Gian Vincenzo Pinelli

Gian Vincenzo Pinelli (født 1535 i Napoli, død 31. august 1601 i Padova[7]) var en italiensk boksamler, mesén, botaniker og humanist. Pinelli etterlot seg datidens største private litterære bok- og manuskriptsamling.[8]

Gian Vincenzo Pinelli
Født1535[1]Rediger på Wikidata
Padova[2]
Død1601[3][1][4][5]Rediger på Wikidata
Padova[6]
BeskjeftigelseBotaniker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Genova

Pinellia ternata av myrkonglefamilien er oppkalt etter Pinelli.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ganske lite er kjent om Pinellis oppvekst. Han var sønn i en velberget familie i Napoli. Familien hadde også slektsrøtter i Genova.[8]

Pinelli begynte sin utdannelse i Napoli og fortsatte så ved universitetet i Padova.[8]

Karriere rediger

Han var en hengiven botaniker og bygde opp en stor privat hage; denne ble etterhvert utviklet til «Napolis botaniske hage». Planten Pinellia av myrkonglefamilien er navngitt etter Pinelli.

Gian Vincenzo Pinellis interesser lå innen en rekke områder og han hadde store samlinger av fossiler, mineraler, mynt, astronomiske og matematiske redskaper, kart og portretter.[8] Hans største lidenskap var hans litterære samling som han bygde opp i løpet av femti år.

I 1558 flyttet Pinelli til Padova. Han hilste folk velkomne til å ta del av hans litterære samling som ble kjent for de fleste akademikere og kunstnere i datidens Europa.[9] [10] Blant gjestene var teologen og senere kardinalen Roberto Bellarmino, poeten Torquato Tasso og botanikeren Carolus Clusius.[8]

Pinelli ble her også mesén gor en rekke vitenskapsmenn, deriblant Galileo Galilei,[11] Nicolas-Claude Fabri de Peiresc,[12] og andre.

Den pinelliske håndskriftsamlingen rediger

Pinellis bok- og manuskriptsamling var en av datidens største private samlinger og omfattet ca 8 500 antikke bøker og over 700 manuskripter [8]. I disse samlinger inngikk blant annet verket «Ilias Picta», idag et av kun tre bevarte illustrerte verker i velden fra antikken.

Etter Pinellis død solgte han pårørende hele samlingen på auksjon den 14. juni 1608 [13]. En stor del ble da innkjøpt av kardinalerkebiskop Federico Borromeos representant Fabio Leuco for 3 000 scudis til Det ambrosianske bibliotek.[14] [15] i Milano. En annen stor del ble innkjøpt av en engelsk bokforlegger som leiet tre fartøyer for hjemtransporten. Under reisen til England ble ett av fartøyene kapret av franske pirater. Da de oppdaget at lasten kun bestod av bøker og manuskripter kastet de hele samlingen overbord [16].

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122386655, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, oppført som Gian Vicenzo Pinelli, BHCL-UUID 33834dc6-39c1-44ba-90c6-05433789165c[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ opac.vatlib.it, oppført som Giovanni Vincenzo Pinelli, VcBA-ID 495/161656[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archivio di Stato di Venezia Arkivert 21. oktober 2018 hos Wayback Machine. (lest 3. april 2010)
  8. ^ a b c d e f Oxford Journals (lest 3. april 2010)
  9. ^ Il Giornale.it (lest 3. april 2010)
  10. ^ Il Futuro di Galileo (lest 3. april 2010)
  11. ^ Scientific Instrument Commission Arkivert 7. juli 2008 hos Wayback Machine. (lest 3. april 2010)
  12. ^ Cambrigde.org (lest 3. april 2010)
  13. ^ Det ambrosianske biblioteks historie Arkivert 21. oktober 2018 hos Wayback Machine. (lest 3. april 2010)
  14. ^ History of Science Arkivert 1. januar 2011 hos Wayback Machine. (lest 3. april 2010)
  15. ^ ArtValey.org (lest 3. april 2010)
  16. ^ National Library of New Zealand (lest 3. april 2010)

Litteratur rediger

  • Paolo Gualdo: Vita Ioannis Vincentii Pinelli, Patricii Genuensis. In qua studiosis bonarum artium, proponitur typus viri probi et eruditi. Autore Paulo Gualdo, Augustae Vindelicorum, Ad Insigne Pinus [Markus Welser] (excudit Christophorus Mangus), cum privilegio Caes. Perpetuo, 1607.
  • Adolfo Rivolta: Catalogo dei codici Pinelliani dell'Ambrosiana, Milano 1933.
  • Grendler, Marcella (1980): A Greek Collection in Padua : the Library of Gian Vincenzo Pinelli. Renaissance Quarterly 33: 386–416.
  • Grendler, Marcella (1981): Book-collecting in Counter-Reformation Italy : the library of Gian Vincenzo Pinelli, 1535-1601. Journal of Library History, 16: 143–151.
  • Sven Dupre: Galileo, Optics and the Pinelli Circle. History of Science Society meeting, Vancouver 2000.
  • Anna Maria Raugei: Gian Vincenzo Pinelli et Claude Dupuy : une correspondance entre deux humanistes. Florence 2001.
  • Angela Nuovo: Gian Vincenzo Pinelli's collection of catalogues of private libraries in sixteenth-century Europe. Gutenberg-Jahrbuch 2007, p. 129–144.

Eksterne lenker rediger