BMW

tysk konsern som produserer biler og motorsykler

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 116 324 ansatte (2014), en omsetning på 46,66 milliarder euro og et resultat på 2,24 milliarder euro.

BMW
Offisielt navnBayerische Motoren Werke AG
Org.formAksjeselskap i Tyskland
BransjeKjøretøyindustri, fabrikant av motorkjøretøyer, luftfartsingeniør, Holdingselskaper
Etablert7. mars 1916
Eier(e)Stefan Quandt[1]
Susanne Klatten[1]
BlackRock[1]
Datterselskap
11 oppføringer
Rolls-Royce Motor Cars
BMW Group Plant Dingolfing
Rolls-Royce Deutschland (–2000)
BMW Group Classic
BMW M
Land Rover (19942006)
BMW South Africa[2]
BMW-Flugmotorenbau[3]
Mini
BMW i
Alpina
Eierandel i
12 oppføringer
BMW Motorrad World Endurance
BMWs hovedkontor
BMW Welt
BMW Museum
BMW plant Hams Hall
DesignworksUSA
BMW US Manufacturing Company
BMW i
BMW Brilliance
BMW-fabriek
Mini
BMW M
HovedkontorMünchen (BMWs hovedkontor, Tyskland)[4]
LandTyskland
Produkt(er)bil
motorsykkel
elbil
Grunnlegger(e)Camillo Castiglioni, Karl Rapp, Franz Josef Popp, Gustav Otto
StyrelederNorbert Reithofer (mai 2015)[5]
Adm.dir.Oliver Zipse (august 2019)[6]
Antall ansatte 149 475[7] (2022)
Salgsinntekter13 999 000 000 euro (2022)[8]
Omsetning142 610 000 000 euro (2022)[8]
Resultat18 582 000 000 euro (2022)[8]
Markedsverdi59 907 000 000 euro (2019)[9]
Nettstedwww.bmwgroup.com (de, en)
www.bmw.com (de)[10]
Kart
BMW
48°10′39″N 11°33′37″Ø

BMW eide i perioden 1994–2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini og selskapet som produserer luksusbilmerket Rolls-Royce er et heleid datterselskap. BMW produserer motorsykler under sitt eget merke, de produserte også samt sykler under merke Husqvarna frem til 2013 da Husqvarna ble solgt.

BMWs hovedkontor «Vierzylinder» i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt.

BMW-symbolet er inspirert av logoen til Rapp Motorenwerke da BMW tok over selskapet i 1917. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet.

Historie rediger

7. mars 1916 ble bedriften Bayerische Flugzeug-Werke (BFW) grunnlagt. Denne datoen anser BMW som sin stiftelsesdato, selv om BFW ikke var BMW. BMW deler sin historie mellom BFW og Rapp-Motorenwerk. Sistnevnte endret navn til Bayerische Motoren Werke GmbH – BMW den 20. juli 1917. I 1922 kjøpte BMW opp Bayerische Flugzeug-Werke (BFW).[trenger referanse]

Flymotor- og motorsykkelprodusent rediger

BMW etablerte seg som flymotorprodusent under første verdenskrig. Frem til 1918 la den tyske krigsmakten inn store bestillinger på flymotorer fra blant annet BMW. En stor fabrikk ble bygd utenfor Münchens flyplass Oberwiesenfeld. Tysklands nederlag i krigen medførte at BMW fra og med 1919 måtte stanse all produksjon av flymotorer. Dette var en del av fredsvilkårene i Versaillestraktaten. På 1920-tallet startet en diversifisering av produktporteføljen for å holde liv i bedriften og allerede i 1923 begynte de å lage motorer for båter og lastebiler, samt også komplette motorsykler.[trenger referanse]

Sjefskonstruktør Max Friz er BMWs ledende mann innenfor motorsykkelproduksjon når man presenterer den første motorsykkelen BMW R32 på den internasjonale bilutstillingen IAA i Berlin i 1923.[trenger referanse]

I 1924 forsvant forbudet mot flymotorproduksjon og BMW starter opp på nytt. BMW produserte flymotorer frem til 1965 da man solgte produksjonen til MAN. Det skulle gå 25 år til BMW på nytt startet opp flyproduksjonen da man sammen med Rolls-Royce startet et felles selskap i 1990. BMW solgte det felles selskapet til Rolls-Royce etter ti år, og bedriften heter i dag Rolls-Royce Deutschland.[trenger referanse]

BMW blir bilprodusent rediger

 
Austin Seven fra 1926 som BMW produserte på lisens
 
BMW 328 fra 1938

Mange tyske bilfabrikker slet tungt i siste halvdel av 1920-årene: Mercedes og Benz slo seg sammen, GM overtok Opel, Ford brøytet seg inn i landet med lisensfabrikk, og BMW overtok bilfabrikken Dixi i Eisenach, som bygde den engelske folkebilen Austin Seven på lisens. BMW lagde også en sportsutgave av Austin Seven under navnet Wartburg. I tillegg produserer BMW en bil som til daglig ble omtalt som «Dixi», BMW 3/15 PS. BMW oppnår stor suksess med bilen som produseres i 16 000 eksemplarer frem til 1932. Den konkurrerte med datidens storselger Opel Laubfrosch og kostet i grunnutgaven 2 200 riksmark. Dixi-modellene ble bygget frem til 1932, da BMW kom med sin første egenkonstruerte bil BMW 3/20 PS.[trenger referanse]

