Antonio Labriola
Antionio Labriola (født 2. juli 1843 i Sangermano, død 2. februar 1904 i Roma) var en italiensk filosof og journalist.
| Antonio Labriola | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1843[1][2][3][4] Cassino | ||
| Død | 12. feb. 1904[1][3][5] (60 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, journalist, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Napoli Fredrik II | ||
| Barn | Teresa Labriola | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1904) | ||
| Gravlagt | Cimitero acattolico di Roma | ||
| Arbeidssted | La Sapienza | ||
| Fagfelt | Politisk filosofi | ||
Liv rediger
Labriolas far var gymnaslærer. Han var elev ved skolen i klosteret Montecassino, før familien i 1861 flyttet til Napoli for gi sønnen anledning til å studere ved Universitetet i Napoli. Her ble han elev av den hegelianske filosofen Bertrando Spaventa, men fikk aldri fullført studiene hos ham, trolig på grunn av familiens beskjedne økonomi. I 1863 måtte han ta en stilling i Napolis politivesen. Omtrent samtidig ble han kjent med en tysk lærerinne i Napoli, Rosalia von Sprenger, som han giftet seg med i 1867.
I 1865 fikk Labriola en lærereksamen som gjorde ham i stand til å undervise i de lavere gymnasklassene. Fra samme år var han gymnaslærer ved forskjellige skoler i Napoli. Fra 1871 var han privatdosent i filosofihistorie ved universitetet, samtidig som han begynte som journalist, først som korrespondent for den sveitsiske avisen Basler Nachrichten. Senere skrev han for de liberale avisene Il Piccolo og Gazzetta di Napoli. I 1872 gikk han inn i redaksjonen i Unità nazionale. I 1874 vant han konkurransen om professoratet i moralfilosofi og pedagogikk ved Universitetet i Roma, som han beholdt til 1902, da han vekslet til lærestolen i teoretisk filosofi.
Labriola var en av de første i Italia som interesserte seg for marxismen. Han førte en omfattende brevveksling med Friedrich Engels og deltok på Den andre internasjonalens konferanse i Zürich i august 1893. Tankene hans har hatt innflytelse på senere italienske filosofer som Antonio Gramsci, Giovanni Gentile og Benedetto Croce.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35004[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id labriola-antonio[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sj4xx8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Stefano Miccolis: «LABRIOLA, Antonio», i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 62 (2004)