Common rail
Common rail (norsk oversettelse: fellesrør) er en moderne teknologi for direkte og elektronisk styrt innsprøyting av drivstoff i dieselmotorer. En enkelt drivstoffpumpe setter dieselen under høyt trykk og gjør den tilgjengelig for dyser i samtlige sylindre samtidig, i motsetning til konvensjonelle pumper som fordeler drivstoffet til hver enkelt sylinder suksessivt ved mekanisk styring i selve pumpen.
Common rail-teknologien sørger for å holde et jevnt og høyt trykk kontinuerlig, og innsprøytingen kontrolleres av elektronisk styrte magnetventiler med finforstøvningsdyser (solenoid- og piezodyser) til hver sylinder. Høyt trykk er definert som trykk over 2 000 bar, 200 MPa eller 29 000 psi. Tredjegenerasjonsteknologi med piezoelektriske injektorer opererer med trykk opp til 2 500 bar, 250 MPa og 36 000 psi.[1]
Teknologien gir mulighet for svært presis innsprøyting av drivstoffet – både når det gjelder innsprøytingsmengde og -tidspunkt og også mulighet for forhåndsinnsprøyting før hovedinnsprøytingen, noe som gir en mer effektiv forbrenning og bedre utnyttelse av drivstoffet.
Utvikling for bruk i bil rediger
Systemet ble utviklet for bruk i bilmotorer eksperimentelt sent på 1960-tallet. Systemet kom i bruk i serieproduksjon av bilmotorer i Japan midt på 1990-tallet etter at komponentprodusenten Denso hadde tilpasset systemet for bruk i tyngre kjøretøy. Hino var den første bilprodusenten som tok systemet i bruk. Fiat arbeidet med videreutvikling i Europa, manglet ressurser og Bosch kjøpte opp teknologien og kompetansen som Fiat hadde bygd opp. Bosch utviklet en svært lønnsom komponentproduksjon. Den første europeiske bilen med common rail var Alfa Romeo 156 1.9 JTD 1997-modell og senere samme år fulgte Mercedes Benz C220 CDI.
Status rediger
Common rail har bidratt til en revolusjon innen dieselteknologi i moderne personbiler. Systemet har blant annet åpnet mulighet for å utvikle raskere og mer stillegående motorer med lavere forbruk og mindre utslipp. De viktigste komponentprodusentene er Bosch, Delphi, Denso og Siemens.[2] En rekke bilprodusenter tilbyr dieselbiler med common rail med sine egne betegnelser. En avansert og også miljøpositiv teknologi er skjult bak ikke-kommuniserende, meningsløse bokstavkombinasjoner.
Bilprodusenter og modellbetegnelser som benytter common rail rediger
(basert på personbiler med et visst volum i Norge, ikke uttømmende per desember 2009)
- BMW D-motorer (brukes også i Land Rover Freelander TD4)
- Fiat Groups (Alfa Romeo, Lancia, Fiat og Iveco) JTD-motor (også markedsført som MultiJet, JTDm, Ecotec, CDTi, TiD, TTiD, DDiS og Quadra-Jet)
- Ford TDCi Duratorq og Powerstroke
- Honda i-DTDi
- Hyundai/Kia CRDi
- Mazda MZR-CD
- Mercedes CDI
- Mitsubishi Di-D
- Nissan dCi
- Peugeot/Citroën HDI og HDi
- Renault ‘dCi
- Toyota D-4D
- Volkswagen 4,2 l, 3,0 l og 2,7 l TDI og fra 2009 i de fleste Passat- og Tiguan-modeller.
- Volvo 2,4D og D5 motorer (1,6 l og 2,0 l bygget av Ford og PSA Peugeot/Citroën
Referanser rediger
- ^ «DENSO Develops a New Diesel Common Rail System With the World's Pressure Highest Injection| News | DENSO Global Website». DENSO Global Website (engelsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2017.
- ^ «Denso targets French, US automakers : World's No. 4 supplier will grow organically, not by acquisitions». Europe.autonews.com.
Eksterne lenker rediger
- [1] Animasjon som viser hvordan common rail med solenoidventiler virker