I 1933 begynte de med rekkeseksere, en motortype som de fortsatt er kjent for. Den første var på bare 1,2 liter. Modellen het 303, og var konstruert av Fritz Fiedler.[trenger referanse]

I 1936 lanserte BMW den legendariske BMW 328 som ga BMW et godt renommé innenfor baneracing og dominerte til tider i sporten. BMW 328 vant det første løpet bilen deltok i, det gikk på Nürburgring med Ernst Henne som sjåfør. BMW 328 vant 141 av 172 løp som den deltok i. BMW 328 ble kun produsert i 464 eksemplarer og er et ettertraktet samlerobjekt. Motoren i denne ble brukt i løp fram til 1950-tallet.[trenger referanse]

I 1939 ble BMW 335 lansert, BMWs første store bil. BMWs utvikling i løpet av den siste tiårsperioden var imponerende, med en utvikling fra den lille småbilen BMW 3/15 til storbilen BMW 335, som var egnet for langkjøring på Autobahn. BMW var ikke alene om denne utviklingen i denne perioden. Opel presterte det samme, men de fikk støtte fra den amerikanske giganten General Motors. BMW 335s fremgang stoppet da det som skulle forandre bedriftens og verdenshistorien startet samme år, andre verdenskrig.[trenger referanse]

Krigsproduksjon rediger

 
BMWs 801-motor ble brukt i jagerflyet Focke-Wulf Fw 190
 
BMW 801-flymotor sett forfra

Under annen verdenskrig produserte BMW flymotorer for Luftwaffe, det tyske luftforsvaret, mens bil- og motorsykkelproduksjonen ble lagt til siden. Den sivile produksjonen fortsatte i krigens første år, men ble lagt ned i 1943. BMW produserte også et militærkjøretøy for Wehrmacht, den tyske hæren, med betegnelsen 325 Leichter Einheits-PKW.[trenger referanse]

Under krigen produserte BMW over 30 000 eksemplarer av sin 801-flymotor. Fra 1942 startet man også produksjon av raketter, og dette er hovedgrunnen til at BMW ble tvunget til å demontere sine fabrikker etter krigsslutt. BMWs fabrikk i München ble bombet til ruiner i 1944–45, og var frem til da en viktig del av Tysklands krigsproduksjon.[trenger referanse]

BMW gjorde seg bruk av mange tusener av krigsfanger og utenlandske tvangsarbeidere til sin krigsproduksjon. I fabrikkene i Allach arbeidet det jevnlig mellom 6 500 og 9 000 tvangsarbeidere som ble stilt til rådighet av SS og Organisation Todt, og kom fra konsentrasjonsleirer i Bayern, ikke minst fra Dachau. Kanskje var det i løpet av krigsårene så mange som 20 000 sammenlagt. Etter at det på 1990-tallet ble meget blest rundt alle de ufrivillig utkommandertes lidelser i den tyske industris tjeneste, erklærte BMW-ledelsen at dersom den tyske regjering opprettet et fond for de tidligere tvangsarbeiderne, ville firmaet yte bidrag til det.[trenger referanse]

Etterkrigstiden rediger

Etter annen verdenskrig gikk det dårlig for BMW. Bildivisjonen lå i østsonen, og fram til 1955 bygget de biler med teknologi fra mellomkrigstiden. Disse het først Autowelo BMW, deretter EMW (Eisenacher Motoren Werke). Emblemet var identisk med BMWs, bortsett fra bokstavene, samt at den blå himmelen ble erstattet med en (politisk korrekt?) rød himmel![trenger referanse]

De første årene etter krigen hadde de også mer enn nok med å fylle etterspørselen av motorsykler. Bilproduksjonen startet igjen i 1952, og da ble fabrikken flyttet til München. Bilene som ble laget på 30-tallet hadde modellnavn som startet med 3, og de bilene som ble laget på 50-tallet fikk modellnavn på 5, bl.a. 501 og 502. Bilene var imidlertid tunge, og hadde for svake motorer. De slet med salget og økonomien. Salget av sportsutgavene 503 og 507 gikk også svakt.[trenger referanse]

Økonomisk fremgang rediger

 
BMW Isetta

På 1950-tallet lanserer BMW nye modeller men oppnår ingen suksess og bedriftens økonomi er på slutten av 1950-tallet anstrengt og det er like før en konkurs inntreffer. Konkurrenten Daimler-Benz (eierkonsernet til Mercedes-Benz) vurderer å ta over BMW. BMW omtales i media som Bald Mercedes Werke (snart Mercedes Werke). Men i stedet kommer den tyske forretningsmannen Herbert Quandt inn som en dominerende eier og klarer å gjennomføre en snuoperasjon.[trenger referanse]

