Kamerun
Kamerun (fransk: Cameroun, engelsk: Cameroon) er en republikk i Afrika, som grenser mot Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville), Gabon, Nigeria, Tsjad og Ekvatorial-Guinea.
| Republikken Kamerun | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| République du Cameroun Republic of Cameroon | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Paix, Travail, Patrie (fransk: Fred, arbeid og fedreland) | |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 1. januar 1960 | ||||||
| Hovedstad | Yaoundé | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 53 475 442 km² 1,3 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 52 24 053 727[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 50,59 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,576 (2021) | ||||||
| Lesekyndighet | 75% (2015)[2] | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Paul Biya | ||||||
| Statsminister | Joseph Ngute | ||||||
| Offisielle språk | Engelsk og fransk | ||||||
| Uavhengighet fra | Frankrike og Storbritannia 1. januar 1960 1. oktober 1961 | ||||||
| Valuta | Sentralafrikansk CFA-franc (XAF) | ||||||
| Nasjonaldag | 20. mai | ||||||
| Nasjonalsang | «Chant de Ralliement» | ||||||
| ISO 3166-kode | CM | ||||||
| Toppnivådomene | .cm | ||||||
| Landskode for telefon | +237 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 624 | ||||||
Naturgeografi rediger
Kamerun ligger i det tropiske klimabeltet, landet er tett på ekvator, noe som gir høye og jevne temperaturer. Ved kysten finnes regnskog. Nordøst i landet er det gold savanne, lenger sør i det sentrale Kamerun ligger høyland med mange fjell. Den sørlige delen er hovedsakelig slettelandskap.
En uregelmessig kjede av fjell, høydedrag og platåer strekker seg fra Kamerunfjellet (Mont Cameroun), landets høyeste fjell (4 095 meter), ved kysten og nesten til Tsjadsjøen i den nordlige enden av landet. Denne regionen har et mildt klima, særlig på den vestlige høysletta, selv om det faller mye nedbør. Jordsmonnet her er blant det rikeste i Kamerun, særlig rundt det vulkanske Kamerun-fjellet. Vulkanske utbrudd her har dannet kratersjøer. Den 21. august 1986 førte et utslipp av karbondioksid fra en av disse sjøene, Nyossjøen, til at mellom 1 700 og 2 000 mennesker omkom.
Demografi rediger
Kameruns befolkning i 2005 er beregnet til 17 795 000. Befolkningen er ung: 41,2 % er under 15, og 96,7 % er under 65. Fødselsraten er beregnet til 33,89 fødsler per 1 000 dødsraten er beregnet til 13,47. Forventet levealder er 51 år.
Et stort helseproblem er aids. I 2005 var nesten 5,4 % av den voksne befolkningen smittet og fram til samme år hadde 46 000 mennesker dødd av aids.
Etniske grupper: Kamerunske høylandsfolk 31 %, ekvatorial-bantu 19 %, kirdi 11 %, fulani 10 %, nordvest-bantu 8 %, øst-nigritter 7 %, andre afrikanske grupper 13 %, ikke-afrikanere mindre enn 1 %.
Den opprinnelige befolkningen, baka-pygméene, utgjør noen få tusen og lever i regnskogen.
Religiøs tilhørighet: Tradisjonelle religioner (animisme) 20 %, kristne 40 %, muslimer 40 %.
Språk: 24 større afrikanske språkgrupper, engelsk, fransk.
Analfabetisme: I 2003 var 20 % av den voksne befolkningen analfabeter.
Kamerun har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.[3]
Historie rediger
De folkegruppene som har vært bosatte lengst i området er pygmégrupper som bakafolket. Sao-kulturen oppstod rundt Tsjadsjøen ca. 500 e.Kr. og åpnet veien for Kanem-riket og dets etterkommer Bornu-riket. I vest oppstod kongeriker og høvdingdømmer.
