William Fraser
William Fraser (født ukjent, død 20. august 1297) var biskop av St Andrews og guardian (vokter/verge) av Skottland på slutten av 1200-tallet. Han kom fra en adelig familie som mange i det øverste kirkelige hierarkiet, sønn av Gilbert Fraser, som var stamfaren til familien eller klan Fraser av Touchfraser og Philorth,[1] og også til Fraser av Oliver Castle i Tweeddale.[2] Gilbert Fraser fikk minst tre sønner: Simon, hans direkte arving; Andrew, sheriff av Stirling i 1291, og den yngste var William som måtte satse på en karriere i kirken.[3]
| William Fraser | |||
|---|---|---|---|
 Seglet til biskop William Fraser. Den andre siden inneholder armene hans, noe som gjør dette til det tidligste bispeseglet på de britiske øyer hvor armene er representert. | |||
| Født | Ukjent Skottland | ||
| Død | 20. august 1297 Auteuil, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, kansler, biskop | ||
| Embete | Bispedømmet i St Andrews | ||
| Utdannelse | Teologisk | ||
| Far | Gilbert Fraser | ||
| Nasjonalitet | Skottland | ||
| Språk | Antagelig fransk, latin | ||
Biskop, vokter og diplomat
redigerDa William Wishart ble valgt til biskop av St. Andrews i eller før 1276, ble Fraser utnevnt til kongelig kansler i Skottland for kong Aleksander III av Skottland og var også domprost i Glasgow i 1270 og minst fram til juli 1273.[4] Han holdt seglet som kansler fram 1280, men da Wishart døde i 1279 ble Fraser utpekt som hans etterfølger. Han reiste til Roma, og ble der innviet som biskop av St. Andrews av pave Nikolas III den 18. juni 1280.[5]
I 1283 klarte Fraser å få privileger fra Aleksander III til å prege egne mynter ved St. Andrews, i henhold til kronikøren Andrew av Wyntoun.[6][3] Etter kong Aleksander III døde brått og uventet fra et fall fra hesten og brakk nakken 19. mars 1286, sto kongeriket ikke bare uten en monark, men verre var det at han ikke hadde noen direkte arvinger. I tomrommet uten kongelig styre og i den konstitusjonelle krisen ble det valgt seks av de fremste adelsmenn og biskoper i Skottland, kjent som Guardians of Scotland (vokterne eller vergene av Skottland).[7] William Fraser var den ene biskopen og den andre var Robert Wishart av Stirling, som var søskenbarn eller fetter av den tidligere nevnte William Wishart. Han holdt denne posisjonen minst fram til rundt 1284 da Thomas av Chartres opptrer som vokter.
Den nærmeste slektningen av Aleksander III var Margrete av Norge, datter av Aleksanders datter Margaret og kong Eirik Magnusson av Norge. Hun var den utpekte dronningen av Skottland, men på reisen til Skottland døde hun den 26. september 1290 på Orknøyene, kun 7 år gammel. Skottlands voktere ønsket seg Edvard I av England som dommer i avgjøre om hvem av Skottlands adelsmenn med nærmste krav på tronen skulle være. I et brev skrevet på latin (originalen er bevart i Public Record Office i London) informerte Fraser om Margretes død, og ettersom det var frykt for borgerkrig mellom rivaliserende krav om tronen blant skotske adelsmenn, avsluttet han brevet ved å be om at «hvis det behager Deres Eksellense, kom nær grensene for å trøste det skotske folket og forhindre blodsutgytelse.»[5] Konsekvensen av intervensjonen fra Edvard I var håndhevelsen av hans krav som overherre over Skottland, og skottene, som var delt seg imellom, var forpliktet til å gi etter.[5]
Død
redigerFraser var blant de som var bekymret for Skottlands uavhengighet, og innen en måned etter at John Baliols tiltredelse til den skotske tronen gikk biskop Fraser sammen med flere andre i en klage til den engelske monarken for å krepet inn i Skottlands interne saker i strid med hans engasjement og løfter, og i strid med Baliol suverene rettigheter og autoritet som skotsk konge.[3]
I løpet av de mange forhandlingene reiste Fraser jevnlig til England, og han var senere en del av de skotske diplomatene som reiste til Frankrike for å fullføre Auld-alliansen. Han ble værende i Frankrike fram til sin død ved Auteuil den 20. august 1297, og ble gravlagt ved den dominikanske kirke i Paris. Hans hjerte ble tatt ut og fraktet i en boks til Skottland av William Lamberton, hans etterfølger som biskop ved St Andrews, og gravlagt i murveggen i katedralen i St Andrews.[5]
Referanser
rediger- ^ Way, George & Squire, Romily (1994): Collins Scottish Clan & Family Encyclopedia. s. 142-143.
- ^ «The Great Historic Families of Scotland: The Frasers», Electric Scotland
- ^ a b c «The Scottish Nation: Fraser», Electric Scotland
- ^ William Fraser, bishop of St Andrews (d.1297), PoMS, no. 449
- ^ a b c d «Fraser, William (d.1297)», Dictionary of National Biography, 1885-1900
- ^ Andrew av Wyntoun: Krøniker, s. 528
- ^ Magnusson (2000), s. 109
Litteratur
rediger- Dowden, John (1912): The Bishops of Scotland. Being Notes on the Lives of all the Bishops, under each of the Sees, prior to the Reformation. James Maclehose, Glasgow, s. 19–21.
- Duncan, A.A.M. (2004): «Fraser, William (d. 1297)», i: Matthew, Henry Colin Gray; Harrison, Brian (red.): Oxford Dictionary of National Biography, from the earliest times to the year 2000 (ODNB). Oxford University Press, Oxford, ISBN 0-19-861411-X (betalingsmur)
- Magnusson, Magnus (2000): Scotland. The History of a Nation, Grove Press, ISBN 0-8021-3932-9
Eksterne lenker
rediger- Bishop William Fraser, Catholic Hierarchy