Det som reddet økonomien var mikrobilen Isetta. Karosseriet var fra italienske ISO, og motoren var en BMW motorsykkelmotor. I 1957 kom den større modell 600, som ble en stor fiasko, og selskapet var nær konkurs. Det var også på nippet at Daimler-Benz kjøpte opp BMW. I 1959 kom modell 700, med hekkmotor. Denne solgte brukbart, og holdt hjulene i gang for BMW.[trenger referanse]

På 1960-tallet hadde de ambisjoner om å komme seg inn i det markedssegmentet som lå mellom Opel og Mercedes. Dette markedet var på denne tiden dominert av Carl Borgwards modell Isabella. Han hadde meget god drift, og banken hjalp ham alltid over vinteren fram til nybilsalget tok seg opp på våren. BMW hyret en advokat som krevde å se tallene hans under vinteren 1960/61. Disse så ikke så bra ut, noe BMW lagde så mye støy rundt at han ble slått konkurs i 1961. Dette var til tross for at han nylig hadde investert i nye produksjonshaller, og hadde flere nye modeller på gang som var signert det italienske bildesignfirmaet Pietro Frua.[trenger referanse]

Nye modellserier rediger

 
BMW 2002 Touring
 
BMW 3-serie fra tuningfirmaet Breyton

På 1960-tallet lanserer BMW nye modeller med BMW 1500 i 1961 som en viktig milepæl. BMW 1500 var designet av nettopp Pietro Frua. Denne hadde svært mange feil, men senere modeller 1600, 1800 og 2000 hadde bedre kvalitet, og solgte også godt. I 1966 kom 02-serien, med toppmodellen BMW 2002, forløperen til dagens 3-serie.[trenger referanse]

1970-tallet innebærer ny medgang for BMW, som posisjonerer seg med ett helt nytt modell-program som fremdeles består: 5-serien i 1972, 3-serien i 1976 og 7-serien i 1977. 6-serien kom også i 1977. Supersportsbilen M1 kom i 1979, og M-en brukes den dag i dag på de trimmede versjonene av BMWs biler (M3, M5). BMW markerer sin suksess med innvielsen av det nye hovedkontoret i München med landemerket «firesylinderen» i 1972. En internasjonalisering tar til, da BMW satser på nye eksportmarkeder og bygger sin første utenlandske bilfabrikk i Sør-Afrika i 1972.[trenger referanse]

På 1980-tallet fortsetter BMW sin positive utvikling med å lansere nye modeller, der stasjonsvognutgavene av 3-serien og 5-serien tilhører de største nyhetene. I tillegg lanserer BMW modeller med dieselmotor og firehjulsdrift. BMW satser stort på utvikling og åpner to nye utviklings- og designsentre.[trenger referanse]

I 1994 produserer BMW for første gang flere biler en erkerivalen Mercedes-Benz.

I 2004 kom 1-serie, en forholdsvis dyr kompaktbil, og eneste i klassen med bakhjulsdrift. Konkurrentene er VW Golf og Audi A3.[trenger referanse]

BMW kjøper Rover rediger

BMW kjøpte i 1994, med datidens toppsjef Bernd Pischetsrieder, det britiske Roverkonsernet med bilmerkene Rover, Range Rover, MG og Mini, samt noen historiske bilmerker som Triumph.[trenger referanse]

Kjøpet ble gjort for å få flere ben å stå på, slik at ikke all produksjon var rettet mot luksussegmentet. Investeringen gikk ikke som forventet. I flere år hadde Rover prøvd å rivalisere med BMW, om ikke i produktkvalitet, men i markedsposisjonering og snobbefaktor. De viste seg at det var langt vanskeligere å reposisjonere merket enn antatt. Under BMWs seks år lange eierskap ble Rover markedsført som premium-merke, volummerke på linje med Volkswagen og Ford, en divisjon underlagt BMW og som et selvstendig merke.[trenger referanse]

BMW oppnådde langt større suksess med bilmerkene Mini, Land Rover og Range Rover. Dette var merker som hadde modeller som BMW ikke hadde tilsvarende av fra før.[trenger referanse]

I 2000 ga BMW opp hele Roverprosjektet etter å ha tapt store summer hvert år siden starten i 1994. Rover og MG ble solgt til Phoenix Consortium, et britisk investeringsselskap, for 10 britiske pund. Land Rover og Range Rover ble solgt til Ford. I pressen fikk flere år med underinvesteringer som gikk tilbake før BMWs tid hovedskylden for de økonomiske problemene.[trenger referanse]

BMW har beholdt rettighetene til bilmerkene Mini og Triumph. Mini har oppnådd stor suksess, mens merket Triumph ikke er i bruk.[trenger referanse]

BMW kjøper Rolls-Royce rediger

 
Rolls-Royce Silver Seraph fra 1999

Tidlig på 1990-tallet innledet BMW og Rolls-Royce Motors et samarbeid hvor de nye modellene Rolls-Royce Silver Seraph og Bentley Arnage skulle få BMW-motorer.[trenger referanse]

