Francesca Cuzzoni
Francesca Cuzzoni (1691–1750) var en italiensk sopran som spesielt er kjent for sin medvirkning i oppsetninger av Georg Friedrich Händel. Han skrev 11 for henne.[4]
| Francesca Cuzzoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1696[1] Parma | ||
| Død | 19. juni 1778[2][3] (82 år) Bologna | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, teaterskuespiller | ||
| Ektefelle | Pier Giuseppe Sandoni | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
Liv og karriere rediger
Francesca Cuzzonis far, Angelo, var en profesjonell fiolinist. Hun studerte sang hos Francesco Lanzi og med hjelp av ham fikk hun sin første sceneopptreden som 18-åring i Parma 1716. To år senere debuterte hun i Venezia i rollen som Dalinda i operaen Ariodante av Carlo Francesco Pollarolo. En del mindre engasjementer fulgte, for det meste i Bologna, Parma og Venezia.
I 1722 engasjerte Georg Friedrich Händel henne til sitt Royal Academy of Music i London. Der debuterte hun i 1723 som Teofane i Händels Ottone, og de neste fire årene ble en enestående kunstnerisk triumfferd for henne. Lønna for en sesong var 2000 britiske pund, det var svært mye og bidro til å anstrenge teatrets økonomi.
Hun giftet seg med sanglæreren sin, komponisten Pietro Giuseppe Sandoni i 1726. Sammen fikk de to barn, men ingenting er kjent om dem; kanskje døde de i barnealder.
6. juni 1727, under sesongavslutningen på King's Theatre i London med operaen Astianatte av Giovanni Battista Bononcini, gjorde Cuzzoni og den andre primadonnaen, Faustina Bordoni, skandale ved å gå løs på hverandre for åpen scene. Denne striden ble kjent over hele Europa og førte til at begge divaene kunne velge og vrake i engasjementer. Cuzzoni opptrådte blant annet i Paris, Wien, Venezia, Firenze, Genova, Hamburg, Amsterdam, Stuttgart og Bologna.
Under disse turneene la hun seg til et ytterst ekstravagant levesett og ble med tiden så tungt forgjeldet at hun to ganger havnet i gjeldsfengsel. Hun forsøkte å komme seg på fote i London i 1748, men etter en fiasko vendte hun tilbake til Bologna samme år.
I sine siste leveår tjente hun til livsopphold som knappemaker og døde fullstendig forarmet.
Cuzzoni som artist rediger
På toppen av sin karriere var Cuzzoni en førsteklasses sanger. Sangeren og skribenten Giovanni Battista Mancini skrev at trillene hennes var perfekte og kreativt utført, hun sang de høyeste noter klart og uanstrengt og hadde en så perfekt intonasjon, at det virket som hun var ute av stand til å synge falskt. Videre beskrev han stilen hennes som «naturlig, enkel og harmonisk.»[a]
Johann Joachim Quantz skrev at sangstilen hennes var «uskyldig og gripende»[b] og at ornamentene hennes «tok kontroll over hver eneste tilhørers sjel, takket være hennes milde og rørende uttrykk.».[c]
Karakter og utseende rediger
Händels biograf, John Mainwaring, er kilde til en kjent historie som gir et livlig inntrykk av både Cuzzoni og Händel: Händel hadde skrevet arien «Falsa immagine» til Maddalena Salvai (sannsynligvis) som måtte melde forfall. Cuzzoni måtte steppe inn i hennes sted, men nektet å synge arien som hun mente ikke passet henne. Händels svar på protestene var: «Madame, jeg vet at du er en veritabel hun-djevel, men vær klar over at jeg er selve sjefsdjevelen Beelzebub.»[d] […] «dermed grep han henne om midjen, løftet henne opp, og sa at om hun protesterte mer nå, kastet han henne ut av vinduet.»[e] Ifølge Burney ble Cuzzoni så berømt av å synge denne arien at prisen på enkelte billetter til operaen den var en del av, Teofane, steg fra en halv guinea til fire guineas. Da hun framførte sin «benefit concert» to måneder senere, gikk det rykter om at enkelte adelsmenn gav henne femti guineas for en billett.
Burney beskrev Cuzzonis utseende og oppførsel i mindre flatterende ordelag: hun var «kort og kompakt, med et pløsete, ordinært ansikt, men pen hudfarge; … ingen god skuespiller; kledde seg dårlig; og var fjollet og drømmende.»[f]
Kilder rediger
- Maria Antolini: «CUZZONI, Francesca», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 31 (1985). Hentet 3. januar 2022.
Litteratur rediger
- C. Wier: «A Nest of Nightingales: Cuzzoni and Senesino at Handel's Royal Academy of Music», artikkel i Theatre Survey 51:2 (november 2010).
Noter rediger
- ^ «Her style was unaffected, simple, and sympathetic.»
- ^ «innocent and affecting»
- ^ «took possession of the soul of every auditor, by her tender and touching expression»
- ^ «Oh! Madame I know well that you are a real she-devil, but I hereby give you notice, me, that I am Beelzebub, the Chief of Devils.»
- ^ «With this, he took her up by the waist, and, if she made any more words, swore that he would fling her out of the window.»
- ^ «short and squat, with a doughy cross face, but fine complexion; … not a good actress; dressed ill; and was silly and fantastical.»
Referanser rediger
- ^ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w09cfp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Handel’s Singers», ossiaeditions.com. Søk på «Francesca Cuzzoni»
Eksterne lenker rediger
- (en) Francesca Cuzzoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Johann Joachim Quantz' karakterisering av Cuzzoni i Friedrich Wilhelm Marpurgs Historisch-Kritische Beyträge zur Aufnahme der Musik. Bind 1. Schütze, Berlin, s. 240
- Oppføring i Ernst Ludwig Gerber: Historisch-Biographisches Lexicon der Tonkünstler. Bind. 2 (1792), sp. 380–382
- Samling tekster om Francesca Cuzzoni, engelsk Wikisource
- Oppføring om Francesca Cuzzoni i Groves Dictionary of Music and Musicians fra 1900, engelsk Wikisource
- Francesca Cuzzonis rollerepertoar (ufullstendig), corago.unibo.it