Cornelis Evertsen den unge
Cornelis Evertsen den unge (født i Vlissingen 16. april 1628 – død samme sted 20. september 1679) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
| Cornelis Evertsen den unge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1628[1] Vlissingen | ||
| Død | 20. sep. 1679[1] (51 år) Vlissingen | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Nasjonalitet | Nederland | ||
Cornelis Evertsen var sønn av admiral-løytnant Johan Evertsen og admiral-løytnant Cornelis Evertsen den gamles nevø. Fra tid til annen blir han forvekslet med onkelens sønn, Cornelis Evertsen den yngste. Familien Evertsen har gjennom flere år tjent i Zeelands marine.
I 1652, under den første engelsk-nederlandske krig, var Cornelis kaptein på skipet «Vlissingen», et direksjonsskip (privat krigsskip) fra Vlissingen, utrustet med 26 kanoner. Ifølge en liste i et av Witte de Withs brev fra mai 1653 hadde han da kommandoen over et av Staten-Generaals skip som hadde 28 kanoner og en besetning på 95 mann, muligens var dette «West Cappel» som var under hans kommando i slaget ved Gabbardbank.
I 1661 var han kaptein på «Delft», et skip i De forente Nederlandenes middelhavsflåte. Etter slaget ved Lowestoft i 1665 (under den andre engelsk-nederlandske krig) ble han utnevnt til schout-bij-nacht ved Zeelands admiralitet. Han deltok i det firedagers sjøslaget fra skipet «Zierikzee». I 1666, samme år som hans far og onkel døde, ble han utnevnt til viseadmiral. I 1667 deltok han i raidet på Medway under Michiel de Ruyters ledelse.
Med «Zierikzee» som flaggskip deltok han i alle sjøslagene under den tredje engelsk-nederlandske krig og under den fransk-nederlandske krigen deltok han i Michiel de Ruyters mislykkede ekspedisjon mot øyen Martinique i 1674. Sammen med Cornelis Tromp, øverstkommanderende for den danske flåten, kjempet han i 1676 mot svenskene under den skånske krig. I 1678 kommanderte han en hjelpeflåte som ble sendt for å bistå Spania sjøkrigen mot Frankrike (1672-'78), og i mars samme år fant en trefning sted ved Ouessant der hans motpart var den franske kontreadmiralen Château-Renault.