I 1998 prøvde både BMW og Volkswagen å kjøpe Rolls-Royce Motors. Volkswagen kjøpte selskapet for 430 millioner britiske pund, men BMW ga seg ikke, og fikk kjøpt rettighetene til varemerket Rolls-Royce for biler til en tidel av prisen, 40 millioner pund. Volkswagen satt dermed igjen med en gammel fabrikk og bilmerket Bentley.[trenger referanse]

Volkswagen var forpliktet til å produsere Rolls-Royce-biler på fabrikken i Crewe frem til BMWs overtagelse av merket i 2003, men i de fem årene som gikk brukte man det meste av markedsføringskreftene på Bentley, og ikke Rolls-Royce.[trenger referanse]

I mellomtiden måtte BMW bygge en ny fabrikk og utvikle en ny modell. Den nye fabrikken i Goodwood produserer den nye Rolls-Royce Phantom, som ble presentert for første gang 2. januar 2003, og den offisielle salgsstarten ble lagt til bilmessen i Detroit 5. januar 2003.[trenger referanse]

Tidslinje rediger

  • 1916 – BMW grunnlegges som Bayerische Flugzeug-Werke (BFW).
  • 1917 – Skifter navn til Bayerische Motoren Werke GmbH.
  • 1919Versailles-traktaten forbyr produksjon av krigsmateriell i Tyskland – flymotorproduksjonen opphører.
  • 1922 – Dagens BMW skapes.
  • 1923 – BMW produserer sin første motorsykkel – BMW R32.
  • 1924 – Flymotorproduksjonen starter opp på nytt.
  • 1928 – BMW kjøper bilfabrikken i Eisenach og blir bilprodusent.
  • 1944 – Fabrikken i München bombes under 2. verdenskrig
  • 1945 – BMW mister fabrikken Eisenach, da fabrikken ligger i det som ble DDR. Bilproduksjonen opphører.
  • 1948 – BMW lanserer sin første motorsykkel etter krigen.
  • 1951 – Bilproduksjonen starter på nytt.
  • 1955 – Småbilen BMW Isetta lanseres.
  • 1959Daimler-Benz forsøker å ta over BMW. Oppkjøpet mislykkes.
  • 1962 – Den første moderne og store BMW-en lanseres – BMW 1500
  • 1966 – De første bilene i 02-serien (forgjengeren til dagens 3-serie) kommer i produksjon.
  • 1967 – BMW overtar Glas.
  • 1969 – Berlin-fabrikken får ansvaret for motorsykkelproduksjonen.
  • 1972 – BMWs nye hovedkontor i München- «Vierzylinder» – innvies.
  • 1972 – BMW starter sin første fabrikk utenfor Tyskland i Rosslyn, Sør-Afrika
  • 1973 – Fabrikken i Landshut innvies.
  • 1979 – Motorfabrikken i Steyr innvies.
  • 1986 – BMW starter produksjon av 3-serien i Regensburg.
  • 1986 – BMW starter produksjon av BMW M3
 
BMW Z3

Dagens modellprogram rediger

Se også: BMW i

BMW 1-serie rediger

Utdypende artikkel: BMW 1-serie

 
1-serie

BMW 1-serie er en bil i kompaktklassen. Det er det minste og mest prisgunstige BMW som er på markedet i dag. Nåværende versjon, som også var den første i serien, ble lansert i 2004. Modellen konkurrerer med VW Golf og Audi A3 i premiumsegmentet. 1-serie har som eneste bil i kompaktsegmentet bakhjulsdrift.[trenger referanse]

BMW 2-serie rediger

Utdypende artikkel: BMW 2-serie

BMW 2-serie er en bil i kompaktklassen sammen med 1-serie

BMW 3-serie rediger

Utdypende artikkel: BMW 3-serie

 
3-serie

BMW 3-serie er en modellserie av kompakte sedaner. Dagens 3-serie ble lansert i sedanversjon våren 2005, mens stasjonsvognen kom høsten 2005 og coupé-versjonen i 2006. Modellen konkurrerer hovedsakelig med Audi A4 og Mercedes-Benz C-klasse.

BMW 4-serie rediger

BMW 4-serie er BMW sin coupé og kabriolet versjon av 3-serien for modeller produsert fra og med 2013.

BMW 5-serie rediger

Utdypende artikkel: BMW 5-serie

 
5-serie

BMW 5-Serie er en modellserie av mellomstore luksussedaner og er tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn. Hovedkonkurrentene er Audi A6 og Mercedes-Benz E-klasse.

BMW 6-serie rediger

Utdypende artikkel: BMW 6-serie

 
6-serie

BMW 6-serie Coupé er en luksuscoupé, også kjent som Gran Turismo. 6-serien er elegant og luksuriøs med sportslig interiør og kraftig motor. Dagens versjon ble lansert i 2003. Finnes i coupé og kabriolet.

Bilen konkurrerer mot biler som Mercedes-Benz CLS, Jaguar XK, Aston Martin DB9 og Maserati GranSport.

