Yangmingismen, på kinesisk Yángmíngxué (陽明學) og på japansk Yōmeigaku[1] (陽明学), er en av hovedskoleretningene innen neokonfucianismen.

Den bygger på den neokonfucianske filosof Wang Yangmings tanker. Yangmingismen utviklet seg som den mest tungtveiende intellektuelle opposisjon mot Cheng-Zhu-skolen innen neokonfucianismen.[2]

Yangmingskolen anses som en del av den skolererning som var etablert av Lu Jiuyuan. Yangmingismen fremholder at mennesket kan finne det høyeste prinsipp (理) i sitt hjerte, uten å trenge å lete annetsteds. Det dreier seg om spontan inngivelse, eller medfødt viten.

Denne skoleretning innen neokonfucianismen er også blitt gitt merkelappen den idealistiske skole (i motsetning til den rasjonalistiske skole).

Litteratur rediger

  • Eddy Dufourmont: Confucianisme et conservatisme au Japon : La trajectoire intellectuelle de Yasuoka Masahiro (1898-1983), Presses Universitaires de Bordeaux, 2014.

Referanser rediger

  1. ^ Craig, Edward (1998), Routledge Encyclopedia of Philosophy, Volume 7, Taylor & Francis, ISBN 978-0-415-07310-3 
  2. ^ Mote, Frederick W. (2003), Imperial China 900-1800, Harvard University Press, ISBN 978-0-674-01212-7