Kroppstemperaturen hos mennesket er normalt rundt 37 ℃. Mennesket kan holde den temmelig stabil til tross for betydelige endringer i temperaturen i omgivelsene. Det er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt. Altfor høy eller altfor lav temperatur kan likevel være direkte skadelig for kroppen. Når vi blir syke øker temperaturen.

Regulering rediger

Kroppstemperaturen styres av et senter i hjernen som fungerer som en fininnstilt termostat. Det viktigste den gjør for at kroppen skal holde temperaturen normal, er kanskje å få mennesket til å føle at det fryser når det er kaldt, slik at mennesket kler på seg, og føle varmen når det er varmt, slik at mennesket kler av seg. Men kroppen har også andre måter å regulere varmetapet og varmeproduksjonen på. Dette styres også av «termostaten» i hjernen.

Huden spiller en viktig rolle i temperaturreguleringen, sammen med blodet. Når blodet strømmer gjennom muskler og de indre organer, varmes det opp. Når blodet strømmer gjennom huden, kjøles det ned igjen. Huden kan nemlig tape varme til omgivelsene på mange forskjellige måter. Jo mer blod som strømmer gjennom huden, desto større er varmetapet.

Når det er kaldt, må varmetapet begrenses. Da bør lite blod strømme gjennom huden. Derfor trekker ringformede snøremuskler i blodårene i huden seg sammen og reduserer blodtilførselen til huden. Fettet i underhuden virker som isolasjon. I tillegg strammes små muskler som er festet til dunhårene, slik at de reiser seg. Dette kalles gjerne gåsehud. Håret reiser seg når det er kaldt, for å lage et stabilt, isolerende luftlag rundt kroppen. Dette er viktig hos dyr med pels. Menneskene har så lite hår på kroppen at det bare er på hodet at håret har betydning som beskyttelse mot kulde.

Hvis kroppen taper mer varme enn den produserer, må den øke varmeproduksjonen. Kroppen har liten mulighet til å øke forbrenningen, og dermed varmeproduksjonen, i hvile. Derimot kan den øke aktiviteten. Da øker også varmeproduksjonen. Mennesket kan for eksempel bevege seg, slå floke eller bruke musklene på annen måte. Dessuten kan «termostaten» i hjernen sette i gang raske, små bevegelser i skjelettmusklene. Dette kalles skjelving. Skjelvingen øker kroppens varmeproduksjon mange ganger i løpet av kort tid. Den er ikke viljestyrt.

Når det er varmt rundt kroppen, må den sørge for at kroppstemperaturen holdes i balanse, ved å tape nok varme til omgivelsene. Da slappes musklene rundt blodårene i huden av, slik at blodtilførselen øker. Dermed kan mye varme passere fra blodet ut gjennom huden. Dunhårene ligger inntil huden, slik at det ikke skal bli noe isolerende luftlag. Når luft som varmes opp av huden, raskt skiftes ut (for eksempel når det blåser), kan varmetapet bli stort. Svetteproduksjonen øker i varmen. Når vannet i svetten fordamper, avkjøles huden mer effektivt, og mennesket taper mer varme.

Kroppen klarer å holde kroppstemperaturen i balanse hos en person uten klær, selv om lufttemperaturen varierer fra 15 til 55 grader, så lenge luften er tørr.