BMW 7-serie rediger

Utdypende artikkel: [[[BMW 7-serie]]

 
BMW E66-platform 745iL

BMW 7-serie er en eksluksiv og presitsjetung sedan og er BMWs største modell. Første gang lansert i 1978. Hovedkonkurrentene er Audi A8 og Mercedes-Benz S-klasse.

BMW X1 rediger

Utdypende artikkel: BMW X1

BMW X1 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2009. Bilen produseres i Østerrike.

BMW X1 konkurrerer med Mercedes Benz GLA, Audi Q3 og andre tilsvarende små-SUVer i premiumsegmentet. X1 leveres i seks forskjellige motorer, fra 1.8 liter diesel til 3.0 liter bensin.

BMW X2 rediger

Utdypende artikkel: BMW X2

BMW X3 rediger

Utdypende artikkel: BMW X3

 
X3

BMW X3 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2003. Bilen produseres i Østerrike.

BMW X3 er mindre enn alle de andre etablerte SUVene i prestisjemarkedet, og har dermed ingen sammenlignbare konkurrenter. X3 leveres i seks forskjellige motorer, fra 2.0 liter diesel til 3.0 liter bensin.

BMW X4 rediger

BMW X4 er en kupé versjon av BMW X3, slik X6 er for X5.

BMW X5 rediger

Utdypende artikkel: BMW X5

 
X5

BMW X5 ble lansert i 2000, og var BMWs første bil i dette segmentet. Bilen produseres i USA, og var USAs mest eksporterte bilmodell i 2004. Bilen er basert på plattform til E39, forrige utgave av 5-serien. X5 har konstant firehjulstrekk og leveres med rekkesekser- eller V8-motorer. Hovedkonkurrentene er Mercedes-Benz ML, Volvo XC90 og Porsche Cayenne.

BMW X6 rediger

Utdypende artikkel: BMW X6

BMW X6 er en kupé versjon av BMW X5, slik X4 er for X3.

BMW X7 rediger

Utdypende artikkel: BMW X7

BMW Z4 rediger

Utdypende artikkel: BMW Z4

 
Z4

Med sitt langstrakte panser, lange akselavstand, bakhjulsdrift, korte overheng og lave sittestilling tilfredsstiller BMW Z4 alle de klassiske roadster-trekkene. Z4 ble lansert i 2003, og erstattet BMW Z3. Z4 er lengre, har mer motorkraft og et stivere karosseri enn hva Z3 hadde.

Hovedkonkurrenten er Mercedes-Benz SLK.

BMW i dag rediger

Bilmerket BMW har høy status, kvalitet og pris og konkurrerer i samme prestisjesegment som Mercedes-Benz og Audi. I 2004 nådde produksjonen for første gang over 1 million. BMW produserer også motorer for Formel 1-teamet BMW Sauber F1. BMW-konsernet vokser og har i de senere årene utvidet sitt modellprogram kraftig, og økonomisk har konsernet kommet seg etter de store tapene de hadde på sitt syvårige eierskap i Rover. Noen plattformer og motorer leveres også til sportsbilbyggere som for eksempel brødrene Wiesmann.

Antall ansatte og økonomiske nøkkeltall rediger

2000 2001 2002 2003 2004 2005 Endring
Ansatte 93 624 97 275 101 395 104 342 105 972 105 798 0 %
Omsetning i 37 226 38 463 42 411 41 525 44 335 46 656 +5,2 %
Resultat i 1 209 1 866 2 020 1 947 2 222 2 239 0 %

Omsetnings- og resultattall er i hele tusen.

Karakteristiske kjennetegn rediger

 
Typisk BMW-grill
 
Typisk design på de bakre sidevinduene på Coupé-modeller
 
Typisk design på koffertlokk
  • Den såkalte nyregrillen, med to brede stående luftinntak. Første gangen «nyrene» ble tatt i bruk på en BMW var på BMW 303 fra 1933.
  • På hver side av grillen har BMW hatt to separate frontlykter. Dette er nå bortgått, og BMW bruker nå en komplett lyktenhet i stedet. Fire separate lykter er erstattet med såkalte "Angel-Eyes" (Runde parkeringslys formet rundt hhv. kjøre- og langlys).
  • Bakenden på de bakre sidevinduene har en liten knekk, kanten går oppover-bakover. Dette kalles "Hofmeister-Knick" etter designeren Wilhelm Hofmeister, som innførte dette stilelementet i 1961.

Produksjonstall rediger

2000 2001 2002 2003 2004 2005 Endring
BMW 834 519 904 335 930 221 944 072 1 059 978 1 122 308 + 5,9 %
Mini - 42 395 160 037 174 366 189 492 200 119 + 5,6 %
Rolls-Royce - - - 502 875 692 −26,4 %
Motorsykler 74 397 90 478 93 010 89 745 93 836 97 472 + 3,9 %

I motorsykkelproduksjonen er ikke BMW C1 medregnet
Se: BMW Group Arkivert 28. mai 2006 hos Wayback Machine.

