Lokalbedøvelse

Lokalbedøvelse eller lokalanestesi er en hendelse der et lokalanestetikum tilføres for å blokkere smerte, for eksempel under et mindre inngrep på kroppen eller som en nerveblokade. Lokalanestetikum gis som regel som injeksjon og hensikten er å blokkere overføringen av elektriske impulser over membranene i nervevev og muskler. Blokkeringen er reversibel. Der huden er tynn, kan det også gis lokalanestetikum i form av lokalbedøvende salve eller spray.

Marcain er en lokalbedøvelse som inneholder virkestoffet bupivacain og ofte benyttes i nerveblokader, som for eksempel oksipital nerveblokade.

Et av de vanligst benyttede lokalbedøvende stoffene er Lidocain, Xylocain (begge inneholder virkestoffet lidokainhydroklorid) og Marcain (inneholder virkestoffet bupivakainhydroklorid). Både Lidocain og Xylocain brukes som lokalbedøvelse, mens Marcain, som har lenger virketid, gjerne brukes til som regionalbedøvelse, for eksempel spinalanestesi og nerveblokade.

Virkningsmekanismen til lokalbedøvelse er at spenningen over nervemembranene stabiliseres, slik at disse ikke kan lede impulser. Derved registres ikke smerte i områdene hvor lokalbedøvelse er injisert/applisert.

Det er vanlig å tilsette adrenalin i injeksjonsvesken for å trekke sammen blodårene i området. Da vil bedøvelsen vare lenger fordi det tar lengre tid for blodet å skylle vekk bedøvelsen. Adrenalin vil også gi mindre blødning under inngrepet.

Slike sprøyter settes som regel av leger, tannleger eller annet kvalifisert personell. Det brukes blant annet ved inngrep på enkelte tenner, ved fjerning av føflekker og ved sying av sårskader og operative inngrep.

Lokalbedøvelse har også vært brukt i ømme muskelpunkter, og blandet med kortisonpreparater i betente senefester

Varigheten av en lokalbedøvelse varierer vidt, og er avhengig av faktorer som:

• type bedøvelsesmiddel
• spredningen av bedøvelsen
• injeksjonsmengden av bedøvelsesmiddelet
• injeksjonshastigheten

En lokalbedøvelse – avhengig av faktorene ovenfor – kan vare fra et kvarter til mange timer. For eksempel har bedøvelsemiddelet marcaine en virketid betydelig lengre enn lidocaine.

En litt mer omfattende bedøvelse er ledningsanestesi, eller blokkanestesi, da injeksjonen settes slik at det legges mye lokalbedøvelse rundt en nerve som forsyner et litt større område med nerveender. Mens virkningen av lokalbedøvelse kan komme innen et minutt, kan ledningsanestesien ta bortimot et kvarter før den virker.

Ved inngrep på framsiden av øyet, øyelokkene eller tårekanalene kan det dryppes lokalbedøvelse i øyet. Den vanligste substansen for dette kalles oxybuprocain.

Ved inngrep gjennom urinrøret, som ved å legge inn kateter, eller ved cystoscopi (å se inn i blæren med en fiberoptisk rett stang), må urinrøret bedøves ved å sette inn en gele med lidocain i urinrøret på forhånd. For å få effektiv bedøvelse er det viktig å vente et par minutter fra geleen settes inn til katateret eller cystoscopet settes inn.