William Patrick Hitler
William Patrick «Willy» Hitler, senere Stuart-Houston, (født 12. mars 1911 i Liverpool, død 14. juli 1987 på Long Island, New York) var Adolf Hitlers nevø. Han var sønn av Adolfs halvbror Alois Hitler jr. og dennes første hustru Bridget Dowling. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, flyttet William til Tyskland, men flyktet derfra i 1938 til USA og tjenestegjorde i US Navy under andre verdenskrig.
| William Patrick Hitler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1911[1] Liverpool | ||
| Død | 14. juli 1987[1] (76 år) Long Island | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | Alois Hitler jr. | ||
| Mor | Bridget Dowling | ||
| Søsken | Heinz Hitler (halvbror på fars side) | ||
| Barn | Alexandre Adolf Stuart-Houston | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Irland USA | ||
| Gravlagt | Holy Sepulchre Cemetery | ||
| Utmerkelser | Purple Heart | ||
Bakgrunn rediger
William Patricks foreldre traff hverandre i 1909 i Dublin, og de reiste til London og giftet seg der den 3. juni 1910. William Dowling, Bridgets far, truet med å få ham arrestert for kidnapping, men Bridget fikk ham fra det.
Paret slo seg ned i 102 Upper Stanhope Street i Toxteth i Liverpool, hvor de i 1911 fikk sønnen William Patrick. Huset hvor de bodde ble senere ødelagt i et tysk bombeangrep 10. januar 1942 under andre verdenskrig. Alois forsøkte å tjene til livets opphold ved å drive en restaurant i Dale Street, et pensjonat i Parliament Street og et hotell på Mount Pleasant, men det gikk dårlig. Det var år som var preget av familiespenninger. Alois drakk, og når han var full pleide han å banke opp kona og antagelig også det lille barnet. I mai 1914 forlot han dem og reiste til Tyskland. Under hele første verdenskrig var de avskåret fra å ha kontakt. I Tyskland giftet Alois seg igjen, og begikk således bigami. Alois skrev på midten av 1920-tallet og ba om at William Patrick skulle komme på besøk til ham i Weimar-republikkens Tyskland. I 1929 gikk hun med på det, og den 18 år gamle William Patrick reiste til Tyskland og ble kjent med sin tyske familie.
I Tyskland rediger
Faren hadde i 1920 fått sønnen Heinz Hitler, som i motsetning til William Patrick var en engasjert nasjonalsosialist. Men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen, flyttet William Patrick til Tyskland og håpet på å kunne profittere på navnet og sin onkel. Adolf Hitler skaffet William Patrick først en jobb i en bank, deretter arbeidet han på en Opel-fabrikk og senere som bilselger. Men William Patrick skal ha plaget onkelen med sitt nærvær. Adolf Hitler tonet sterkt ned sin familie og var redd for at de skulle sette ham i en pinlig situasjon, blant annet var han redd for at halvbrorens, William Patricks fars, bigami skulle bli mer kjent enn de ryktene som allerede gikk.
I 1938 ba Hitler om at William Patrick sa fra seg sitt britiske statsborgerskap til fordel for et tysk. William Patrick var redd for at dette var en felle for at han kunne bli tiltalt for utpressing, da han hadde truet med å offentliggjøre at Alois Hitler, hans farfar og Hitlers far, egentlige ikke var deres kjødelig opphav, men derimot en jødisk handelsmann. William Patrick reiste da til England og offentliggjorde artikkelen «Why I Hate my Uncle» i Look.[2]
I USA rediger
I 1939 reiste William Patrick sammen med sin mor på en foredragsturne i USA[2] om sin berømte onkel, etter en invitasjon fra William Randolph Hearst. De fikk imidlertid ikke returnert til Europa på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Etter en særskilt henvendelse til USAs president Franklin Roosevelt, fikk William Patrick tillatelse til å slutte seg til United States Navy i 1944. Ifølge en historie som ble trykket i avisene på denne tiden, skal rekrutteringsoffiseren ha svart da William Patrick presenterte seg, at «Glad to see you Hitler, my name's Hess» («Hyggelig å se deg Hitler, mitt navn er Hess)».[2]
Han tjenestegjorde i US Navys sanitetstjeneste fram til 1947, da han ble dimittert etter en skade han hadde fått under krigen.[2] Etter å ha dimittert giftet han seg samme år med Phyllis Jean-Jacques, født i Tyskland i 1925[3], og flyttet til Patchogue, en liten by med rundt 10 000 innbyggere på sørkysten av Long Island i Brookhaven Suffolk County. Han brukte den opplæringen han hadde fått i det militære til å etablere en virksomhet som analyserte blodprøver for sykehus.
Etter dimitteringen fra det militære og å ha innledet forholdet til Phyllis, søkte både han og moren anonymitet, og han endret derfor etternavnet til Stuart-Houston. Han og Phyllis fikk fire sønner, den første var Alexander Adolf (født 1949), senere Louis (født 1951), Howard Ronald (født 1957) og Brian William (født 1965).[2][3][4]
William Patrick døde 14. juli 1987 i sin nye hjemby Patchogue og ble gravlagt sammen med moren Bridget, i gravlunden Holy Sepulchre Cemetery i Brookhaven.[5] Phyllis døde 2. november 2004. Sønnen Howard Ronald, som arbeidet som spesialetterforsker i Internal Revenue Service, ble drept i en trafikkulykke 14. september 1989[6] uten å ha fått barn. Heller ingen av de øvrige av brødrene har fått barn. Alexander arbeider i sosialtjenesten, mens de to andre brødrene er landskapsgartnere.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som William Patrick Stuart-Houston, BNF-ID 15083239t[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «The black sheep of the family? The rise and fall of Hitler's scouse nephew» Arkivert 19. januar 2008 hos Wayback Machine. i The Independent, 17. august 2006 (besøkt 28. november 2009)
- ^ a b infobitte.de WeltChronik (tysk)
- ^ jrbooksonline.com
- ^ William Patrick Hitler Stuart-Houston's webpage on Find A Grave, besøkt 28. november 2009
- ^ «The Officer Down Memorial Page Remembers... Special Agent Howard R. Stuart-Houston» Arkivert 22. oktober 2007 hos Wayback Machine., besøkt 28. november 2009
- ^ «Three Quiet Brothers on Long Island, All of Them Related to Hitler» The New York Times, 24. april 2006, besøkt 28. november 2009
Eksterne lenker rediger
- Familietre
- «Getting to know the Hitlers», The Daily Telegraph, 20. januar 2002
- Forfatteren David Gardner, om sin bok The Last of the Hitlers intervju på CNN.