Hovedkontor rediger

Utdypende artikkel: BMWs hovedkontor

BMWs hovedkontor, Vierzylinder, er et landemerke i den bayerske hovedstaden München. Byggingen av hovedkontoret, som ligger like ved den olympiske landsbyen, ble påbegynt i 1968 og stod ferdig i 1972, rett før Sommer-OL i 1972. BMWs logo ble fjernet mens OL pågikk for å unngå å provosere arrangørene med uønsket reklame og produktplassering.

Bygningen er 101 meter høy og forestiller sylindrene i en bilmotor. Bygningen ble erklært som historisk av myndighetene i 1999 og blir regnet som et av de fremste eksemplene på moderne arkitektur i München.

BMW-muséet BMW Welt ligger rett ved hovedkontoret.

Eierforhold rediger

Den dominerende eiergrenen de seneste tiårene har vært den tyske familien Quandt. Familien Quandt eier 46,6 % av aksjene fordelt på Herbert Quandts enke Johanna Quandt og barna Susanne Klatten (født Quandt) og Stefan Quandt. Forsikringsgiganten Allianz eier 6,52 %, mens resten av aksjene er spredd på mange eiere. Aksjene er blant annet notert på Frankfurt-børsen.

Eier Andel
Stefan Quandt 17,40 %
Johanna Quandt 16,70 %
Susanne Klatten 12,50 %
Allianz 6,52 %
Andre aksjonærer 46,88 %

Tallene er pr 1. september 2005

Modeller rediger

Utdypende artikkel: Liste over BMW-modeller]

Utgått av produksjon rediger

 
BMW Z8
  • M1: Sportsbil fra 1970-tallet med midtstilt motor, utviklet i samarbeid med Lamborghini
  • Z3 roadster og coupé: en kompakt 2-seters roadster / 2-seters coupe
    • M roadster og coupé: high-performance versjoner av Z3
  • 8-serie: Coupé fra 1990-tallet, ment som erstatter for den eldre 6-serien.
  • Z1: En to-seter fra slutten av 1980-tallet. Kun 8 000 ble produsert.
  • Z8: BMW dyreste sportsbil. Design basert på den klassiske 507 roadster fra 1950-tallet. Kun 5 000 ble produsert, de siste 500 var en spesialutgave laget av Alpina, men solgt igjennom BMWs forhandlerapparat.

Klassisk BMW rediger

 
BMW 2500

Modellprogram for nyserien rediger

 
E25, BMW M1
 
E34, BMW 5-serie
 
E63, BMW 6-serie coupé
 
E85, BMW Z4

Internt bruker BMW en «e-kode» for hver generasjon av sine serier. «E» står for Entwicklung, tysk for utvikling eller evolusjon. Kodene endrer seg kun ved større endringer eller ved introduksjon av nye serier.

  • BMW E3 – (1968–1977) 2.5, 2.8, 3.0, 3.3 – Nye sekser sedaner
  • BMW E9 – (1969–1975) 2800CS, 3.0CS, 3.0CSL – Nye sekser coupéer
  • BMW E12 – (1972–1981) 5-serie
  • BMW E21 – (1975–1985) 3-serie
  • BMW E23 – (1977–1986) 7-serie
  • BMW E24 – (1976–1989) 6-serie
  • BMW E26 – (1978–1981) M1
  • BMW E28 – (1981–1988) 5-serie
  • BMW E30 – (1983–1993) 3-serie
  • BMW E31 – (1990–1999) 8-serie
  • BMW E32 – (1986–1994) 7-serie
  • BMW E34 – (1988–1995) 5-serie
  • BMW E36 – (1990–1999) 3-serie/Z3 (as E36/7)
  • BMW E38 – (1994–2001) 7-serie
  • BMW E39 – (1997–2003) 5-serie
  • BMW E46 – (1998–2005) 3-serie
  • BMW E52 – (2000–2004) Z8
  • BMW E53 – (2000–) X5
  • BMW E60 – (2003–) 5-serie sedan
  • BMW E61 – (2004–) 5-serie touring
  • BMW E63 – (2004–) 6-serie coupé
  • BMW E64 – (2004–) 6-serie kabriolet
  • BMW E65 – (2002–) 7-serie
  • BMW E66 – (2002–) 7-serie lang
  • BMW E67 – (2002?–) 7-serie lang Protection
  • BMW E70 – fremtidig X5 (Antatt 2007)
  • BMW E83 – (2004–) X3
  • BMW E85 – (2003–) Z4 roadster
  • BMW E86 – (2006–) Z4 coupé
  • BMW E87 – (2004–) 1-serie
  • BMW E90 – (2005–) 3-serie
  • BMW E91 – (2005–) 3-serie stasjonsvogn
  • BMW E92 – (2006–) 3-serie coupé
  • BMW E93 – (2007–) 3-serie cabriolet

Produksjonssteder rediger

Fabrikker i Tyskland rediger

Berlin (1939–)

 
BMW F 650 GS Dakar (2004)
 
BMW K 1200 S

Produserer BMWs motorsykler. Fabrikken i Berlin startet med produksjon av flymotorer med gikk over til motorsykler etter andre verdenskrig. I 1979 startet også produksjon av bilkomponenter. 2 600 ansatte. BMW Berlin

