Willem Adriaan van der Stel
Willem Adriaan van der Stel (født 24. august 1664 i Haarlem, død 11. november 1733 i Amsterdam) var guvernør i Kappkolonien, en mellomstasjon for nederlandske Ostindiske kompani (VOC), fra 23. januar 1699 til 1707. Han ble avsatt etter et opprør og ble sendt i eksil til De forente Nederlandene.
| Willem Adriaan van der Stel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. aug. 1664[1] Haarlem | ||
| Død | 11. nov. 1733 (69 år) Amsterdam | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Simon van der Stel | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Van der Stel var eldste sønn av Simon van der Stel (1639–1712) og Johanna Jacoba Six (1645–1700) som var fremtredende medlemmer av den nederlandske handelsverdenen. Hans farfar hadde vært guvernør i Mauritius og hans morfar var borgermester av Amsterdam. Han var midt i tenårene da han reiste til Kapp sammen med sin far i 1679. Fem år senere returnerte han til Nederland hvor han tilbrakte sine unge voksne år.
Han returnerte ikke til Kapp før i 1699 da han ble utnevnt til å etterfølge sin far som guvernør i kolonien.
Guvernør rediger
Van der Stel viste interesse for hagestell og landbruk og gjennomførte betydelige landbrukseksperimenter. Han var forfatter av en av Sør–Afrikas tidligste hagealmanakker. Van der Stel ekspanderte VOCs hager og sendte ekspedisjoner nordover for å utforske resten av landet. Han etablerte «land van Waveren», nå kjent som Tulbach og la grunnlaget for Grootte Kerk i Cape Town.
Arven etter Van der Stel er derimot preget av hans grådighet og ekstravaganse. Under hans styre ble Van der Stel sett på som korrupt og diktatorisk.
Van der Stel eide en privat eiendom, Vergelegen, som er opprinnelsen til dagens Somerset West og dens vinrute. Han fikk landet i 1700, og han brukte mye av VOCs ressurser på å utvikle den. Dette gav ham en urettferdig fordel og førte til anstrengte forbindelser med de lokale «frie burghere».
Hans ensidige handlinger som avgjorde hvem som kunne delta i vin og kjøttmonopolet, utløste et opprør blant bøndene, og i 1706 skrev Adam Tas og Henning Husing en petisjon som protesterte på Van der Stels aktiviteter. Rundt 63 (av 550) burghere skrev under på dokumentet som ble sendt til VOCs hovedkvarter i Amsterdam. Petisjonen ble først avslått. Van der Stel arresterte Tas, stilte ham for retten og fengslet ham i det «svarte hull», en beryktet fangehule i borgen av Gode Håp.
På grunn av at 31 av de som underskrev var hugenotter, og siden Nederland var i krig med Frankrike, fortsatte den feilslåtte petisjonen å skape bekymring i Amsterdam. I frykt for at misnøyen kunne få noen av burgherne til å bli franske spioner, avsatte VOC Van der Stel og beordret ham tilbake til Nederland 23. april 1707. Han forlot kolonien i 1708 og returnerte til nederland hvor han tilbrakte resten av livet sitt i eksil. Etter dette fikk ingen VOC–ansatte eie land i kolonien.
Tre år etter at han ble avsatt, ble Vergelegen solgt og delt opp i fire separate gårder, og gårdsbygninger ble beordret nedrevet.
Der er noe uenighet rundt arven etter Van der Stel. Selv om de fleste kilder er enige i at hans styre av Kapp var autoritært, preget av favorisering og karakterisert av misbruk av kompaniets beholdninger, hevder andre at dette ikke var unikt for Van der Stels styre.
Noen peker på skalaen i hans planer og aktiviteter i agrikulturen og hagestellet som bevis som indikerte en mann av store visjoner og oppfinnsomhet. Andre bemerker hans rolle i utviklingen av den unike kappnederlandske arkitektur og ser på ham som en martyr.