Mogulriket
muslimsk dynasti fra 1526 til 1857
Mogulriket eller Mughalriket (tyrkisk: Babür İmparatorluğu) var et sunniislamsk og tyrkisk rike[1][2] som strakte seg over store deler av Det indiske subkontinent fra 1526 til 1857. Babur var den første herskeren, kalt mughalkeiser eller stormogul. Han kom fra nord, og erobret de nordvestlige områdene. Etterfølgerne hans, blant andre Akbar den store, utvidet senere riket til nesten hele den indiske halvøya. Den siste stormogulen, Bahadur Shah Zafar, ble avsatt av britene som følge av det mislykkede opprøret i 1857.
| Mogulriket Gūrkāniyān (گورکانیان) (persisk) Mugḫliyah Salṭanat (مغلیہ سلطنت) (urdu) | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Flagg | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Agra (1526–1571) Fatepur Sikri (1571–1585) Lahore (1585–1598) Agra (1598–1648) Shahjahanabad/Delhi (1648–1857) | |||
| Språk | Tyrkisk initielt, senere persisk og urdu | |||
| Religion | Islam (1526–1582) Din-e Ilahi (1582–1605) Islam (1605–1857) | |||
| Styreform | Monarki og enhetsstat | |||
| Stormogul | ||||
| - 1526 – 1530 | Babur (første) | |||
| - 1837 – 1857 | Bahadur Shah Zafar (siste) | |||
| Historisk periode | Tidlig moderne tid | |||
| - Det første slaget ved Panipat | 21. april 1526 | |||
| - Grunnlagt | 1526 | |||
| - Slaget ved Plassey | 23. juni 1757 | |||
| - Opprøret i 1857-58 | 10. mai 1857 – 20. juni 1858 | |||
| - Government of India Act | 2. august 1858 | |||
| - Britisk India opprettes | 1. november 1858 | |||
| Areal | ||||
| - 1700 | 32 000 000 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1700 est. | 150 000 000 | |||
| Befolkningstetthet | 4,7 /km² | |||
| Valuta | Rupi | |||
| I dag en del av |  Afghanistan Pakistan India Bangladesh
| |||
.svg)
Tidslinje rediger
- Usbekerne drev bort den tyrkiskmongolske fyrsten Babur[3][4] fra riket hans i Fergana i Sentral-Asia. Babur greide å erobre deler av nåværende Afghanistan og ble hersker i Kabul. Etter å ha bli satt på prøve av det rike Nord-India gikk han videre mot sørøst.
- 21. april 1526: Babur seiret i det første slaget ved Panipat takket være sitt kavaleri og artilleri og selv om motstanderne hadde større styrker.
- 1526: Babur erobret Punjab, og store deler av subkontinentets nordlige deler. Han utropte seg som den første mogulkeiser eller stormogul.
- 1556: Akbar den store var stormogul i 49 år. Han greide etter hvert i å utvide riket på grunn av militære seirer. Han førte en tolerant politikk mot hinduer, som utgjorde folkeflertallet. Han avskaffet derfor særskilt skattlegging, jizya, av ikke-muslimer.
- 1560: Malwa ble erobret
- 1564: Gondawa
- 1567: Det sterke Rajputana ble erobret
- 1573: Gujarat ble erobret
- 1574–1576: Bengal ble erobret
- 1580 Opprør i Bihar og Bengal
- 1586: Kashmir ble erobret
- 1593: Sindh ble erobret
- 1594: Balutsjistan ble erobret
- 1595: Kandahar ble erobret, men ble tatt av perserne i 1622, etter at Akbar døde
- 1601: Khandesh ble erobret
- 1605: Jahangir ble stormogul etter at Akbar den store døde. Persisk hoffkultur i hovedstaden Agra. kunstlivet ble dyrket. Djahangir formet den mogulske kulturen gjennom en blanding av muslimsk, hinduisk og persisk kultur.
- 1627: Sjah Jahan etterfulgte Djahangir, og bygde Taj Mahal og fikk laget Påfugltronen. Militært ble sjah Jahan lite fremgangsrik.
- Sjah Jahan flyttet hovedstaden fra Agra til Delhi, der han bygde det gigantiske røde fortet i Shahjahanabad. Fortet inneholdt et område for hoffet og for de militære styrkene.
- 1658: Etter rykte om at sjah Jahan skulle være syk, brøt det ut en maktkamp mellom sønnene. Aurangzeb, den tredje sønnen, lykkes i å stenge faren inne i Agra fort, der han døde 8 år senere. Aurangzeb innførte særskatten for ikke-muslimer igjen, og la ned forbud mot bygging av hindutempler. Politikken ledet til flere opprør rundt om i riket. Samtidig ble en periode avsluttet, der mogulene levde et overdådig hoffliv og la ned store pengemidler i ymse byggeprosjekt. Kulturlivet fikk òg lite støtte av stormogulen.
- 1719–1748: Under Muhammad Sjah mistet stormogulene mye av sin makt.
- 1724: Mogulrikets guvernør på Deccan, Asaf Jah Nizam ul-Mulk, proklamerte Hyderabad som en selvstendig stat. Etterfølgerne styrte riket fram til India erobret staten i 1948.
- 1739: Den iranske herskeren Nadir Shah invaderte India og plyndret Delhi. Han røvet med seg påfugltronen og Koh-i-Noor, den største diamanten i verden.
- 1757: Det britiske ostindiske kompani seiret over nawaben av Bengal i slaget ved Plassey. Provinsen ble erobret fra mogulriket.
- 1857: Det indiske opprøret i 1857.
- 1858: Britisk India ble opprettet gjennom loven Government of India Act av 2. august 1858 av det britiske parlamentet. Britene annekterte det som var igjen av mogulriket.
Referanser rediger
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.