Heinrich Albertz (født 22. januar 1915 i Breslau i Tyskland, død 18. mai 1993 i Bremen) var en tysk evangelisk luthersk prest og politiker (SPD), som var regjerende borgermester i Vest-Berlin mellom 1966 og 1967.

Heinrich Albertz
Født22. jan. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wrocław[5][6]
Død18. mai 1993[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Bremen[6]
BeskjeftigelseTeolog, politiker, pastor Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Niedersachsens landdag (1947–1955)
  • Borgermesteren av Berlin (1966–1967)
  • medlem av Berlins Abgeordnetenhaus (1963–1970)
  • Senator of the Interior of Berlin (1961–1963)
  • Senator of the Interior of Berlin (1965–1966)
  • Senator of Berlin (1963–1965) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wrocław[6]
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg[6]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin[6]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1946–)[6]
NasjonalitetTyskland
Medlem avBekjennelseskirken
UtmerkelserMarie Juchacz-plaketten (1969)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1967)
Ernst-Reuter-Plakette (1990)
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1975)
Kultur- und Friedenspreis der Villa Ichon (1988)

Heinrich Albertz til venstre, Heinrich Lübke til høyre.

Liv og virke rediger

Bakgrunn, tidlig virke rediger

Heinrich Albertz var sønn av hoffpredikanten Hugo Albertz og hans andre hustru Elisabeth (født Meinhof). Hans halvbror Martin ble aktiv i motstandbevegelsen mot nazismen.

Etter studier i teologi ved universitetene i Breslau, Halle og Berlin ble Albertz medlem av Bekennende Kirche. Han holdt også kontakt med det forbudte tyske sosialdemokratiske parti. Han ble pågrepet flere ganger under det tredje rike og ble innkalt til Wehrmacht i 1941.

Etter andre verdenskrigs avslutning kom han til Celle i den britiske okkupasjonssektoren vest i Tyskland, og engasjerte seg i flyktningespørsmål og integrasjon.[trenger referanse]

Politiker rediger

I 1946 ble han medlem av SPD. I første til tredje valgperiode var han medlem av Landdagen i Niedersachsen, fra 20. april 1947 til 14. september 1955.

Han kom raskt til å tilhøre den indre krets om den regjerende borgermester Willy Brandt.[trenger referanse] I 1961 ble han innenrikssenator og i 1963 viseborgermester og senator for politi, sikkerhet og orden i Vest-Berlin. I 1966 ble han valgt til borgermester. Han måtte gå av i 1967 som følge av studenturolighetene i forbindelse med sjahen av Irans besøk i byen 2. juni 1967, da en av de protesterende, den 28-årige Benno Ohnesorg, ble drept av politiet.

Albertz hadde før dette sikret SPD en stor fremgang.[trenger referanse] Partiet fikk 56,9% av stemmene ved valget i 1967. Albertz forlot Berlins parlament i 1970 og fungerte deretter som prest i Zehlendorf i Vest-Berlin (1970–1979).

Pastor, aktivist rediger

Albertz var en kristen pasifist og var motstander av produksjon av atomvåpen og mot deres utplassering på tysk jord.[7]

I 1975 meldte han seg da som frivillig gissel i samband med kidnappingen av politikeren Peter Lorenz. Han fulgte med på flyet til Aden som frigitte fanger ble sendt ut av landet med.

I 1980-årene engasjerte han seg i fredsbevegelsen og deltok i en rekke demonstrasjoner mot NATOs dobbeltvedtak.

Verker rediger

  • Am Ende des Weges: Nachdenken über das Alter. Kindler, München 1989, ISBN 3-463-40115-0
  • Blumen für Stukenbrock: Biographisches. Rowohlt, Reinbek 1989, ISBN 3-499-17772-2
  • Dagegen gelebt: von den Schwierigkeiten, ein politischer Christ zu sein, Gespräche mit Gerhard Rein. Rowohlt, Reinbek 1976, ISBN 3-499-14001-2
  • (Hrsg.) Christen in der Demokratie (zusammen mit Joachim Thomsen) Zum 65. Geburtstag von Joachim Ziegenrücker. Wuppertal 1978, ISBN 3-87294-129-1
  • (Hrsg.) Die Zehn Gebote. Eine Reihe mit Gedanken und Texten. (Hrsg. Wolfgang Erk und Jo Krummacher), 12 Bände. Stuttgart 1985 ff.
  • Miserere nobis: eine politische Messe. Knaur, München 1989, ISBN 3-426-04031-X
  • Der Wind hat sich gedreht: Gedanken über uns Deutsche. Knaur, München 1993, ISBN 3-426-80002-0
  • Die Reise: Vier Tage und siebzig Jahre. Droemer Knaur, München 1987, ISBN 3-426-02362-8: Ein ungewöhnlicher autobiographischer Bericht über eine Reise in die Vergangenheit

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7687[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12207996t[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 57[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Davis, Belinda; Mausbach, Wilfried; Klimke, Martin; MacDougall, Carla (Mars 2010). Changing the World, Changing Oneself: Political Protest and Collective Identities in West Germany and the U.S. In the 1960s and 1970s. ISBN 978-1-84545-808-9. 

Litteratur rediger

  • Reinhard Henkys (Hrsg.): Und niemandem untertan. Heinrich Albertz zum 70. Geburtstag. Rowohlt-Verlag, Reinbek 1985.
  • Barbara Simon: Abgeordnete in Niedersachsen 1946–1994. Biographisches Handbuch. Hrsg. vom Präsidenten des Niedersächsischen Landtages. Niedersächsischer Landtag, Hannover 1996, S. 18.
  • Jacques Schuster: Heinrich Albertz – Der Mann, der mehrere Leben lebte. Eine Biographie. Fest, Berlin 1997, ISBN 3-8286-0015-8.
  • Reinhard Rohde: Heinrich Albertz und Erich Schellhaus: Zwei Flüchtlingspolitiker der ersten Stunde. In: Rainer Schulze (Hrsg. zusammen mit Reinhard Rohde und Rainer Voss): Zwischen Heimat und Zuhause. Deutsche Flüchtlinge und Vertriebene in (West-)Deutschland 1945–2000. secolo, Osnabrück 2001, ISBN 3-929979-62-4, S. 126–140.
  • Peter Erf, Bärbel Helwig: Für die Sozialdemokratie … waren die Vertriebenen ziemlich unheimliche dahergelaufene Leute. Gespräch mit Heinrich Albertz. Berlin 1979. In: Um-Brüche. Celler Lebensgeschichten. celler hefte 5–6. Schriftenreihe der RWLE Möller Stiftung (Redaktion: Reinhard Rohde). Celle, S. 75–88.
  • Werner Breunig, Andreas Herbst: Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946–1963 (= Schriftenreihe des Landesarchivs Berlin. Bd. 14). Landesarchiv Berlin, Berlin 2011, ISBN 978-3-9803303-4-3, S. 57.
  • (de) Peter Noss: «Albertz, Heinrich Ernst Friedrich» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 44–61.