Åpne hovedmenyen

Xi Kang (kinesisk: 嵇康, pinyin: Xī Kāng, også transkribert Jí Kāng, også kjent som Shūyè 叔夜 og som Zhōngsàn Dàifu 中散大夫; født i 223 i staten Wei i Kina, død 262) var en dikter, filosof og musiker i de tre rikers tid. Han førte et tilbakketrukket og meditativt liv og regnet med å leve i hundre år ved hjelp av rett ernæring og livsstil. Når ikke det ble slik, er det fordi han ble henrettet i en alder av førti år.

Han komponerte Qin-komposisjonen 琴赋 Qínfù, og skrev om musikkens betydning og beskaffenhet (声无哀乐论 shēng wú āilè lùn – «musikken er uten sorg og glede»), han befattet seg med daoistiske metoder for livsforlengelse (养生论 yǎngshēng lùn) og mange andre emner.

I kinesisk historieskrivning beskrives han som et åndshistorisk enfant terrible og som usedelig konfucianismemotstander. I sine verker gikk han inn for at man skulle gi sin egne forstand forrang foran autoritetsbeviser. Dette gjorde han ved hjelp av anekdotiske historier om kinesiske lærde skikkelser. Han satt under tvil en rekke overleverte beretninger. Men han betjente seg samtidig av konfucianske sitater for å underbygge sine oppfatninger.

Xi Kang regnes som en av de syv vismenn i bambuslunden.

KilderRediger

  • 熊治祁,张桂喜,徐炼,朱海燕 (1996):乱世四大文豪合集注译; 南海文艺出版社。(S. 925-959)
  • Robert G. Henricks (1983): Philosophy and Argumentation in Third-Century China – The Essays of Hsi K‘ang, Princeton University Press.
  • Robert G. Henricks (1976): Hsi K‘ang (223-262): His Life, Literature and Thought, UMI Dissertation Services, Ann Arbor.