William Petty (britisk merkantilist)

britisk matematiker og økonom

William Petty (født 26. mai 1623 i Romsey i grevskapet Hampshire, død 16. desember 1687 i London) var en økonom, vitenskapsmann og filosof. Karl Marx regnet ham for å være stamfaren til den engelske nasjonaløkonomien.[14]

William Petty
Født26. mai 1623[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Romsey
Død16. des. 1687[2][5][6][7]Rediger på Wikidata (64 år)
London[8]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, matematiker, filosof, statistiker, sosiolog, politiker, forretningsdrivende, lege, demograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • Member of the Third Protectorate Parliament
  • Member of Parliament in the Parliament of Ireland Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oxford
Université de Caen Normandie
EktefelleElizabeth Waller, Baroness Shelburne (1667–)[9][10]
FarAnthony Petty[11]
MorFrancesca[12]
BarnAnne FitzMaurice[9]
Henry Petty, 1st Earl of Shelburne[9]
John Petty[11]
Charles Petty, 1st Baron Shelburne[11]
NasjonalitetKongeriket England[13]
Medlem avRoyal Society (1660–)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Allerede i en alder av 15 år drog Petty i handels- og studieøyemed til Normandie, og studerte senere på hollandske og franske skoler.

Karriere rediger

Han ble i 1648 professor i anatomi ved Universitetet i Oxford og deretter embedslege i Irland (generalkirurg for hæren), hvor det ble ham pålagt å sørge for en oppmåling og fordeling av konfiskerte irske landegods. Han hadde flere andre kontorer, især i Irland, sluttet seg til restaurering i 1660, og ble slått til ridder av kong Charles II av England.

I økonomi var Petty en forløper for den induktive statistiske metode.[trenger referanse] Han må avgjort betegnes som merkantilist, selv om han til tider avvek fra de merkantilistiske synspunkter, for eksempel fra den mer primitive merkantile opposisjon mot eksport av edelmetaller.[trenger referanse] I estimeringen av arbeidskraft foregrep han Adam Smith i meget, således verditeorien, hvor han mente at et objekts verdi helt er avhengig av den mengde arbeide som dens fremstilling krevde, og i husleie, hvor han så en overskuddsinnkomst, men ikke synes å ha hatt noen tanke om den fallende jordens produktivitet.[trenger referanse] Samtidig som at han var en glødende tilhenger av full religionsfrihet hadde han formentlig under innflytelse av Thomas Hobbes ervervet uttalte sympatier for et sterkt sentralistisk statssystem.[trenger referanse]

Hans Treatise on Taxes and Contributions (1662) gir et verdifullt bidrag til beskatningslærens historie.[trenger referanse] En rekke Essays in Political Arithmetic, utgitt mellom 1671 og 1687, har betydning som rikholdige kilder for sosiologiske kjensgjerninger vedrørende befolkningsforholdene i samtiden, og Political Survey or Anatomy of Ireland (1672) er ved sin merkelig inngående statistiske redegjørelse for landets eiendomsforhold et historisk dokument av rang.[trenger referanse]

William Petty utgav en forbedret redaksjon av sin venn John Graunts grunnleggende skrift Natural and Political Observations upon the Bills of Mortality (1662, femte utgave 1676), hvis forfatterskap av den grunn til tider er tilskrevet Petty selv.[trenger referanse] Hans ideal var å gjøre den politiske aritmetikk til en eksakt vitenskap, hans metode var den direkte iakttagelse og den nøyaktige oppsummering av ordnede fakta.[trenger referanse]

Petty interesserte seg først og fremst for å finne befolkningens fordoblingsperiode, som han etter heller fantastiske beregninger anslo til 40 år.[trenger referanse] Petty prøvde også på forskjellige måter å beregne Londons folkemengde, som han 1686 anslo til 650 à 700 000 innbyggere.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 007303[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 48034[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id petty-william, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050647[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kindred Britain, oppført som Sir William Petty, MD, FRS, Kindred Britain ID I2861[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munk's Roll, Munk's Roll ID sir-william-petty[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Петти Уильям, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p3842.htm#i38420, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. juli 2008, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Karl Marx: Til kritikk av den politiske økonomien. Franz Duncker, 1859; MEW Bd. 13, S. 38f. Anm. *.