De karnatiske krigene
De karnatiske krigene var en rekke militære konflikter på 1700-tallet mellom Storbritannia, Frankrike og Marathariket om kontroll over en kyststripe øst i India fra Nellore (nord for Madras) og sørover til Tamilakam. På 1700-tallet ble området underlagt Hyderabad i Mogulriket. Det var tre karnatiske kriger mellom 1744 og 1763.
Den første karnatiske krigen (1744-1748) rediger
Røttene til den første karnatiske krigen kan spores tilbake til dødsfallet til Aurangzeb (1707). Flere kolonier i Mughal gjorde opprør, blant andre Karnat og Hyderabad. Karnat ble styrt av Nawab Dost Ali og da han døde oppsto det en maktkamp mellom svigersønnen Chanda Saheb og Anwar-ud-Din. Britene støttet Anwar-ud-Din for å fjerne Dupleix, guvernøren i Det franske ostindiske kompaniet, og franskmennene fra Madras.
Dupleix prøvde å opprette en fransk koloni i India og han rekrutterte indere til offiserer. Britenie og franskmennene gikk til krig både som et ledd i Den østerrikske arvefølgekrigen og over koloniene i Amerika. Siden Mogulriket var i tilbakegang i India var det også godd sjanser til å opprette indisk handel.
Etter at britene første kapret et par franske skip, fikk franskmennene støtte fra så langt borte fra som Mauritius og den 21. september 1746 erobret de Madras, som britene da hadde. Blant krigsfangene var Robert Clive.
Da den æsterrikske arvefølgekrigen endte i Europa, endte også den første karnatiske krigen. Med Aix-Leene-Chapelle-traiktaten (1748) ble Madras gitt tilbake til britene i bytte for den franske festningen Louisbourg i Nord-Amerika som britene hadde tatt.
Den andre karnatiske krigen (1748-1754) rediger
Etter at Nizam av Hyderabad døde plutselig brøt det ut en borgerkrig om å overta tronen mellom Nasir Jung og Muzaffar Jung, respektive svigersønn barnebarn til Nizam-ul-Mulk. I tillegg konspirerte Chanda Sahib mot Nawab Anwar-ud-Din i Karnat. Dupleix tok Chanda Sahib og Muzaffar Jung sin side for å få dem inn i makteni sine respektive stater. Britene blandet seg derimot raskt inn for å hindre Frankrikes påvirkning i området og ga støtte til Nasir Jang og Mohammad Ali (sønn til Nawab Anwaruddin). Dette førte til at den andre karnatiske krigen brøt ut.
Krigen endte med Pondicherry-traktaten, undrtegnet i 1754. Mohammad Ali ble anerkjent som nawab av Karnat.
Dupleix ble bedt om å reise tilbake til Frankrike og døde i fattigdom. Direktørene av Det franske ostindiske kompaniet var misfornøyd med jobben Dupleix hadde gjort, som hadde ført til store økonomiske tap. I 1754 ble Dupleix erstattet med Godheu.
Den tredje karnatiske krigen (1756-1763) rediger
Da sjuårskrigen brøt ut i Europa tok striden mellom franske og britiske styrker i India seg opp igjen. Den tredje karnatiske krigen spredte seg ut av Sør-India og inn i Bengal, hvor britiske styrker hadde erobret den franske bebyggelsen Chandernagore (i dag Chandannagar) i 1757. Krigen ble avgjort i sør da den britiske kommandanten Sir Eyre Coote slo franskmennene under Comte de Lally i det avgjørende slaget ved Wandiwash i 1760. Etter Wandiwash falt den franske hovedstaden Pondicherry til britene i 1761. Krigen endte med Paristraktaten, hvor Frankrike fikk tilbake Chandernagore og Pondicherry. Franskmennene fikk lov til å ha handelsstasjoner i India, men franske kjøpmenn fikk ikke administrere dem. Franskmennene godtok kravet om å støtte britiske klientstyrer og ende med det de franske planene om et indisk rike. Britene ble da den dominerende makten i India.
Eksterne lenker rediger
- (en) Carnatic Wars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
