Faustina Bordoni
Faustina Bordoni (1697–1781) var en italiensk mezzosopran. Hun var en av Europas mest feirede sangere i første halvdel av 1700-tallet.
| Faustina Bordoni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mars 1697[1][2][3][4] Venezia[5] | ||
| Død | 4. nov. 1781[6][1][2][3] (84 år) Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, teaterskuespiller, sanger | ||
| Ektefelle | Johann Adolf Hasse (1730–)[7] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Mezzosopran | ||
Etter at hun giftet seg med den tyske komponisten Johann Adolf Hasse kalte hun seg Faustina Hasse og i italienske produksjoner Faustina Bordoni-Hasse.
Liv og virke rediger
Bordoni ble født inn i en fornem venetiansk familie og fikk sin kunstneriske utdannelse blant annet av brødrene Alessandro og Benedetto Marcello og ikke minst av komponisten og sangeren Michelangelo Gasparini som drev en sangskole i Venezia.
Høsten 1716 gjorde Bordoni en sensasjonell debut under premieren av Carlo Francesco Pollarolos opera Ariodante i Venezias Teatro San Giovanni Crisostomo. Hun sang ved denne og andre teaterscener i Venezia fram til 1725. I 1718 og 1719 opptrådte hun sammen med en annen av tidens store sangere, sopranen Francesca Cuzzoni.
Fra 1726 var Bordoni engasjert ved ulike teatre i London. Georg Friedrich Händel, som skrev flere stykker for henne, uttalte at han gjerne samarbeidet med henne. I 1727 opptrådte hun igjen sammen med Francesca Cuzzoni, denne gangen på King's Theatre i London. Under sesongavslutningen 6. juni samme år gikk de to divaene løs på hverandre på scenen. Episode som vakte slik oppmerksomhet at begge fikk engasjementer over store deler av Europa. Bordoni opptrådte de neste årene i Parma, Firenze, Torino, Milano, Roma og Venezia, og var under disse turneene den best betalte sangerinnen i Europa.
I 1730 giftet Bordoni seg med den tyske komponisten Johann Adolf Hasse. Årene etter var begge engasjert ved Dresdner Hofoper. Her var hun den ubestridte prima donna fram til 1747, da stemmen hennes begynte å vise de første aldringstegnene. Hoffet fant en etterfølger i sopranen Regina Mingotti, som selv om hun var engasjert som andre sangerinne, snart lå i en bitter konflikt med Bordoni. Tvisten ble først bilagt etter at Mingotti fikk et års engasjement i Napoli i 1750. Året etter tok Bordoni avskjed med scenen og Mingotti ble hennes etterfølger som prima donna i Dresden. Konflikten er dokumentert i en korrespondanse mellom librettisten Pietro Metastasio og Pisendel.
Etter syvårskrigen ble Dresdner Hofoper stengt. Bordoni og ektemannen Hasse reiste til Wien der de bodde noen år før de slo seg ned i Venezia.[8] De fikk to døtre, begge utdannet seg til sangere.
Til forskjell fra rivalen Cuzzoni, som døde i ytterste fattigdom, kunne Bordini glede seg over en lykkelig og velstående alderdom. Etter et besøk i 1772 beskrev Charles Burney henne som «en liten, brunhårig, følsom og livlig gammel [dame] … som fortsatt har mye igjen av … skjønnheten hun var så berømt for i sin ungdom.»[9]
Komponisten Johann Joachim Quantz berettet at Bordonis stemme ikke var omfangsrik, men innen sin begrensning svært vakker, artikulert og briljant.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som FAUSTINA HasseBordoni, FemBio-ID 12761, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 21994194, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60k2tsp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hasse, Faustina (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Faustina-Bordoni, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Gasse[Hentet fra Wikidata]
- ^ Constantin von Wurzbach: Hasse, Faustina i Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. Bind 8, Verlag L. C. Zamarski, Wien 1862, s. 41 f.
- ^ «a short, brown, sensible, and lively old … with good remains … of that beauty for which she was so much celebrated in her youth.»
Kilder rediger
- Constantin von Wurzbach: «Hasse, Faustina.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 8. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1862, s. 41 f. (Innscanning).
- (de) Robert Eitner: «Hasse, Johann Adolf». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 10, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 755–758.
Litteratur rediger
- C. Burney, The Present State of Music in Germany, the Netherlands and United Provinces (1773)
- C. Burney, A General History of Music (London, 1789), Vol. 4
- Margarete Högg: Die Gesangskunst der Faustina Hasse und das Sängerinnenwesen ihrer Zeit in Deutschland. Eigenverlag, Dresden 1931, (Berlin, phil. Diss.), (gut, aber teilweise veraltet).
- Kai Köpp: Johann Georg Pisendel (1687–1755) und die Anfänge der neuzeitlichen Orchesterleitung. Schneider, Tutzing 2005, ISBN 3-7952-1140-9, (Zugleich: Freiburg (Breisgau), Univ., Diss, 2002).
- Panja Mücke: Johann Adolf Hasses Dresdner Opern im Kontext der Hochkultur. Laaber-Verlag, Laaber 2003, ISBN 3-89007-553-3, (Dresdner Studien zur Musikwissenschaft 4), (Zugleich: Marburg, Univ., Diss., 2000).
- Elise Polko: Faustina Hasse. Musikalischer Roman. 2 Bände. Schlicke, Leipzig 1860.
- Saskia Maria Woyke: Faustina Bordoni. Biographie – Vokalprofil – Rezeption. Lang, Frankfurt am Main u. a. 2010, ISBN 978-3-631-57950-3.