Dingolfing (1967–)
Ble en del av BMW-konsernet etter kjøpet av Glas i 1967. BMW bygde om hele fabrikken og stilte om til BMW-produksjon. Fabrikken er i dag BMWs største med 23 000 ansatte og produserer 3-, 5- og 7-serien. Er i tillegg BMW sentral for reservedeler. BMW Dingolfing

Eisenach (1992–)
BMW Fahrzeugtechnik GmbH med 250 ansatt produserer produksjonsverktøy. Eisenach har dessuten en viktig rolle historisk da man under førkrigstiden hadde bilproduksjon her. Etter krigen ble fabrikken konfiskert av DDR og produksjon av EMW startet. Etter murens fall var BMW raskt tilbake i Eisenach. BMW Eisenach

München (1922–)
Fabrikken ligger i direkte tilknytning til hovedkvarteret og har en viktig historisk rolle. I 1923 tok man steget til å starte med motorsykkelproduksjon og siden også bilproduksjon. Frem til andre verdenskrig utviklet man bilene her, mens produksjonen skjedde i Eisenach. I forbindelse med DDRs konfiskering av Eisenach-fabrikken, ble München stedet for oppbygging av konsernet. I dag har fabrikken 11 000 ansatte som produserer 3-serien, motorer samt komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker.

Regensburg (1982–)
Produserer 3-seriens ulike versjoner og M3, samt den nye 1-serien. 10 000 ansatte. BMW Regensburg

Landshut (1967–)
Produserer komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker (personbilder, motorsykler og formel 1). BMW Landshut

Leipzig
Produksjonen startet i 2005. BMW Leipzig

Wackersdorf (1999–)
Produserer komponenter. 2 700 ansatte.

Fabrikker i Europa utenfor Tyskland rediger

 
BMW X3

Graz, Østerrike (ikke egeneiet fabrikk)
Magna Steyr produserer på oppdrag BMW X3-modellen.

Hams Hall, Storbritannia (2000–)
Produksjonen startet i 2000. BMW Hams Hall

Kaliningrad, Russland
Monteringsfabrikk med årlig produksjon på 2 500 enheter beregnet på det russiske markedet. Kaliningrad

Oxford, Storbritannia
Produserer Mini. 4 500 ansatte.

Steyr, Østerrike (1979–)
BMWs største motorfabrikk. 2 600 ansatte. BMW Steyr

Fabrikker utenfor Europa rediger

 
BMW X5 produseres i USA

Rosslyn, Sør-Afrika (1972–)
BMWs første fabrikk utenfor Tyskland.

Shenyang, Kina (2003–) Brilliance China Automotive Holdings Limited (joint-venture)
Produserer 3- og 5-serien for det kinesiske markedet.

Spartanburg, USA (1994–)
Produserer BMW X5 og BMW Z4 Roadster hovedsakelig for det amerikanske markedet. 4 700 ansatte. BMW Zentrum/Spartanburg

Toppsjefer i BMW rediger

Liste over toppsjefer rediger

Eberhard von Kuenheim 1970–1993 rediger

Eberhard von Kuenheim gjorde en kometkarriere innen Quandt-sfæren hvor han startet i 1965. I 1970 ble han den yngste storbedriftslederen i Vest-Tyskland når han ble sjef for Quandt-eide BMW. I 23 år var Eberhard von Kuenheim sjef for BMW, en periode da bedriftens størrelse og omsetning stadig økte. En sterk og konsekvent satsing på nye modellserier som startet med 5-serien i 1972. Samme år bidro Eberhard von Kuenheim til at BMW startet sin første utenlandske fabrikk i Sør-Afrika. På tross av oljekrisen i 1973 lanserte BMW en kommende klassiker, BMW 2002 Turbo.

Bernd Pischetsrieder 1993–1999 rediger

1993 gikk Eberhard von Kuenheim av som toppsjef etter rekordlange 23 år og ble erstattet av Münchenfødte Bernd Pischetsrieder. Pischetsrieder var den drivende kraften bak kjøpet av Rover i 1994 for å rette konsernet inn mot massemarkedet. Det viste seg å være en uklok investering, da man aldri klarte å snu underskudd til overskudd. Etter knappe fem år i sjefstolen, i 1999, valgte Pischetsrieder å gå av. Året etter solgte BMW Rover-delen til det britisk investeringsselskapet Phoenix for 10 britiske pund. Land Rover-delen ble solgt til Ford.

Helmut Panke 2002–2006 rediger

I 2002 tok Helmut Panke over som BMW-sjef etter Joachim Milberg. Helmut Panke hadde lang erfaring i BMW-systemet, hvor han blant annet hadde vært sjef for BMWs fremgangsrike satsing i USA. Panke hadde også vært sjef for teknikk- og designutvikling hos BMW. Milberg fortsatte som styremedlem, og ble i 2004 styreformann. Panke gikk av for aldersgrensen i september 2006.

