Vlissingen
Vlissingen er en by og kommune som ligger ved utløpet av Westerschelde i regionen Walcheren i den nederlandske provinsen Zeeland. Vlissingen fikk byrettigheter i 1315. Til kommunen hører ved siden av byen Vlissingen også tettstedene Oost-Souburg, West-Souburg og Ritthem. Byen har vært en viktig havneby gjennom flere århundrer, takket være dens strategiske plassering mellom elven Schelde og Nordsjøen. Ved siden av at skipsverftene langs Schelde bygger de fleste skipene for den nederlandske marinen, er havnen ofte et alternativ til Rotterdam og Antwerpen. Videre er turisme en viktig næringsvei for kommunen. Dessuten har byen et sykehus, ulike videregående skoler og en distriktshøyskole, «Hogeschool Zeeland» (Zeelands distriktshøyskole) (1904). Skolen er internasjonalt orientert, 1000 av de totalt ca. 4000 studentene kommer fra partnerskoler over hele verden (de fleste av disse ligger i Asia).
| Vlissingen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Nederland | ||||
| Provins | Zeeland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Grunnlagt | 1247 (Julian) | ||||
| Adm. senter | Vlissingen | ||||
| Ordfører | Bas van den Tillaar | ||||
| Postnummer | 4380–4389 | ||||
| Retningsnummer | 0118 | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 344,98 km² 34,14 km² 310,85 km² | ||||
| Vannfylt arealandel | 90,09% | ||||
| Befolkning | 44 358[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 128,57 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 22 067 | ||||
| Høyde o.h. | 1 meter | ||||
 Vlissingen 51°27′00″N 3°35′00″Ø | |||||
På den søndre piren finnes et vindorgel, bygget av bambuspiper med ulike hull. Ved sterk vind kan lyden fra dette minne om et kor. På boulevarden langs Nordsjøen er bortsett fra en historisk port også noen kanoner plassert.
Riksvei A58 og jernbanelinjen Vlissingen-Roosendaal (har sin endestasjon her) er hovedtrafikkårene til Goes over land, mens byen sjøveien kan nås via Westerschelde. I kommunen ligger forøvrig to jernbanestasjoner, stasjon Vlissingen Souburg og Vlissingen stasjon. Tidligere lå fergestedet for bilfergen til Breskens i Zeeuws-Vlaanderen tvers over for jernbanestasjonen. Dette ble forandret 15. mars 2003 da Westerscheldetunnelen mellom Ellewoutsdijk og Terneuzen i Zeeuws-Flaanderen ble tatt i bruk, fra da av er fergen kun for fotgjengere og syklister.
Historie rediger
Vlissingen begynte som en havn for Middelburg i det 13. århundre. I 1547 ble «Fort Rammekens» bygget øst for Vlissingen til beskyttelse av Det nederlandske ostindiske kompanis (ned.: VOC) skip. Byen var en av kompaniets viktigste havner. Karl V og hans søster Maria av Ungarn reiste i 1556 herfra til Spania. Under åttiårskrigen var Vlissingen en av de første byene som falt i Geuzenes hender, 6. april 1572. Fra det 18. århundre av vokste Vlissingen økonomisk sett i forhold til Middelburg og Veere, deres havner ble for grunne for de større skipene. I det 19. århundre var Vlissingen en viktig krigshavn.
Under den andre verdenskrig ble Vlissingen og resten av Walcheren hardt truffet. Byen ble aldri blitt helt den gamle etter dette. Grote kerk, også kalt Sint Jacobskerk, (den store eller St. Jacobskirken) er bygget i sen-gotisk stil, den har dessuten noen buer i tudor-stil. Tårnet og det lave koret kan være bygget allerede i 1328, mens etter en brann i 1911 kun murstensveggene og noen av pilarene ble stående. Kirken ble etter dette gjenoppbygget. Etter den andre verdenskrigen og de watersnood van 1953 (en stor oversvømmelse) ble kirken på nytt restaurert i 1953-54.
Høyeste vannstand rediger
- 1. februar 1953: 455 cm over NAP
- 3. januar 1976: 394 cm over NAP
- 12. mars 1906: 392 cm over NAP
- 28. januar 1994: 387 cm over NAP
- 27. februar 1990: 384 cm over NAP
rediger
Navnet kommer antagelig fra en flaske (ned.: fles), som fremdeles kan sees i byvåpenet. Flasken er sentral i ulike teorier, men undersøkelser har ikke gitt tydelighet.
En historie forteller oss at da Willibrord kom til Vlissingen i det 7. århundre delte han det han hadde i en flaske med tiggere han møtte mens han prøvde å omvende dem. Ifølge hagiografien fant et mirakel sted, flasken ble aldri tom. Da biskopen merket at tiggerne ikke lyttet til det han fortalte, gav han dem flasken. Etter dette skal han ha kalt byen «Flessinghe».
En annen kilde sier at navnet kommer fra et hus på et gammelt fergested. På dette var en flaske festet som et slags skilt. Munken Jacob van Dreischor som besøkte byen i 967, kalte fergehuset «het veer aan de Flesse» (fergen ved flasken). Siden mange stedsnavn i området senere fikk endelsen -inge, kan det være at navnet langsomt ble forandret til Vles-inge og derfra til Vlissingen.
Nok en kilde legger ansvaret for navnet hos danskene. Navnet skal ha blitt avledet av det danske ordet Vles som betyr tidevann. Dette kan i tidens løp ha blitt til byens nåværende navn.
Født i Vlissingen rediger
- Johan Evertsen (1. februar 1600 – 5. august 1666), nederlandsk admiral
- Michiel Adriaenszoon de Ruyter (24. mars 1607 – 29. april 1676), nederlandsk admiral
- Maarten Ducrot (8. april 1958), nederlandsk syklist
Verd å vite rediger
Navnet Vlissingen finnes tilbake i New York (New Amsterdam) som «Flushing», og i engelskspråklige land kalles Vlissingen ofte «Flushing».
Eksterne lenker rediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Vlissingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vlissingen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Grunnleggende informasjon om Vlissingen (på nederlandsk)
- Kart Arkivert 18. desember 2005 hos Wayback Machine.
- Vlissingens Turistkontor Arkivert 18. oktober 2000 hos Wayback Machine.
- ^ «Kerncijfers wijken en buurten 2021». Centraal Bureau voor de Statistiek. 6. august 2021.