1993
år
1993
MCMXCIII
MCMXCIII
◄ ·
19. århundre
◄ 20. århundre ►
21. århundre ·
►
◄ ·
1970-årene ·
1980-årene
◄ 1990-årene ►
2000-årene ·
2010-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1988 ·
1989 ·
1990 ·
1991 ·
1992
◄ 1993 ►
1994 ·
1995 ·
1996 ·
1997 ·
1998 ·
► ·
►►
| Begivenheter i 1993 |
|---|
| Dødsfall – Fødsler |
| Emner |
| Arkeologi | Film | Filosofi | Kunst |
| Litteratur | Musikk | Politikk | Vitenskap |
| Ledere |
| Statsledere |
1993 (MCMXCIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| Gregoriansk kalender | 1993 MCMXCIII |
| Ab urbe condita | 2746 |
| Armensk kalender | 1442 ԹՎ ՌՆԽԲ |
| Kinesisk kalender | 壬申年 (Vann Ape) 4689 eller 4629 — til — 癸酉年 (Vann Hane) 4690 eller 4630 |
| Etiopisk kalender | 1985–1986 |
| Det jødiske året | 5753–5754 |
| Hindukalendere | |
| - Vikram Samvat | 2049–2050 |
| - Shaka Samvat | 1914–1915 |
| - Kali Yuga | 5093–5094 |
| Iransk kalender | 1371–1372 |
| Islamsk kalender | 1413–1414 |
| Nengō | Heisei 5 (平成５年) |
| Nordkoreansk kalender | 82 |
| Juliansk kalender | Gregoriansk minus 13 dager |
| Koreansk kalender | 4326 |
| Unixtid | 725846400 – 757382399 |
Hendelser rediger
Første kvartal rediger
- 1. januar –
- Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner trer i kraft.
- Den tsjekkiske republikk ble opprettet
- EFs indre marked trer i kraft
- 2. januar – Lederne for de tre krigspartene i Bosnia møtes for å diskutere fredsplaner.
- 3. januar – Russland og USA blir enige om å halvere antallet atomstridshoder i et toppmøte i Moskva mellom Boris Jeltsin og George H. W. Bush.
- 3. januar – Orkan i Finnmark. Det måles 27 meter høye bølger på Nordkappbanken.
- 5. januar – Staten Washington henretter Westley Allan Dodd ved henging (den første lovlige hengingen i USA siden 1965).
- 10. januar – Bjugn-saken: Syv menn fra Bjugn, inkludert lensmannen, siktes for seksuelle overgrep mot inntil 60 barn.
- 11. januar – Kirkeneserklæring ble underskrevet. Den markerte starten på Barentssamarbeidet.
- 26. januar – Václav Havel blir tsjekkisk president.
- 4. februar – Rosemarie Köhn blir Norges første kvinnelige biskop.
- 18. februar – Marita Petersen blir Færøyenes første kvinnelige statsminister.
- 26. februar – En bilbombe eksploderer under World Trade Center i New York.
- 12. mars – Flere bomber eksploderer i Bombay, India. 300 personer omkommer, og flere hundre blir skadet.
- 16. mars – En storm på østkysten av USA tar livet av 184 mennesker.
- 19. mars – Tre av ti passasjerer omkommer da et Beech King Air-fly tilhørende flyselskapet West Aviation styrter ved Dagali.
- 22. mars – Intel begynner leveringen av den første Pentium-brikken (80586).
- 27. mars –
- Jiang Zemin blir president i Folkerepublikken Kina.
- Albert Zafy blir president i Madagaskar.
- Mahamane Ousmane blir president i Niger.
- 29. mars – Edouard Balladur blir statsminister i Frankrike.
- 31. mars – Skuespilleren Brandon Lee, sønn av Bruce Lee, blir skutt og drept ved et uhell under innspillingen av filmen The Crow.
Andre kvartal rediger
- 5. april – EU og Norge starter forhandlingene om norsk medlemskap
- 8. april – Garnbåten «Trine» går ned i Nordland. To omkommer.
- 16. april – Ahmici-massakren: ca. 100 sivile muslimer massakreres.
- 19. april – Beleiringen i Waco avsluttes og krever 75 menneskeliv
- 27. april – Garnbåten «Stålhav» kantrer i Magerøysundet i Finnmark. Fire omkommer.
- 30. april – World Wide Web (www) ble frigitt av CERN og dermed gjort offentlig tilgjengelig.
- 16. mai – Finsetunnelen på Bergensbanen åpnes av Kong Harald V
- 22. mai – Avisa Min Áigi kommer ut med sin første utgave.
- 24. mai –
- Eritrea blir selvstendig stat.
- Microsoft lanserer Windows NT.
- 14. juni – Haag-domstolen bestemmer at Norge og Danmark skal dele havområdet mellom Grønland og Svalbard etter midtlinjeprinsippet. Den endelige grensedragningen kommer i 2006 etter et omfattende kartleggingsarbeide.
