Zapadnaja Litsa (base)

Zapadnaja Litsa (russisk: Западная Лица) er, ved siden av hovedbasen i Severomorsk, den største og viktigste marinebasen i den russiske Nordflåten. Basen ligger ved Litsafjorden på Kolahalvøya, rundt 45 kilometer fra riksgrensa mot Norge; elven Zapadnaja Litsa som når til havet her er den navnegivende.

Undervannsbåter ved marinebasen Zapadnaja Litsa

Zapadnaja Litsa-basen begynte som Malaja Lopatka (Малая Лопатка) fra 1950-tallet, og var havn til Sovjetunionens første atomubåt, K-3 Leninski Komsomol. Basen har fem pirer og en reparasjopnmsdokk. Etterhvert tilkom det flere anlegg annetsteds langs fjorden, slik at det då dreier seg om fire sjømilitære fasiliteter. De andre er Andrejevabukta, Bolsjaja Lopatka og Nerpitsja.

I 1958 ble det opprettet en bosetning ved den første basen, kalt Zaozernyj. Bosetningen ble senere til byen Zaoziorsk, som ble holdt hemmelig og hadde flere forskjellige navn. Den ligger 120 kilometer fra Murmansk.

Hele Zapadnaja Litsa-området er i dag gjenstand for alvorlig bekymring på grunn av de omfattende lagrene av radioaktivt avfall i regionen.

Andre verdenskrigRediger

Ved begynnelsen av andre verdenskrig ble fjorden ved Zapadnaja Litsa brukt som marinebase for tyske skip under navnet Basis Nord, som et resultat av Molotov–Ribbentrop-pakten.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Laurence Rees, World War II Behind Closed Doors, BBC Books, 2009, side 67