Fono Fakamua
Fono Fakamua (engelsk: General Fono) er Tokelaus nasjonalforsamling.
Bakgrunn og kompetanse rediger
Hver av de tre atollene i Tokelau, Atafu, Nukunonu og Fakaofo, styrte fra 1800-tallet seg selv i indre anliggender og det fantes ingen fellestokelauiske institusjoner utover den nyzealandske administrasjonen, som ikke grep dypt ned i samfunnet.[1]
I 1963 ble det tatt initiativ til sterkere fellesforvaltning. En fellesforsamling med representanter fra de tre atollene ble innkalt og denne ble senere til Fono Fakamua (engelsk: General Fono). I 1982 ble Fono Fakamua formelt anerkjent som representativ forsamling for Tokelau.[2] Ved innføring av selvstyre i 1996 ble den nyzealandske administratorens fullmakter overført til Fono Fakamua, som fikk myndighet til å vedta lover for Tokelau.[3]
Tradisjon og sedvanerett supplerer lover vedtatt av Fono Fakamua, mens nyzealandske lover gjelder for Tokelau bare dersom det er eksplisitt nevnt.[4]
Sammensetning og valgordning rediger
Fono Fakamua består av valgte representanter og medlemmer som er representanter i kraft av sine posisjoner på hjematollen. Valgperioden er tre år. I tillegg til de valgte representantene, har hver atoll to medlemmer. Den som på en atollene er faipule (utsending) eller pulenuku (ordfører), er medlem av Fono Fakamua i kraft av sine posisjoner.
Antallet representantene fastsettes etter atollenes folketall. Før hvert valg holdes det opptelling av antall innbyggere for å avgjøre hvor mange representanter forsamlingen skal bestå av i neste periode og hvordan mandatene skal fordeles på atollene.[5] I 2014 hadde Fakaofo og Atafu sju representanter i Fono Fakamua, mens Nukunonu hadde seks.[6]
Valgordningen til Fono Fakamua varierer mellom landsbyene. Utgangspunktet er allmenn stemmerett, med stemmerettsalder på 18, 20 eller 21 år. To av landsbyene hadde preferansevalg ved valget i 2014, mens én landsby hadde flertallsvalg i flere omganger.[7]
Representantene er uavhengige. Det finnes ikke politiske partier i Tokelau.
Sesjoner rediger
Fono Fakamua møtes tre til fire ganger om året til sesjoner av tre til fire dagers varighet. 12 utsendinger med minst fire fra hver landsby må møte for at Fono Fakamua skal være vedtaksdyktig. Beslutninger fattes ved flertallsvedtak.
Møtene finner sted på atollen der regjeringssjefen, Ulu o Tokelau, bor og roterer dermed mellom atollene. I 2011 var Fakaofo forsamlingens møtested, i 2012 Atafu og i 2013 Nukunonu. Fono Fakamua møtes i 2014 på Atafu . Etter planen skal Nukunonu være møtested i 2015.[6]
Når Fono Fakamua ikke møtes, ivaretas styret av Tokelau av regjeringen, Fono mo te Malo Fakaauau (engelsk: Council for the Ongoing Government).[8]
Referanser rediger
- ^ Hooper, Antony: «Tokelau: a Sort of 'Self-governing' Sort of 'Colony'», The Journal of Pacific History, bd. 43, nr. 3, 2008, s. 337.
- ^ Angelo, Tony og Talei Pasikale: Tokelau. A history of government. The constitutional history and legal development of Tokelau, Council for the Ongoing Government of Tokelau, 2008, s. 25.
- ^ Angelo og Pasikale, 2008, s. 28, 49f.
- ^ Angelo, 2009, s. 221-222.
- ^ Angelo, Tony: «Tokelau», i Stephen Levine (red.): Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 223.
- ^ a b «How Tokelau is governed», Tokelaus regjering.
- ^ «Tokelau 2014 Election Underway», scoop.nz, 23. januar 2014.
- ^ Angelo, 2009, s. 222