Tredje kvartal rediger
- 16. juli – Første versjon av Linuxdistribusjonen Slackware ble lansert
- 23. juli – Statoil kjøper BPs 240 bensinstasjoner i Sverige og får en markedsandel på 26 prosent.
- 24. juli – I Russland byttes sovjetisk rubel ut med russisk rubel
- 1. august – Lov om registrert partnerskap trer i kraft.
- 9. august – Albert II av Belgia blir konge.
- 15. august – Første betautgaven lanseres av Linuxdistribusjonen Debian
- 18. august – Verdens første sykkelheis Trampe blir åpnet i Trondheim.
- 13. september –
- Stortingsvalg. Ap og Sp har størst framgang. Høyre og Frp går mest tilbake. Rød Valgallianse får inn en reprentant. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering blir sittende.
- Yitzhak Rabin fra Israel og Yasir Arafat fra PLO signerte Oslo-avtalen utenfor det hvite hus med Bill Clinton som vertskap
Fjerde kvartal rediger
- 11. oktober – Forleggeren William Nygaard ble livstruende skadet etter å ha blitt skutt i et attentat begått av islamistiske fundamentalister utenfor sin bolig på Slemdal i Oslo i forbindelse med fatwaen mot Salman Rushdie.
- 23. oktober – Norsk grafisk museum i Stavanger ble offisielt åpnet.
- 27. oktober – Namsos-ulykken: Et Widerøefly på vei til Namsos styrter på Berg i Overhalla grunnet menneskelig svikt. Seks personer omkom.
- 28. oktober – Autolinebåten «Bordanes» går ned på Nordkappbanken. Ni omkommer.
- 1. november –
- Maastricht-traktaten trer i kraft, og EF bytter navn til EU.
- Første versjon av operativsystemet FreeBSD blir lansert.
- 18. november – I Sør-Afrika godkjenner 21 politiske partier en ny grunnlov.
- 19. november – 648 kosovoalbanere som har gått i kirkeasyl i Norge blir lovet ny behandling av asylsøknadene dersom de forlater kirkene.
- 10. desember – Drammens Teater brenner ned. Brannen er påsatt.
- Oslonett åpner sin webtjener for publikum på nettleseren Mosaic.
Fødsler rediger
- 1. januar – Jon Flanagan, engelsk fotballspiller
- 9. februar – Parimarjan Negi, indisk sjakkspiller
- 26. februar – Tiago Ilori, portugisisk fotballspiller
- 6. mars – Jonas Svensson, norsk fotballspiller
- 15. mars – Paul Pogba, fransk fotballspiller
- 9. mai – Andre Wisdom, engelsk fotballspiller
- 1. september – Jack Robinson, engelsk fotballspiller
- 19. november – Suso, spansk fotballspiller
- 15. desember – Alina Eremia, rumensk artist
Dødsfall rediger
Januar rediger
- 6. – Rudolf Nurejev, russisk ballettdanser (f. 1938)
- 6. – Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker (f. 1917)
- 6. – Richard Mortensen, dansk maler, grafiker og professor (f. 1910)
- 7. – Tage la Cour, dansk forfatter (f. 1915)
- 12. – Margit Tøsdal, norsk politiker (f. 1918)
- 16. – Boye Asbjørn Killingberg, norsk musiker (f. 1913)
- 20. – Audrey Hepburn, amerikansk skuespillerinne (f. 1929)
- 26. – Axel von dem Bussche, tysk offiser og diplomat (f. 1919)
- 27. – Andre the Giant, fransk fribryter og skuespiller (f. 1946)
- 28. – Timothy Ward, engelsk fotballspiller og trener (f. 1917)
- 30. – Dronning Alexandra av Hellas (f. 1921)
Februar rediger
- 6. – Arthur Ashe, amerikansk tennisspiller (f. 1943)
- 18. – Jacqueline Hill, britisk skuespillerinne (f. 1929)
- 20. – Ferruccio Lamborghini, italiensk bilprodusent (f. 1916)
- 24. – Bobby Moore, britisk fotballspiller (f. 1942)
Mars rediger
- 8. – Billy Eckstine, amerikansk jazzmusiker (f. 1914)
- 17. – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (f. 1900)
- 19. – Bjarne Holst, norsk kunstner (f. 1944)
- 21. – Sebastiano Baggio, italiensk kardinal (f. 1913)
April rediger
- 8. – Marian Anderson, amerikansk sangerinne (f. 1897)
- 10. – Chris Hani, sørafrikansk politiker (f. 1942)
- 18. – Masahiko Kimura, japansk judoutøver (f. 1917)
- 19. – David Koresh, amerikansk sektleder (f. 1959)
- 19. – Kristian Kristiansen, norsk nevrokirurg (f. 1907)
- 20. – Osvald Harjo, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (f. 1910)
- 23. – Bertus Aafjes, nederlandsk dikter (f. 1914)
- 24. – Oliver Tambo, sørafrikansk politiker (f. 1917)
- 30. – Warihiu Itote, kenyansk opprørsleder (f. 1922)
Mai rediger
- 1. – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (f. 1925)
