Wikipedia:Premierte konkurranser

Premierte konkurranser er både konkurranser med kontantpremiering og med gaver, med formål å øke innholdet innen spesielle områder eller påvirke innholdet kvantitativt eller kvalitativt. Bidragsytere konkurrerer om premieringen utfra hva de bidrar med innen konkurransens løpetid, og uten andre begrensinger enn det som ligger i prosjektets formaål så langt det er mulig.

Generelt rediger

Premiering i konkurranser brukes for å oppnå økt interesse rundt tematiske, kvalitative og kvantitative forhold som er av stor viktighet for Wikipedia. At en konkurranse har premiering betyr ikke at Wikipedias krav til verifiserbarhet, nøytralt ståsted og ingen original forskning kan fravikes. Premieringen skal ha som effekt å støtte opp om sentrale verdier i Wikipedia, ikke bryte med dem.

Før det settes opp og startes konkurranser med premiering så må det være klart hvem som premierer og hva som er forutsetningene for premieringen. Under ingen omstendighet bør det startes konkurranser med lovnad om premiering som skal ordnes i ettertid, dette skal være avklart på forhånd.

Aktuelle sponsorer for premierte konkurranser er statlige, fylkeskommunale og kommunale organisasjoner og tiltak. Videre er frivillige organisasjoner og organisasjoner med allmennyttige formål aktuelle sponsorer, sammen med organisasjoner og foretak som ikke har næring som formål.

Vær oppmerksom på at premiering i form av naturalia kan medføre en uheldig reklameeffekt. Slikt må vurderes individuelt, men som hovedregel bør en unngå produkteksponering i Wikipedia da dette kan oppfattes som kjøpt tekstreklame. Hvis sponsoren selv har et firmanavn som representerer en merkevare så kan omtale av sponsor være problematisk. Eksponering må vurderes både på Wikipedias egne sider og på sider det lenkes til slik at en unngår diskusjoner rundt tekstreklame.

Forhold til skribenter rediger

Det er overordentlig viktig at alle involverte skribenter har samme mulighet til å bidra i konkurranser. Når konkurranser settes opp så må det de legges opp slik at geografiske og kunnskapsmessige forhold i størst mulig grad blir utlignet. Det betyr i mange tilfeller at det må legges et betydelig arbeid i å forberede konkurransene med lemmalister, billedmateriale og kart. Skribentene må få tilstrekkelig mulighet til å trenge inn i stoffet, uavhengig av hvorvidt de tidligere har kjennskap til stoffet.

Hvis enkelte konkurranser blir skjeve i forhold til skribentene så kan dette kompenseres ved at flere konkurranser over tid gir en mer nøytral fordeling over hele skribentmassen. Selv om en enkelt konkurranse kan være skjev, så vil alle få like muligheter over litt tid.

Vær også oppmerksom på at enkelte former for konkurranser kan påvirke motivasjonen til å bidra på de samme artiklene uten at det er en pågående konkurranse, men at effekten kan motvirkes om en er tydelig på at det er en konkurranse og ikke et betalt oppdrag. Med andre ord så er det viktig at konkurransen er reell.[1]

Forhold til sponsorer rediger

Sett av tilstrekkelig tid til å snakke med sponsorer. Spesielt om disse er kommuner og offentlige institusjoner så vil det ta tid å få gjennomført nødvendige vedtak. Fra en får etablert kontakt og til midler er tilgjengelig kan det gå måneder. Private kan organisere slikt på kortere tid, men det er vanskeligere å sette opp konkurranser som har interesse for disse. Et unntak er næringsklynger innenfor turisme.

Av offentlige er det spesielt kommuner og da de som er aktive innen næringsutvikling som er aktuelle. Rådmenn, næringskonsulenter, kultursjefer og lignende er aktuelle kontaktpunkt. Det kan også være viktig å se hvem som som kjenner til den enkelte kommune slik at en kan spille på lokalkunnskap og ikke minst personkontakter.

Lokale næringsklynger er veldig aktuelle, spesielt de som orienterer seg mot turisme. Slike dekker et nærmere definert geografisk område, ofte en håndfull kommuner. Det kan være spesielt interessant å snakke med disse for å finne ut hva som opptar turister i området.

Forventet betaling vs konkurranse rediger

Hvorvidt det er en konkurranse eller ikke påvirkes av hvorvidt en utbetaling kan påregnes; hvis det ikke er en direkte sammenheng mellom deltagelse i arbeidet og en utbetaling så er det en konkurranse, mens det er å oppfatte som et betalt arbeid når en utbetaling kan påregnes.

