John Morton (kardinal)
John Morton (født rundt 1420 i Dorsetshire i England, død 15. september 1500 i Knowle i Kent) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Canterbury i England fra 1486. Før det hadde han blant annet vært biskop av Ely. Han ble kreert til kardinal den 20. september 1493 av pave Alexander VI.
| John Morton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1420[1][2][3] Milborne St Andrew | ||
| Død | 15. sep. 1500[1][2][3][4] Knole House | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Balliol College | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Det anses sannsynlig at han var den egentlige bakmann for History of Richard III, et verk som vanligvis tilskrives Thomas More som hadde vært pasje i hans hushold og var den som oversatte verket til engelsk.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Morton studerte rettslære og teologi ved Balliol College i Oxford og ble så presteviet.
Erkebiskop av Canterbury rediger
Morton ble erkebiskop av Canterbury i 1486 etter å ha vært biskop av Ely. Han var en uforsonlig motstander av Rikard III og anses som den fremste kilden til Tudorpropagandaen mot den forutgående kongen, deriblant historiene om at Rikard skulle ha myrdet brorsønnene prinsene i Tower, broren George, hertug av Clarence, ektemakens første mann Edvard av Westminster, Henrik VI, William Hastings og at han skulle ha tvunget Anne Neville til å gifte seg med ham og planlagt å gifte seg med sin brordatter Elizabeth av York (innen Anne Nevilles død, og kanskje også at han skulle ha myrdet henne for å muliggjøre dette), anklaget sin mor for ekteskapsbrudd og anklaget Jane Shore og Elizabeth Woodville for hekseri, samt om at Rikard selv skulle ha vært illegitim.
Alle dessa historier forekommer for første gangen i hans pasje Thomas Mores The History of King Richard III som ble basert på Mortons redegjørelse (selv om historikerne er uenige om More omskrev det eller om han kopierte Mortons håndskrift, de fleste heller mot at stilen er Mores) eller fra noen som hadde hørt det fra Morton.
John Morton huskes for Mortons gaffel (hvis to spett - resonnementer - var at de som tidligere hadde betalt lite i skatt kunne derfor betale mer, og de som hadde betalt meget kunne åpenbart ha råd til å betale enda mer) som var en metode for å få adelen til å betale de økte skattene.
Kardinal rediger
I 1493 ble han kreert til kardinalprest med tittel til kirken St. Anastasia i Rome av pave Alexander VI.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Henry Beaufort (1374-1447)
- Kardinal Thomas Bourchier (1404-1486) * bispeviet 1435
- Erkebiskop John Morton (ca 1420-1500) *1479[5]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 16368100, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som John Morton (cardinal), SNAC Ark-ID w6wx00qm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID morton, besøkt 7. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ morton, lest 15. november 2021
Litteratur rediger
- (de) Ronny Baier: «Morton, John» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 843–852.
- Christopher Harper-Bill: Morton, John (d. 1500). In: Dictionary of National Biography. Oxford University Press, Oxford [u.a.] 2004 (gesehen am 26. Februar 2012).
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: William Gray |
Biskop av Ely |
Etterfølger: John Alcock |
| Forgjenger: Thomas Bourchier |
Erkebiskop av Canterbury |
Etterfølger: Henry Deane |
| Forgjenger: John Alcock |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Henry Deane |