Henry Beaufort
Henry Beaufort (født ca. 1374 på Château de Beaufort i Anjou, død 11. april 1447 i Winchester) var en av Den katolske kirkes kardinaler og rikskansler i England i tre perioder.
| Henry Beaufort | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1375 Beaufort-en-Vallée | ||
| Død | 11. apr. 1447[1][2] Winchester | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Oxford | ||
| Partner(e) | Alice FitzAlan | ||
| Far | John av Gaunt[3][4] | ||
| Mor | Katherine Swynford[3][4] | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Katarina av Lancaster
Philippa av Lancaster Elizabeth av Lancaster Joan Beaufort, grevinne av Westmorland[3] Henrik IV av England Thomas Swynford John Beaufort, 1. jarl av Somerset[3] Thomas Beaufort[3] | ||
| Barn | Joan Beaufort[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Winchesterkatedralen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var andre sønn av John av Gaunt og hans elskerinne, senere hustru, Katherine Swynford. Han ble født i Anjou omkring 1374, et område da under engelsk styre, og ble utdannet med tanke på en kirkelig karriere. I 1397 erklærte parlamentet Henry og hans tre brødre for ektefødte, etter at foreldrene hadde giftet seg, men de fikk ikke arverett til tronen.[5][6][7]
Biskop rediger
I 1398 ble han biskop av Lincoln.
Henry Beauforts halvbror Henry Bolingbroke avsatte Rikard II og ble kronet som Henrik IV i 1399. I 1403 utnevnte han Beaufort til rikskansler. Allerede neste år sa han fra seg den stillingen da han ble biskop av Winchester; han ble sittende til 1405.
Fra 1411 til 1413 var Beaufort i unåde hos kongen fordi han hadde stått på Harry of Monmouth side i en politisk konflikt mellom kongen og fyrsten av Wales.[8]
Fra 1410 hadde prinsen sammen med Henry og Thomas Beaufort hatt nesten full kontroll i riket. Da Henrik IV døde og prinsen ble kronet som Henrik V, ble Beaufort igjen utnevnt til rikskansler. Han frasa seg igjen stillingen i 1417.
Pave Martin V ønsket å utnevne Beaufort til kardinal, men Henrik V nektet ham å akseptere utnevnelsen.[8] I 1422 døde Henrik V, kort tid etter at han hadde blitt arving til den franske tronen ved å gifte seg med den franske kongens datter. Deres sønn ble kronet som Henrik VI.
Beaufort var en av flere regenter, og i 1424 ble han for tredje gang rikskansler, men i 1426 måtte han gå av på grunn av disputter med kongens andre onkler.[8]
Kardinal rediger
Han ble tilslutt utnevnt til kardinal, og i 1427 ble han pavelig legat for Tyskland, Ungarn og Böhmen. Han fortsatte å være aktiv i engelsk politikk i mange år, og klarte alltid å komme seg ut av fellene de andre, mektige rådgiverne rundt kongen la for ham.[8]
Han døde 11. april 1447, og ble gravlagt i Winchesterkatedralen.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Beaufort, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 22420, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cokayne Complete Peerage Volume XII pp. 40–41
- ^ Schofield, Nicholas; Skinner, Gerald (2007). The English Cardinals. Oxford, UK: Family Publications. s. 60. ISBN 978-1-871217-65-0.
- ^ Williams, David (1996). British Royalty. London, UK: Cassell. s. 240–41. ISBN 0-304-34933-X.
- ^ a b c d «Biografi på Britannia.com». Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 4. januar 2017.
Litteratur rediger
- Radford, Lewis Bostock (1908). Henry Beaufort, bishop, chancellor, cardinal (engelsk).
- N.N. «Henry Beaufort (1374-1447)» (engelsk). Britannia.com. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 4. januar 2017.
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: ? |
Biskop av Lincoln |
Etterfølger: ? |
| Forgjenger: ? |
Biskop av Winchester |
Etterfølger: ? |
| Forgjenger: Edmund Stafford |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Thomas Langley |
| Forgjenger: Thomas Arundel |
Rikskansler i England |
Etterfølger: Thomas Langley |
| Forgjenger: Thomas Langley |
Rikskansler i England |
Etterfølger: John Kemp |