Yishuv eller jisjuv er hebraisk, betyr «bosetning» eller «samfunn», og benyttes for det jødiske samfunn i Palestina forut for Staten Israels tilkomst.[1][2]

Jødisk yishuv i Rishon Lezion, 1882

Sier man Gamle Yishuv, gjelder det det eldre segmentet; den eldre jødiske befolkning, den som hadde sine røtter i landet før, gjerne lenge før, de jøder som kom med den første sionistiske innvandringsbølge (første aliyah) fra og med 1882. Det kom også flere senere innvandringsbølger (andre, tredje, fjerde aliyah), og de kunne ha en annen religiøs eller ideologisk profil.

Uttrykket Nye Yishuv finnes også, og sikter da særlig til innvandrede jøder motivert av ønsket om økonomisk uavhengighet og forskjellige nasjonale ideologier, i stedet for de mer rendyrkede religiøse grunner. Ettersom noen slike kom såpass tidlig som i 1860-årene, er det ikke en rendyrket tidsmessig forskjell. Men i regelen brukes nye yishuv om folk i innvandringsbølger senere enn gamle yishuv.

Litteratur

rediger
  • Ron Kuzar: Jischuw. I: Dan Diner (utg.): Enzyklopädie jüdischer Geschichte und Kultur (EJGK). Band 3: He–Lu. Metzler, Stuttgart/Weimar 2012, ISBN 978-3-476-02503-6, S. 199–203.
  • Georg Lubinski: Wer soll den Jischuw führen? [vor den Wahlen zur Assefat Haniwcharim] Miflegeth Poale Erez Israel, Abteilung für die Olim aus Mitteleuropa, [ (sine loco), Palästina] 1944, (14 S.; digital gespeichert bei Deutsche Nationalbibliothek, Einsicht nur im Lesesaal möglich; späterer Verfassername in Israel: Giyora oder Giora Lotan)

Referanser

rediger