Kamerun ble oppdaget for europeerne av portugiserne i 1492, som kalte landet Rio dos Camarões, eller "Reke-elva", etter kjemperekene de fant i Wouri-elva. De startet senere slavehandel.
Malaria forhindret lenge europeisk kolonisering av betydning. Først i 1870-årene skjøt koloniseringen fart, samtidig som innlandet ble erobret. Dette kunne skje fordi malaria-medisinen kinin ble tilgjengelig.
Det tidligste europeiske nærværet begrenset seg til kysthandel og anskaffelse av slaver. Den nordlige delen av Kamerun var et viktig område for muslimsk slavehandel. Kristne misjonærer etablerte seg i slutten av århundret og spiller fortatt en stor rolle i mange kameruneres liv. Slavehold var vanlig i nord-kamerun i begynnelsen av 1900-tallet, men misjonærene arbeidet både lokalt og gjennom internasjonale kanaler (FN) for å få slutt på dette. Et NRK-team observerte lenkede slaver på markene i Rey-Bouba-området så seint som i 1969, men på 2000-tallet har det kun vært ubekreftede rykter om slavehold i områder der tradisjonelle herskere har stor makt.
I 1856 inviterte lokale Douala-høvdinger britene til å signere en handelsavtale og ba om britisk beskyttelse. Før dette hadde portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn konkurrert om handelen i området.
Tysk Kamerun rediger
I 1884 kom den tyske oppdagelsesreisende Gustav Nachtigal til Kamerun. Han oppsøkte de ledende høvdingene i landet og fikk dem til å underskrive en traktat som gjorde Kamerun til et tysk protektorat. Året etter, i 1885, ble Berlinkonferansen avholdt, her ble det slått fast at Kamerun var en tysk koloni. Tyskerne innførte kakao-, kaffe- og bananplantasjer.
Som følge av Agadirkrisen i 1911 ble Tyskland tildelt ytterligere territorier i området. Frankrike måte avstå deler av Fransk Kongo til Tyskland. Til gjengjeld godtok Tyskland Frankrikes krav på Marokko. Dermed vokste kolonien Kamerun fra 465,000 km² til 760,000 km². De nye områdene ble kalt Ny-Kamerun (tysk: Neukamerun).
Fransk og Britisk Kamerun rediger
Det tyske kolonistyret varte til 1916, da området ble delt mellom Frankrike (Øst-Kamerun) og Storbritannia (Vest-Kamerun).
Franskmennene integrerte Kameruns økonomi med den franske, forbedret infrastrukturen og økte investeringene. Britene administrerte sin del av kolonien fra Nigeria, og var ikke så aktivt involvert.
I 1946 ble Fransk Kamerun og Britisk Kamerun gjort til beskyttelsesområder ("trust territories") under FN.
Republikken Kamerun rediger
Fransk Kamerun ble selvstendig som Republikken Kamerun i 1960, med muslimen Ahmadou Ahidjo som president.
I 1961 gikk Øst-Kamerun og deler av Vest-Kamerun sammen for å danne det nåværende Kamerun. Utbredelsen av den tyske kolonien var riktignok noe større enn dagens Kamerun. Deler av denne ligger i dagens Nigeria, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, Gabon og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville). Som følge av en folkeavstemning ble den overveiende muslimske nordlige delen av Britisk Kamerun (Nord-Kamerun) slått sammen med Nigeria. Den sørlige delen (Sør-Kamerun) gikk sammen med Fransk Kamerun og dannet Den føderale republikken Kamerun. I 1972 ble den føderale statusen opphevet, og landet ble en enhetsstat.
Landet har jevnt over vært stabilt, noe som har gjort mulig en utvikling av jordbruk, veier, jernbaner og petroleumsindustri. Til tross for at Kamerun i de senere årene er blitt mer demokratisk, ligger den politiske makten fremdeles hos et etnisk oligarki. Det første flerpartivalg på 28 år ble holdt i 1992. Det ble vunnet av den kristne Paul Biya. Biya hadde da vært president siden 1982. Han ble gjenvalgt i 1997 og 2002.
