Hypothalamus

del av mellomhjernen (diencefalon)

Hypothalamus (av gr. ὑποθαλαμος hypo (under) og thalamos (kammer), i betydningen «under thalamus») er hos pattedyr en del av diencefalon (mellomhjernen) som er lokalisert under thalamus. Den består av en rekke nokså diffust avgrensede grupper av nerveceller som ligger i området rundt den dypeste delen av tredje hjerneventrikkel og utgjør den største delen av den ventrale regionen av diencephalon. Hypothalamus har som funksjon å regulere kroppens metabolisme og andre autonome (ikke viljestyrte) aktiviteter.[1]

Hypothalamus
3D-representasjon av hypothalamus i den menneskelige hjernen.
Latinhypothalamus
MeSHD007031
TA98A14.1.08.401
TA25714
FMA62008

Hypothalamus forbinder nervesystemet til det endokrine system gjennom syntese og sekresjon av nevrohormoner (såkalte releasing hormones) som behøves til kontroll av sekresjonen av hormoner fra adenohypofysen (hypofysens forlapp) — blant dem gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Nevronene som utskiller GnRH er knyttet til det limbiske system, som er primært involvert i kontrollen av følelser og seksuell adferd. Hypothalamus regulerer også kroppstemperatur, appetitt, tørste og sirkadiske sykler. Siden hypothalamus tar seg av mange av de automatiske prosessene i kroppen omtales den som «kroppens autopilot». Stamceller i hypothalamus frigjør dessuten mikro-RNA, som regulerer uttrykket av aldersrelaterte gener. Disse stamcellene forsvinner gradvis med alderen og kan påvises gjennom markørproteinene Sox2 og Bmi-1. Mengden av disse proteinene avtar med økende alder.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Jansen, Jan. (2018, 26. juli). Hypothalamus. I Store medisinske leksikon. Hentet 28. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/hypothalamus.
  2. ^ Ruth Halsne (2017) Hypothalamus styrer aldringsprosessen. Tidsskr Nor Legeforen 2017 doi: 10.4045/tidsskr.17.0797

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger