William Carr (historiker)

William Carr (født 1. april 1921 i Workington i Cumberland i Storbritannia, død 20. juni 1991 i Sheffield) var en britisk historiker som beskjeftiget seg med tysk historie.[2]

William Carr
Født1. apr. 1921Rediger på Wikidata
Workington
Død20. juni 1991Rediger på Wikidata (70 år)
Sheffield
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Birmingham
NasjonalitetStorbritannia[1]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
ArbeidsstedUniversity of Sheffield

Carr studerte historie ved University of Birmingham, der han ble hedret med en pris for europeisk historie.[trenger referanse] Han avbrøt studiene ved Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941. Carr gjorde tjeneste i Signals Corps og i Royal Artillery. Etter andre verdenskrig arbeidet han som oversetter ved avhør av tyske krigsfanger innen han gikk inn i Field Security Police.[2]

Carr vendte tilbake til Universitetet i Birmingham i 1947, avla eksamen der i 1948 og tok doktorgraden i 1955. I 1952 ble han Lecturer i historie ved University of Sheffield i 1963 Senior Lecturer og i 1970 Reader. I 1979 fikk han et professorat som han stod i til han gikk i pensjon i 1986.[2]

Det året han døde ble han tildelt det tyske Bundesverdienstkreuz.[2]

Verker rediger

  • Schleswig-Holstein 1815–1848. A Study in National Conflict. Manchester University Press, Manchester 1963.
  • A History of Germany, 1815–1945. London 1969; 2. utg. 1979; 3. utg. A History of Germany, 1815–1985. 1987; 4. utg. 1991.
  • Arms, Autarky, and Aggression. Edward Arnold, London 1970.
  • Hitler. A Study in Personality and Politics. Edward Arnold, London 1978; op tysk: Kohlhammer, Stuttgart 1980.
  • Poland to Pearl Harbor. Edward Arnold, London 1985.
  • The Origins of the Wars of German Unification. Longman, London 1991.

Referanser rediger

  1. ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 27. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Ian Kershaw, 'Obituary: William Carr (1921–1991)', German History, Volume 9, Issue 3, 1 July 1991, pp. 327-329.

Litteratur rediger