Skriving av individuelle artikler hvor bidrag på samme artikkel veies mot hverandre kan veldig lett ende i at en person skriver en artikkel og hvor denne personen får prispremien uten noen reell konkurranse. Muligheten er imidlertid reell for at noen griper fatt i en for dårlig artikkel, retter den opp og vinner prispremien.

På grunn av legale forhold er det viktig at en er nøye på hva som er betaling for utført arbeid og hva som er pengepremier. Det første skal som hovedregel beskattes i Norge, det siste vil i mange tilfeller gå klar av skattlegging. I andre land kan grensedragningen være vesentlig annerledes.

Merk at det er uvesentlig om premiering skjer i kontanter eller som gaver (naturalia).

Tilfeldige inntekter i Norge rediger

Hvis et prosjekt settes opp mer som en summer of code eller bounty så vil det være et ordinært arbeid som utføres. I dette tilfellet vil skattemyndigheter i de fleste land mene at dette er en skattbar inntekt hvis den overstiger ett eller annet beløp, og at dette beløpet er et akkumulert beløp gitt av alle slike bidrag til en og samme person.

Sentralt for hvorvidt et prosjekt kan antas å medføre skattlegging og om deltageren driver næringsvirksomhet, er om det er en hobbyvirksomhet eller erhvervsmessig virksomhet, aktiviteten må være av en slik art at det over tid er egnet til å gi overskudd. Det er ikke tilstrekkelig at aktiviteten isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene. For deltagerne betyr det at inntektene fra et prosjekt må være tilstrekkelig store og påregnelige før de kan oppfattes som noe mer enn en hobbyvirksomhet.[2]

I prosjekter hvor en ikke ønsker å utløse et ansettelsesforhold, heller ikke et kortvarig ansettelsesforhold, bør det tydelig fremgå at det ikke finnes noe myndighetsforhold mellom den som setter opp prosjektet og den som skriver en artikkel. Tilsvarende kan det utløses ansettelsesforhold hvis involverte skribenter mottar godtgjørelse for utgifter og oppdragsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler.

Når en bounty er slik organisert at den medfører arbeid fra hjemmet så kan en i Norge tjene inntil NOK 2000 fra en enkelt oppdragsgiver. Hvis prosjekter settes opp slik at bestiller av oppdraget er den som betaler så kan det være flere prosjekter og hver skribent kan motta betaling for arbeid på flere prosjekter. Beløp under denne beløpsgrensen skal ikke føres på selvangivelsen, beløp over må beskattes eller tas på frikort.[3]

Hvis skribenter får en bounty i tillegg til dekt utgifter etter etablerte satser (statens satser) så bør bountyen begrenses til fribeløpet på NOK 2000. Dette for å unngå å utløse alt for omfattende administrasjon.

Slike tilfeldige inntekter er mest aktuelt for å få gjennomført oppgaver forut for konkurransene.

Skatt ved konkurranser i Norge rediger

I mange land er skattlegging av prispremier knyttet til hvorvidt den som utfører arbeidet kan forvente å motta en ytelse for arbeidet som er nedlagt. Hvis en artikkelkonkurranse settes opp slik at det ikke er gitt hvem som «vinner» så vil en unngå krav om skattlegging. Dette vil gi en dramatisk forenkling av regnskapsarbeidet.

I Norge forutsetter dette at konkurransen ikke utføres som en del av et arbeidsforhold. Det er en usikkerhet knyttet til mottakerens utdanning og dette kan bli et problem i konkurranser som involverer skoleelever. Hvis så skjer så skal det skattes av pengene. Det er også skattefrihet for prispenger vunnet ved deltakelse i offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedia, for eksempel aviser, TV eller radio.[4] Prispenger mottatt i konkurranser er skattefrie hvis hver gevinst utgjør NOK 10 000 eller mindre, også om de for den enkelte deltager har en verdi over NOK 10 000 i året.[5] Den totale verdien av premiene i en konkurranse må ikke overstige NOK 10 000.[6]

Med andre ord så virker det som skatteproblematikken forsvinner om en kan sette en maksgrense, det vil si total sum NOK 10 000 i hver konkurranse og på noe vis sikre at det er en reell konkurranse mellom deltagerne i konkurransen.

Referanser rediger