Åpne hovedmenyen
Portrett av Grotius som 48-åring. Michiel Jansz van Mierevelt, 1608.

Hugo Grotius (10. april 158328. august 1645) arbeidde som jurist i Nederland og la fundamentet for internasjonal rett basert på naturrett. Han var og filosof, poet og dramaforfattar. Han er kanskje mest kjent for verket Mare Liberum som la grunnlaget for teorien om det opne hav og framtidig havrett.

I Mare Liberum («Dei frie hav») som vart trykt i 1609 formulerte Grotius eit nytt prinsipp om at havet var internasjonalt og at alle nasjonar fritt kunne nytte havet for handel. Dette prinsippet gav nederlenderane ideologisk grunnlag for bryte ulike handelsmonopol gjennom si formidable maritime makt. Før denne tid var det vanleg å tenkje at hava var delt mellom Spania og Portugal med bakgrunn i at Paven hadde delt verda mellom desse to landa. Prinsippa som Grotius formulerte finn vi igjen i dagens havrett. Artikkel 17 i Havrettstraktaten gjev alle rett til uskuldig gjennomfart.

England som konkurerte kraftig med Nederland om å dominere verdshandelen var usamde i dette og kravde suverenitet over havet rundt dei britiske øyene. Det var Cornelius Bynkershoek som i De dominio maris (1702) fann løysninga. Eit land skulle ha suverenitet over hava så langt ut frå land som ein kanon kunne skyte. Dette utvikle seg til prinsippet om tremils grense til havs. Les meir…