Nicolas-Claude Fabri de Peiresc

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580 i Belgentier i Frankrike, død 24. juni 1637 i Aix-en-Provence) var en fransk astronom, antikvar samler, mesen og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en fremgangsrik organisator av vitenskapelige undersøkelser. Hans forskning inkluderte en bestemmelse av forskjellen i lengdegrader for flere steder i Europa, rundt Middelhavet og i Nord-Afrika.

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc
Født1. des. 1580[1]Rediger på Wikidata
Belgentier[2][1][3][4]
Død24. juni 1637[1][5][6][7]Rediger på Wikidata (56 år)
Aix-en-Provence[1]
BeskjeftigelseAstronom, arkeolog, filosof, botaniker, numismatiker, naturviter, kunstsamler Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris
Utdannet vedUniversité de Montpellier
Universitetet i Padova
NasjonalitetKongeriket Frankrike[1][8]
GravlagtCathedral of the Holy Saviour
Medlem avAccademia degli Umoristi

Liv og virke rediger

 
Detalj av Peirescs notater om hans første observasjon av Oriontåken den 26. november 1610.

Bakgrunn rediger

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc kom fra en aristokratisk familie. Hans familie hadde forlatt byen Aix-en-Provence for å unngå pesten. Han innledet sin utdannelse i blant annet Aix-en-Provence og i Avignon. År 1599 reiste han til Padova der han traff Gian Vincenzo Pinelli og Galileo Galilei. Han reiste senere til lærde menn over hele Europa innen han studerte jus i Montpellier.

Forskning rediger

Nicolas-Claude Fabri de Peiresc korresponderte med lærde over hele Europa og han samordnet flere astronomiske prosjekter. Han hadde et nettverk av assistenter som gjennomførte reiser og eksperimenter med og for ham. Blant annet beregnet han longituder på flere steder på jorden ved å utnytte rapporterte posisjoner av Jupiters måner. Han samordnet, utdannet og anskaffet instrumenter til prester, handelsmenn og legasjonspersonale forut for måneformørkelsen 28. august 1635. Med observasjonene korrigerte han størrelsen på Middelhavet.

Han fremmet unge kunstneres karriere ved å skaffe dem oppdrag. Han bestilte hos dem blant annet tegninger og kopier av aktikviteter i så stor nøyaktighetsgrad at det var vanskelig å se hva som var kopi og hva som var det originale. Han opparbeidet en samling verker fra samtidskunstnere som Simon Vouet, Claude Mellan og Adrian de Vries.

Han samlet og studerte fossiler, og anordnet disseksjoner i sitt hjem, der blant annet venstre lymfestamme ble notert første gang hos en avrettet fange. Fangen hadde fått spise et skikkelig stort siste måltid, og ble dissikert omtrent 90 minutter etter måltidet. Lymfestammen er lettere å oppdage etter et måltid.

Videre interesserte han seg for deschiffreringen av hieroglyfer. Han skjenket deler av sin egyptiske samling til jesuitten Athanasius Kircher og la dermed grunnsteinen for det berømte Museum Kircherianum ved Collegium Romanum i Roma.

Han samlet på antikke mynter som han benyttet for å fastsette historiske tidsakser, og han samlet på vekster og dyr. Hans hage i Belgentier var Frankrikes tredje største.

Verk rediger

  • Histoire abrégée de Provence
  • Lettres à Malherbe (1606–1628)
  • Traitez des droits et des libertés de l'Eglise gallicane (1639)
  • Vita Peireskii (1641)
  • Mémoires
  • Bulletin Rubens
  • Notes inédites de Peiresc sur quelques points d'histoire naturelle

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 11918940q, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.beyond.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.tektonics.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 19836[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=nicolas+claude;n=fabri+de+peiresc, oppført som Nicolas Claude Fabri de Peiresc[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, oppført som Nicolas Claude Fabri De Peiresc, GeneaStar person-ID fabridepeirescn[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger