Zeng Jize (tradisjonell kinesisk: 曾紀澤; Wade-Giles: Tseng Chi-tse, født 7. desember 1839 i fylket Xiangxiang i Hunan i Kina, død 12. mars 1890 i Beijing) var en kinesisk embetsmann og diplomat under Qing-dynastiet.

Zeng Jize
Født1839[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Xiangxiang
Død12. apr. 1890[5]Rediger på Wikidata
Beijing
BeskjeftigelseDiplomat, journalist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Chinese representative in the Russian Empire Rediger på Wikidata
FarZeng Guofan[6]
SøskenZeng Jihong
Zeng Jifen
NasjonalitetQing-dynastiet[6]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Zeng Jize var Zeng Guofans eldste sønn. Faren var en ledende reformvennlig minister ved Qing-hoffet. Zeng Jize overtok ved hans død i 1877 farens markgreveverdighet.[trenger referanse]

Zeng Jize fikk en tradisjonell kinesisk høyere utdannelse, med grundige studier av de kinesiske klassiske tekster, men i tillegg til dette var han en av et fåtall kinesiske embedsmenn som hadde lært seg engelsk.[trenger referanse] Han hadde dermed en særlig kompetanse innen og interesse for europeiske forhold.[trenger referanse] Dette var fortrinn som skulle være nyttige for hans tjeneste for fedrelandet.[trenger referanse]

Diplomat

rediger

I 1879 fikk Zeng Jize det vanskelige oppdrag å som sendemann til St. Petersburg å søke å få tilbakeført Ili-området i Sentral-Asia fra Russland til Kina. Dette klarte han for det aller meste i og med en traktat av februar 1881. Hans prestasjon ble alment ansett som en kinesisk diplomatisk triumf.[7][8]

Zeng Jize ble senere ambassadør i Paris og London. Han protesterte i 1883, forgjeves, mot at Frankrike, underkjente Kinas lensoverherredømme over Annam og stilte Annam og Tonkin under sin proteksjon. I januar 1884, etter den franske admiral Amédée Courbets erobring av Son Tay (16. desember 1883), skrev Zeng en provoserende artikkel som gjorde bruk av mange hardt rammende henvisninger til den fransk-tyske krig som endte med et knusende nederlag for den franske side. Det gjorde det ikke bedre at han sørget for at artikkelen ble publisert i Tyskland, i en avis i Breslau.[9] Dette, og tidligere provokasjoner, førte til at den franske regjering krevde ham erstattet med en annen i april 1884. Ettersom han ikke klarte å utrette noe i dette anliggende forlot han Paris, hvorpå Kinas minister i Berlin, Li Fengbao, fortsatte forhandlingene.

I 1886 ble Zeng hjemkalt også fra London (og St. Petersburg) og ble ved hjemkomsten bisitter ved utenriksembedet i Beijing (Zongli yamen).

Verker

rediger
  • Zeng Jize (Marquis Tseng). «China: The Sleep and the Awakening», i The Asiatic Quarterly Review 3 (1887): 1-10.

Referanser

rediger
  1. ^ Trove, oppført som Jize Zeng, Trove person-ID 1438521, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Ji Ze Zeng, BNF-ID 16065487f[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Jize Zeng, FAST-ID 106637, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Artnet, Artnet artist ID zeng-jize, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wd6528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Lung Chang, 66
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 28. april 2016. 
  9. ^ Lung Chang, 214–15

Litteratur

rediger