Norbert Reithofer 2006– rediger

Norbert Reithofer tok over som BMW- sjef 1. september 2006. Har tidligere blant annet har vært teknisk direktør på BMWs fabrikk i Sør-Afrika og sjef for BMW Manufacturing Corporation i USA. Fra 2000 hadde Reithofer ansvaret for produksjonen.

Sosialt miljøet rundt merket i Norge rediger

Det er to offisielle interesseorganisasjoner for BMW i Norge; BMW Klubben Norge (MC) og BMW Car Club Norway (bil).

Tidslinje for BMW modeller rediger

Utdypende artikkel: Liste over BMW-modeller]

Tidslinje for BMW-modeller etter 1950
Type Karosseri Serie 1950-tallet 1960-tallet 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet 2020-tallet
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Mikrobil Isetta
Supermini Stasjonsvogn 600
Sedan / Coupé / Kabriolet 700
Nedre mellomklasse Småbil i i3(I01)
Kompakt 1-serie E81, E87 F20, F21
3-serie Compact (E36/5) Compact (E46/5)
Coupé / Kabriolet 1-serie E82, E88
2-serie F22, F23
Kompaktvan 2-serie AT (F45)
2-serie GT(F46)
Mellomklasse Sedan / Stasjonsvogn 3-serie 1502,1602,1802,2002
(„02-Serie“)
E21 E30 E36 E46 E90, E91 F30, F31, F35


Kombi 3er GT touring 1600,1800,2000 F34
Coupé / Kabriolet 3-serie 1602/2002 Cabrio 3-serie (E21/TC1) E30/2C E36/2, E36/2C E46/2, E46/2C E92, E93
4-serie F32, F33, F36
Øvre mellomklasse Sedan / Stasjonsvogn 5-serie 1500,1600,1800,2000
(„Neue Klasse“)
E12 E28 E34 E39 E60, E61 F10, F11, F18 G30, G31
Luksus Kombi 5-serie GT F07
Coupé / Kabriolet 6-serie 2000CS 6-serie (E24) 6-serie (E63, E64) 6-serie (F12, F13, F06)
Sedan 7-serie 501,502,2600,3200
(„Barockengel“)
2500,2800,2.8,3.0,3.3 (E3) E23 E32 E38 E65, E66, E67, E68 F01, F02, F03, F04 G11, G12
Coupé 3200CS 1600 GT 2800CS, 3.0CS (E9) 8-serie (E31)
Sportsbil Sportcoupé Z Z3 (E36/8) Z4 (E86)
Roadster Z1 Z3 (E36/7) Z4 (E85) Z4 (E89)
507 Z8 (E52)
Coupé / Kabriolet 503
i i8(I12)
Supersportsbil Coupé M1 (E26)
M-modeller Coupé 1-serie M Coupe(E82)
2-serie M2 (F87)
Sedan 3-serie M3 (E30) M3 (E36) M3 (E46) M3 (E90, E92, E93) M3 (F80)
Coupé 4-serie M4 (F82, F83)
Sedan / Stasjonsvogn 5-serie M535I (E12) M5 (E28) M5 (E34) M5 (E39) M5 (E60, E61) M5 (F10)
Coupé 6-serie M635CSi (E24) M6 (E63, E64) M6 (F12, F13, F06)
SUV (SAV) X5 X5 M (E70) X5 M (F85)
SUV-Coupé (SAC) X6 X6 M (E71) X6 M (F86)
Coupé Z Z3 (E36/8) Z4 (E86)
Roadster Z3 (E36/7) Z4 (E85)
SUV Kompakt-SUV (SAV) X1 E84 F48
SUV (SAV) X3 E83 F25
SUV-Coupé (SAC) X4 F26
SUV (SAV) X5 E53 E70 F15
SUV-Coupé (SAC) X6 E71, E72 F16

Referanser rediger

  1. ^ a b c portal.mvp.bafin.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som BMW South Africa, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/029045, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som BMW-Flugmotorenbau GmbH, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/041854, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.bmwgroup.com, besøkt 27. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «BMW change de patron sur fond de ventes et de profits record» (fransk). Les Échos. 13. mai 2015. 
  6. ^ «BMW’s new CEO brings steeliness to chart electric-car course» (engelsk). The Detroit News. 21. juli 2019. 
  7. ^ https://www.bmwgroup.com/content/dam/grpw/websites/bmwgroup_com/ir/downloads/en/2023/bericht/BMW-Group-Report-2022-en.pdf; årsrapport; filside: 9; utgivelsesdato: 15. mars 2023.
  8. ^ a b c https://www.bmwgroup.com/content/dam/grpw/websites/bmwgroup_com/ir/downloads/en/2023/bericht/BMW-Group-Report-2022-en.pdf; årsrapport; filside: 153; utgivelsesdato: 15. mars 2023.
  9. ^ https://annualreport.bmwgroup.com/2019/build/dl/en/BMW-GB19_EN_Annual_Report.pdf; arkiveringsdato: 19. mars 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200319063559/https://annualreport.bmwgroup.com/2019/build/dl/en/BMW-GB19_EN_Annual_Report.pdf.
  10. ^ besøkt 21. september 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger