Cornelis Evertsen den gamle
Cornelis (Kees) Evertsen den gamle (født 4. august 1610, død 11. juni 1666) var en nederlandsk admiral som levde i det 17. århundre.
| Cornelis Evertsen den gamle | |||
|---|---|---|---|
,_gesneuveld_tijdens_vierdaagse_zeeslag.jpg) | |||
| Født | 4. aug. 1610[1] Vlissingen | ||
| Død | 11. juni 1666[1][2] (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Kees Evertsen var kommandør Johan Evertsens yngste sønn, og sønnesønn av vanngeusen Evert Heindricxzen, som er mer kjent under navnet Jan de Kapitein (Kaptein Jan). Ved Johan Evertsen død i 1617 ble alle hans sønner uten unntak forfremmet til løytnant av Zeelands admiralitet.
Karriere rediger
I 1626 begynte hans karriere for admiralitetet, først som kaper, som den gang var et ærlig yrke, og fra 25. august 1636 som kaptein. I 1639 entret han en gallion under slaget ved Downs (eng.: Battle of the Downs).
Under den første engelsk-nederlandske krig var han kommandør, og fra 1. mai 1652 fikk han midlertidig rangen schout-bij-nacht som senere tilsvarer kontreadmiral. Under krigens siste slag, slaget ved Ter Heijde (1653), sank skipet hans, og Kees Evertsen ble holdt som krigsfange i tre måneder. 14. mars 1654 ble den midlertidige forfremmelsen gjort varig, Evertsen ble utnevnt til schout-bij-nacht. Under den nordiske krigen (1655–1661) i tjente han under Michiel Adriaenszoon de Ruyter og var med da Nyborg ble tatt tilbake fra svenskene i 1659. Fra midten av 1661 og frem til januar 1663 tjente han fremdeles under de Ruyter. Han var den tredje høyeste offiseren i middelhavsflåten under aksjonene mot Tunis og Alger.
Under forberedelsene for den annen engelsk-nederlandske krig ble Evertsen forfremmet til viseadmiral av Zeelands admiralitet 16. desember 1664. Etter slaget ved Lowestoft fulgte forfremmelsen til løytnant-admiral 15. juli 1665. Denne forfremmelsen fikk han istedenfor sin eldre bror, Johan Evertsen, som uriktig ble ansett for å være den som forårsaket at slaget ble tapt.
Kaptein Cornelis Evertsen den yngste, Kees' sønn, fulgte i hans fotspor og under det firedagers sjøslaget (11. – 14. juni 1666) førte Kees Evertsen kommandoen over flåten fra sønnens skip «Walcheren». Den 11. juni, slagets første dag, angrep «Walcheren» det engelske skipet «Henry» som var under Rear-Admiral Harmans kommando og satte det i brann. Da Kees Evertsen tilbød Harman at han kunne overgi seg, avviste Harman dette, slukket brannen og unnslapp. Det siste skuddet som ble avfyrt fra «Henry» traff og drepte Kees Evertsen.
Kees Evertsen ble gravlagt i den gamle kirken (ned.: Oude kerk) i Middelburg sammen med broren Johan. Det tok flere år før admiralitetet og familien hadde blitt enige om hvordan graven skulle se ut, men resultatet er fremdeles synlig. I sitt første ekteskap hadde Kees åtte barn, og han gifet seg igjen i 1659. Etterkommerne arvet 45 000 gylden. Bortsett fra sønnen som hadde blitt oppkalt etter ham, hadde Kees en sønn til, Geleyn Evertsen. Begge hans sønner nådde graden løytnant-admiral, og alle tre, Kees, Cornelis den yngre og Geleyn, var kjent for å ha en hard og sta karakter og et hett temperament.
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Cornelis Evertsen, Find a Grave-ID 23429, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisch Portaal, «Cornelis Evertsen», Biografisch Portaal number 05688872[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Monografier
- Jonge, J. C. de, Levens-beschrijving van Johan en Cornelis Evertsen, Luitenant-Admiralen van Zeeland, ’s Gravenhage, Weduwe J. Allart & Comp., 1820.