President Paul Biyas Cameroon People's Democratic Movement (CPDM) var det eneste lovlige partiet inntil 1990. Senere har mange etniske og regionale politiske grupper blitt dannet. Det viktigste opposisjonspartiet er Social Democratic Front (SDF), basert hovedsakelig i den anglofone regionen av landet.
På 1990- og 2000-tallet har det vært grensestridigheter med Nigeria om den oljerike Bakassi-halvøya. Striden endte med at nigerianske styrker trakk seg tilbake i 2006 etter at en internasjonal domstol hadde gitt Kamerun suvereniteten over området.
Det har også vært spenninger mellom kristne og muslimer, og mellom engelsktalende (anglofone) og fransktalende (frankofone).
Siden 1994 har pressgrupper i Sør-Kamerun kjempet for uavhengighet fra Kamerun, og republikken Ambazonia ble formelt erklært av Southern Cameroons Peoples Organisation (SCAPO) 31. august 2006. Sør-Kamerun har vært medlem av Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO) siden 2005.
Politikk og administrasjon rediger
Administrativ inndeling rediger
Utdypende artikkel: Kameruns regioner
Kamerun er inndelt i ti regioner. I 2008 signerte presidenten i Kamerun, Paul Biya, forordninger som avskaffet Provinser og erstattet dem med Regioner.
Økonomi og næringsliv rediger
Drøye 60 % av befolkningen lever av jordbruk, mange steder som tradisjonelt hakkebruk. Storfeproduksjon er også vanlig. Fangst av fisk og reker er vanlig langs kysten.
Jord og klima ved kysten muliggjør kommersiell produksjon av bananer, kakao, palmeolje, gummi og te. I innlandet på det sørlige Kamerunplatået består avlingene av kaffe, sukker og tobakk.
Regnskogen i sør som dekker 37 % av landets areal har store reserver av tømmer, men store deler av området er utilgjengelig.
Viktigste eksportartikler er råolje, kaffe, kakao og bomull. Produksjonen av råolje har falt siden 1985, men er fortsatt en viktig faktor. Vannkraft står for det meste av landets energiproduksjon. Landet har også en betydelig produksjon av bauxitt og jernmalm.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År, verdi |
|---|---|---|---|
| BNP | 18,3 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 2,60 % | 2005, UNDP Database | |
| Industriproduksjon | 3,8 % | 2006, UN Statsitics (unstats.un.org) | |
| Konsumpriser | 0,6 % | 2005, UNDP Database | |
| Arbeidsløshet | 8,0 % | 2001, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse 2004 | -0,35 mrd US$ | 2004, 'UNDP Database | |
| Handelsbalanse 2006 | 0,08 mrd US$ | 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org) | |
| Betalingsbalanse 2003 | -0,68 mrd US$ | 2003, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 0,42 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innbygger | 1.031 US$ | 2005, UNDP Database |
Samfunn rediger
Kameruns største byer rediger
- Se også Liste over byer i Kamerun.
Største byer etter innbyggertall:
Douala – 1 310 400
Yaoundé – 1 187 100
Garoua – 411 100
Kousséri – 333 300
Bamenda – 327 000
Maroua – 299 600
Ngaoundéré – 185 700
Bafoussam – 180 200
Bertoua – 152 800
Loum – 137 100
Oppføring på UNESCO sine liste rediger
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
- Dja faunareservat – pattedyrvern
Referanser rediger
- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ https://knoema.com/atlas/Cameroon/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate.
- ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 15. desember 2020. Besøkt 2. juni 2022.
Litteratur rediger
- Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 44. ISBN 8251607450.
- Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 63. ISBN 8254002312.
Eksterne lenker rediger
- (no) Statistikk og andre data om Kamerun i FN-sambandets nettsted Globalis.no