- 1. – Zeno Colò, italiensk alpinist (f. 1920)
- 6. – Dorothy B. Hughes, amerikansk forfatter (f. 1904)
- 8. – Dele Charley, sierraleonsk forfatter og politiker (f. 1948)
- 24. – Juan Jesús Posadas Ocampo, meksikansk kardinal (f. 1926)
Juni rediger
- 12. – Wilhelm Gliese, tysk astronom (f. 1915)
- 13. – Deke Slayton, amerikansk astronaut (f. 1924)
Juli rediger
- 18. – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (f. 1900)
- 31. – Baudouin I av Belgia, belgisk konge (f. 1930)
August rediger
- 7. – Jørgen Clevin, dansk illustratør og tegneserieskaper (f. 1920)
- 15. – Hans Nordahl, norsk fotballspiller (f. 1918)
September rediger
- 2. – Ingvar Moe, norsk forfatter (f. 1936)
- 12. – Raymond Burr, amerikansk skuespiller (f. 1917)
Oktober rediger
- 6. – Victor Razafimahatratra, madagassisk kardinal (f. 1921)
- 14. – Harald Hennum, norsk fotballspiller (f. 1928)
- 22. – Jiří Hájek, tsjekkoslovakisk utenriksminister (f. 1913)
- 31. – Federico Fellini, italiensk regissør (f. 1920)
- 31. – River Phoenix, amerikansk skuespiller og musiker (f. 1970)
November rediger
- 18. – Arvid Fladmoe, norsk musiker og dirigent (f. 1915)
- 28. – Eilif Armand, norsk skuespiller (f. 1921)
Desember rediger
- 2. – Paal Brekke, norsk forfatter (f. 1923)
- 2. – Pablo Escobar, colombiansk narkotikakonge (f. 1949)
- 4. – Frank Zappa, amerikansk musiker (f. 1940)
- 7. – Félix Houphouët-Boigny, ivoriansk president (f. 1905)
- 16. – Kakuei Tanaka, japansk statsminister (f. 1918)
- 19. – Michael Clarke, amerikansk musiker (f. 1946)
Idrett rediger
- Friidrettsprisen European Athlete of the Year Trophy etableres og tildeles de britiske utøverne Linford Christie og Sally Gunnell.
- Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint.
- Mons Ivar Mjelde vinner Gullstøvelen.
- Jim Marthinsen får Gullpucken.
- Bodø/Glimt blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Strømsgodset 2-0 i finalen. Målscorere er Bent Inge Johnsen og Tom Kåre Staurvik.
- Rosenborg blir seriemester i fotball for menn.
- Trondheims-Ørn blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Asker 3-2 i finalen.
- Sprint/Jeløy blir seriemester i fotball for kvinner.
- Olympique Marseille vinner Mesterligaen.
- 2. juni – Øyvind Leonhardsen og Lars Bohinen sørger for at Norge vinner 2-0 over England på Ullevaal Stadion i VM-kvalifiseringen.
- 13. oktober – Norge blir klare for VM i fotball 1994 etter å ha slått Polen 3-0 på bortebane. Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen skåret målene.
- Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Genève i Sveits;
- Stephen Hendry vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Jimmy White 18–5 i finalen.
- Oslo arrangerer sykkel-VM.
Musikk rediger
Utlandet rediger
- Children of Bodom blir grunnlagt.
- Tom Waits – The Black Rider
- Guns N' Roses – The Spaghetti Incident?
- Blur – Modern Life Is Rubbish
- Genesis – Live / The Way We Walk – Volume Two: The Longs
- U2 – Zooropa
- Nirvana – In Utero
- Alan Parsons – Try Anything Once
- Radiohead – Pablo Honey
- Tupac Shakur gir ut albumet Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z.
- Bon Jovi gir ut samlealbumet Crossroad, men bassisten Alec John Such slutter og blir erstattet av Hugh McDonald.
- Bruce Springsteen – In Concert/MTV Plugget
- Marilyn Manson (band) signerer platekontrakt med Nothing Records
- Tina Turner gir ut albumet What’s Love Got To Do With It
Norge rediger
- Spellemannprisen 1993 (utdelt våren 1994) – The September When ble årets Spellemann mens Trine Rein ble årets nykommer.
- Dimmu Borgir blir grunnlagt.
- Yggdrasil blir grunnlagt.
- Silje Vige vinner norsk Melodi Grand Prix med sangen Alle mine tankar.
- deLillos – Neste sommer
- Hellbillies – Pela stein
- Tore Andersen utgir debutalbumet The Hero in Me
Litteratur rediger
- Kerstin Ekman – Händelser vid vatten (Hendelser ved vann)
- Carl Hiaasen – Strip Tease
- Lars Saabye Christensen – Den akustiske skyggen
- Frode Grytten – 80 grader aust for Birdland
- Edvard Hoem – Engelen din, Robinson
- Anne Holt – Blind Gudinne
- Jan Kjærstad – Forføreren
- Erlend Loe – Tatt av kvinnen
- Tove Nilsen – Øyets sult