Zeng Jize
Zeng Jize (tradisjonell kinesisk: 曾紀澤; Wade-Giles: Tseng Chi-tse, født 7. desember 1839 i fylket Xiangxiang i Hunan i Kina, død 12. mars 1890 i Beijing) var en kinesisk embetsmann og diplomat under Qing-dynastiet.
| Zeng Jize | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1839[1][2][3][4] Xiangxiang | ||
| Død | 12. apr. 1890[5] Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Zeng Guofan[6] | ||
| Søsken | Zeng Jihong Zeng Jifen | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[6] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerZeng Jize var Zeng Guofans eldste sønn. Faren var en ledende reformvennlig minister ved Qing-hoffet. Zeng Jize overtok ved hans død i 1877 farens markgreveverdighet.[trenger referanse]
Zeng Jize fikk en tradisjonell kinesisk høyere utdannelse, med grundige studier av de kinesiske klassiske tekster, men i tillegg til dette var han en av et fåtall kinesiske embedsmenn som hadde lært seg engelsk.[trenger referanse] Han hadde dermed en særlig kompetanse innen og interesse for europeiske forhold.[trenger referanse] Dette var fortrinn som skulle være nyttige for hans tjeneste for fedrelandet.[trenger referanse]
Diplomat
redigerI 1879 fikk Zeng Jize det vanskelige oppdrag å som sendemann til St. Petersburg å søke å få tilbakeført Ili-området i Sentral-Asia fra Russland til Kina. Dette klarte han for det aller meste i og med en traktat av februar 1881. Hans prestasjon ble alment ansett som en kinesisk diplomatisk triumf.[7][8]
Zeng Jize ble senere ambassadør i Paris og London. Han protesterte i 1883, forgjeves, mot at Frankrike, underkjente Kinas lensoverherredømme over Annam og stilte Annam og Tonkin under sin proteksjon. I januar 1884, etter den franske admiral Amédée Courbets erobring av Son Tay (16. desember 1883), skrev Zeng en provoserende artikkel som gjorde bruk av mange hardt rammende henvisninger til den fransk-tyske krig som endte med et knusende nederlag for den franske side. Det gjorde det ikke bedre at han sørget for at artikkelen ble publisert i Tyskland, i en avis i Breslau.[9] Dette, og tidligere provokasjoner, førte til at den franske regjering krevde ham erstattet med en annen i april 1884. Ettersom han ikke klarte å utrette noe i dette anliggende forlot han Paris, hvorpå Kinas minister i Berlin, Li Fengbao, fortsatte forhandlingene.
I 1886 ble Zeng hjemkalt også fra London (og St. Petersburg) og ble ved hjemkomsten bisitter ved utenriksembedet i Beijing (Zongli yamen).
Verker
rediger- Zeng Jize (Marquis Tseng). «China: The Sleep and the Awakening», i The Asiatic Quarterly Review 3 (1887): 1-10.
Referanser
rediger- ^ Trove, oppført som Jize Zeng, Trove person-ID 1438521, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Ji Ze Zeng, BNF-ID 16065487f[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Jize Zeng, FAST-ID 106637, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artnet, Artnet artist ID zeng-jize, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wd6528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lung Chang, 66
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 28. april 2016.
- ^ Lung Chang, 214–15
Litteratur
rediger- Immanuel C. Y. Hsü: The Ili Crisis: A Study of Sino-Russian Diplomacy, 1871-1881. Oxford: Clarendon Press, 1965.
- Arthur William Hummel, red.: Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). 2 bd. Washington: United States Government Printing Office, 1943.
- Lewis M. Chere: The Diplomacy of the Sino-French War (1883–1885): Global Complications of an Undeclared War, Notre Dame, Indiana, 1988.
- Lloyd E. Eastman: Throne and Mandarins: China's Search for a Policy during the Sino-French Controversy Stanford, 1984.
- Lung Chang [龍章]: Yueh-nan yu Chung-fa chan-cheng [越南與中法戰爭, Vietnam and the Sino-French War], Taipei, 1993