Claude Dupuy
Claude Dupuy (født i 1545 i Paris; død 1. desember 1594 samme sted) var en fransk humanist, jurist og dokumentsamler.
| Claude Dupuy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1545[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 1. des. 1594[2][3] Paris | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, historiker, jurist | ||
| Barn | Pierre Dupuy Jacques Dupuy | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Claude Dupuy kom fra en familie som stammet fra Saint-Galmier i Forez, der hans fettere var slottsherrer. Den første i rekken hvis navn er belagt i kildene er Pierre Barbier, alias Dupuy, kjøpmann i Saint-Galmier, nevnt i et skrift fra 30. juli 1434. Claudes far, Clément Dupuy (1506-22. august 1554), var velrenommert advokat ved parlementet i Paris. Den 23. august 1539 giftet faren seg med Philippe Poncet (død 1586), og i 1550 kjøpte han seigneuriet Saint-Germain-Laval i Forez. Paret hadde tre barn som levde opp: Claude, Clément og Judith. Sistnevnte giftet seg med Claude Séguier, Sieur de La Verrière. Clément, som ble jesuitt, var provinsial for jesuittordenen i Frankrike flere ganger, og døde i Bordeaux 16. april 1598.
Claude Dupuy var student under humanistene Jean Strazel, Denis Lambin, Adrianus Turnebus og Jean Daurat, som alle fire var professorer ved Collège des lecteurs royaux, og dessuten under juristen Jacques Cujas, rettshistoriker og sin tids fremste kjenner av romerretten.
Karriere rediger
Claude Dupuy ble jurist i Paris og en ledende personlighet blant de franske humanister og jurister som flokket seg rundt Jacques Cujas og Jacques-Auguste de Thou. I 1576 ble parlamentsråd.
Dupuy, som skrev under pseudonymet Puteanus[6], fikk imidlertid aldri utgitt noen av sine arbeider; han døde for ung til å ha klart å organisere resultatene av sin forskning. Han samlet et stort antall skriftstykker. Denis Duval, som i 1595 katalogiserte hans bibliotek, oppførte rundt 300 brev og 2000 bøker. De testamenterte han til sønnene Pierre og Jacques. Etter deres død tilfalt de tilslutt Bibliothèque nationale de France.
Kodekser fra hans samling er å finne under navnet Codex Puteanus. Blant hans manuskripter var det nytestamentlige brev av Paulus fra Tarsos på gresk og latin (BN grec. 107 & A), en samling av tironiske noter (BN lat. 8777), en kopi av Publius Papinius Statius fra 800-tallet, Tertullians Apologeticum (BN lat. 1623), codex fra Titus Livius fra 400-tallet, og den såkalte Excerpta Latina Barbari fra 700-tallet. Disse og andre skrifter hadde han skaffet, på ærlig eller mer krokete vis, fra abbediet Corbie.
«Claude Dupuy var ikke interessert i illuminerte manuskripter; han lette etter gode og korrekte tekster, som var elegant skrevet. Han leste, og noen ganger annoterte, dem.»[7]
Hans omfattende brevveksling med Gian Vincenzo Pinelli, en italiensk humanist fra Padova, er blitt bevart og editert for ettertiden.[8]
Claude hadde tre sønner: Christophe, Pierre og Jacques.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120997649, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 4617, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2018246768[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Latinsk oversettelse av navnet Dupuy (fransk du puis =av brønnen)
- ^ Ofelia N. Salgado: «France and the transmission of Latin manuscripts», i Gerald N. Sandy, The Classical Heritage in France, (Leiden: Brill) 2002:41.
- ^ Anna Maria Raugei (red.): Gian Vincenzo Pinelli et Claude Dupuy. Une correspondance entre deux humanistes, (Firenze) 2001
Litteratur rediger
- Jérôme Delatour: Les livres de Claude Dupuy. Une bibliothèque humaniste au temps des guerres de religion. D'après l’inventaire dressée par le libraire Denis Duval (1595) (= Société de l'École des Chartes. Mémoires et documents. 53). Éditions de l’ENSSIB u. a., Villeurbanne 1998, ISBN 2-910227-22-7.
- Anna Maria Raugei (utg.): Gian Vincenzo Pinelli et Claude Dupuy. Une correspondance entre deux humanistes (= Le corrispondenze letterarie, scientifiche ed erudite dal Rinascimento all'età moderna. 8). 2 Bind. Olschki, Firenze 2001, ISBN 88-222-4995-X.
- Gerald Sandy (utg.): The Classical Heritage in France (= Brill's studies in intellectual history. 109). Brill, Leiden o.a. 2002, ISBN 90-04-11916-7.
Eksterne lenker rediger
- Tertullian Apologeticum, BN Lat. 1623
- Herbert Jaumann: Dupuy, Jacques. I: Handbuch Gelehrtenkultur der Frühen Neuzeit. (Google books)
- Herbert DuPuy: A Genealogical History of the Dupuy Family - archive.org