort. ETtersom at Dolphins slo Patriots to ganger i seriespillet ble de utpekt til divisjonsmestre, og Patriots ble et wildcard-lag.[36]
  • i Patriots og Dolphins avsluttet 2001-sesongen uavgjort. Patriots ble utpekt til divisjonsmestre på grunn av bedre resultat mot divisjonsmotstandere (6–2 mot Dolphins' 5–3).[37]
  • j Patriots, Dolphins og New York Jets avsluttet seriespillet 9–7 i 2002. Jets ble tildelt divisjonstittelen for best resultat mot felles motstandere. Verken Patriots eller Dolphins kvalifiserte seg til sluttspillet.[38]
  • k Patriots, Dolphins og Baltimore Ravens (AFC North) avsluttet 2008-sesongen uavgjort 11–5. Ettersom at Dolphins og Ravens begge gikk 8–4 innad AFC, og Patriots gikk 7–5 i AFC, ble Dolphins tildelt divisjonstittelen i AFC East og Ravens ble et wildcard-lag. Patriots kvalifiserte seg ikke til sluttspillet.[39]
  • l År viser her til sesongåret. Sluttspillkamper spilles vanligvis i januar og februar året etter.

Videre informasjon rediger

Referanser rediger

  1. ^ Litsky, Billy (24. februar 1998). «Billy Sullivan, 86, Founder Of Football Patriots, Dies». The New York Times (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 16. november 2020. 
  2. ^ Shaughnessy, Dan (12. september 2009). «Boston: Home of the Patriots once again». The Boston Globe (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 16. november 2020. 
  3. ^ Cross, B. Duane (22. januar 2001). «The AFL: A Football Legacy» (engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 16. november 2020 – via Remember the AFL. 
  4. ^ «Bill Belichick Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. november 2020. 
  5. ^ a b «Brady romps to MVP after record i NFL-sesongen». Toronto Star (engelsk). Torstar. 6. januar 2008. Besøkt 21. november 2020. 
  6. ^ a b Farmer, Sam (6. februar 2011). «Patriots' Tom Brady selected NFL MVP». The Los Angeles Times (engelsk). Tribune Company. Arkivert fra originalen 25. april 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  7. ^ «Super Bowl History». NFL.com. Arkivert fra originalen 23. februar 2011. 
  8. ^ «Patriots Beat Giants 38–35 to Become First Undefeated NFL Team in 35 Years» (engelsk). FOX News. 30. desember 2007. Besøkt 16. november 2020. 
  9. ^ «Patriots Win Third Super Bowl in Four Years» (engelsk). FOX News. 7. februar 2005. Besøkt 16. november 2020. 
  10. ^ «2006 NFL Standings, Team & Offensive Statistics». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. november 2020. 
  11. ^ «Super Bowl Standings». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. november 2020. 
  12. ^ Sullivan, Jeff (12. januar 2021). «Patriots Stumble Keeps Cowboys Record Intact». DallasCowboys.com (engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  13. ^ Marrapese-Burrell, Nancy (1. februar 2008). «Booth took him along for ride». The Boston Globe (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 21. november 2020. 
  14. ^ Manza Young, Shalise (10. juni 2009). «Patriots journal: Nance elected to Patriots Hall of Fame». The Providence Journal (engelsk). A. H. Belo Corporation. Arkivert fra originalen 28. juni 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  15. ^ «Pats' Haynes Defensive Rookie». The Ledger (engelsk). Lakeland, Florida: The New York Times Company. 29. desember 1976. Besøkt 21. november 2020. 
  16. ^ Chuck Fairbanks var suspendert i seriespillet siste kamp i 1978. Hank Bullough og Ron Erhardt tok over som trenere for kampen. Han var tilbake i sluttspillet og tapte i første runde.
  17. ^ Mascaro, Chris (3. september 2009). «Former Pats RB killed». Newsday (engelsk). Melville, New York: Cablevision. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  18. ^ «Leonard Russell, Mark Croel named top rookies of the year». The Vindicator (engelsk). Youngstown, Ohio: Vindicator Printing Company. 27. desember 1991. s. C4. Besøkt 21. november 2020. 
  19. ^ Wilner, Barry (30. desember 1994). «Parcels Coach of Year». The Daily Gazette (engelsk). Schenectady, New York: The Daily Gazette Company. s. C1. Besøkt 21. november 2020. 
  20. ^ «Martin Gets Rookie Prize». The Victoria Advocate (engelsk). Victoria, Texas: Victoria Advocate ublishing Company. 29. desember 1995. Besøkt 21. november 2020. 
  21. ^ Murphy, Mark (4. februar 2002). «Super Bowl XXXVI; Bledsoe Classy Til End». Boston Herald. Herald Media Inc. s. 88. 
  22. ^ Farinella, Mark (3. februar 2004). «MVP Brady on the go». The Sun Chronicle (engelsk). Attleboro, Massachusetts: United Communications Corporation. Besøkt 22. november 2020. 
  23. ^ a b c «Belichick wins 3. Coach of Year honor». WBUR.org (engelsk). 3. februar 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  24. ^ Cobb, Mike (7. februar 2005). «Branch Catches MVP Honor». The Ledger (engelsk). Lakeland, Florida: The New York Times Company. Arkivert fra originalen 17. juli 2011. 
  25. ^ Greenburg, Alan (6. januar 2006). «Surprising Comeback: Bruschi shares with Smith». Hartford Courant. Hartford, Connecticut: Tribune Company. s. C4. 
  26. ^ «Tom Brady adds AP Offensive Player of Year to MVP». KXMB-TV (engelsk). Bismarck, North Dakota: Reiten Television, Inc. 8. januar 2008. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. 
  27. ^ «Mayo is AP's top defensive rookie». ESPN.com (engelsk). The Walt Disney Company. 1. januar 2009. Besøkt 21. november 2020. 
  28. ^ Kilgore, Adam (6. januar 2010). «Brady Wins Comeback Player of the Year». The Boston Globe (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 21. november 2020. 
  29. ^ Young, Shalise Manza (1. februar 2011). «Brady Wins AP Offensive Player of Year». The Boston Globe (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 21. november 2020. 
  30. ^ Patra, Kevin (1. februar 2015). «Tom Brady wins Super Bowl XLIX MVP award». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  31. ^ 2002 National Football League Record & Fact Book, s. 394–395.
  32. ^ a b 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 293.
  33. ^ Pasquarelli, Len (18. mai 2009). «Schedule expansion gaining momentum». ESPN.com (engelsk). The Walt Disney Company. Besøkt 22. november 2020. 
  34. ^ 2002 National Football League Record & Fact Book, s. 413.
  35. ^ 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 291.
  36. ^ 2000 National Football League Record & Fact Book, s. 289.
  37. ^ 2002 National Football League Record & Fact Book, s. 404.
  38. ^ Golen, Jimmy (30. desember 2002). «New England 27, Miami 24, OT» (engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 22. november 2020. 
  39. ^ Gosselin, Rick (29. desember 2008). «Even without Patriots, AFC looks dominant in playoffs». Denton Record-Chronicle (engelsk). Denton, Texas: A. H. Belo Corporation. Arkivert fra originalen 9. juli 2011. Besøkt 22. november 2020.