Retrieving 50 pages from wikipedia:no.
>>> Afrika <<<
@@ -21 +21 @@
- [[Oldtiden]]s Afrika lå vest for [[Egypt]], mens «Asia» ble brukt som beskrivelse av [[Anatolia]] og landene i øst. Opprinnelig hadde Egypt og [[Levanten]] en slags mellomposisjon mellom disse to områdene, men da Egypt ble en del av [[perserriket]], kom det under den løse definisjonen av Asia. En absolutt linje mellom de to verdensdelene ble dratt av geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (85–165), og gjorde [[Suez]] og [[Rødehavet]] til grense mellom Asia og Afrika.
+ [[Oldtiden]]s Afrika lå vest for [[Egypt]], mens «Asia» ble brukt som beskrivelse av [[Anatolia]] og landene i øst. Opprinnelig hadde Egypt og [[Levanten]] en slags mellomposisjon mellom disse to områdene, men da Egypt ble en del av [[perserriket]], kom det under den løse definisjonen av Asia. En absolutt linje mellom de to verdensdelene ble dratt av geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (85–165), og gjorde [[Suez]] og [[Rødehavet]] til grense mellom Asia og Afrika.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Akademikerne <<<
@@ -52 +52 @@
- * [http://www.akademikerne.no/ Akademikerne – offisielt nettsted]
+ * [http://www.akademikerne.no/ Akademikerne – offisielt nettsted]
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Aksjeselskap <<<
@@ -22 +22 @@
- Et '''allmennaksjeselskap''' (forkortet '''ASA''') er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter [[1. januar]] [[2006]] skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.
+ Et '''allmennaksjeselskap''' (forkortet '''ASA''') er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter [[1. januar]] [[2006]] skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Amelia Earhart <<<
@@ -15 +15 @@
- Earharts jorden-rundt flyvning ville ikke bli den første, men den ville bli den lengste. ([[Wiley Post]] fløy jorden rundt i 1931, men fulgte en rute langs den 60. breddegrad) Hun skulle følge en rute, mest mulig langs [[Ekvator]] – {{formatnum:46000}} km. Den [[17. mars]] [[1937]] fløy hun første etappe fra [[Oakland]], California til Honolulu, Hawaii. Under start fra Hawaii ble flyet sterkt skadet og måtte sendes med båt tilbake til California for reparasjoner, Andre forsøket startet i [[Miami]]. Nå ville hu fly motsatt vei, fra vest mot øst. Med seg hadde hun som [[navigatør]] [[Fred Noonan]], en tidligere [[Pan Am]]-navigatør. De forlot Miami den [[1. juni]], og etter en rekke stopp i [[Sør-Amerika]], [[Syd-Afrika]] og over den sydlige del av det [[asia]]tiske kontinentet kom de frem til [[Lae]], [[Ny-Guinea]] den [[29. juni]]. Nå hadde de fløyet omtrent {{formatnum:35000}} km. av turen, mao var ca. tre fjerdedeler av turen gjennomført. Nå gjenstod {{formatnum:10000}} km, alt over det åpne [[Stillehavet]].
+ Earharts jorden-rundt flyvning ville ikke bli den første, men den ville bli den lengste. ([[Wiley Post]] fløy jorden rundt i 1931, men fulgte en rute langs den 60. breddegrad) Hun skulle følge en rute, mest mulig langs [[Ekvator]] – {{formatnum:46000}} km. Den [[17. mars]] [[1937]] fløy hun første etappe fra [[Oakland]], California til Honolulu, Hawaii. Under start fra Hawaii ble flyet sterkt skadet og måtte sendes med båt tilbake til California for reparasjoner, Andre forsøket startet i [[Miami]]. Nå ville hu fly motsatt vei, fra vest mot øst. Med seg hadde hun som [[navigatør]] [[Fred Noonan]], en tidligere [[Pan Am]]-navigatør. De forlot Miami den [[1. juni]], og etter en rekke stopp i [[Sør-Amerika]], [[Syd-Afrika]] og over den sydlige del av det [[asia]]tiske kontinentet kom de frem til [[Lae]], [[Ny-Guinea]] den [[29. juni]]. Nå hadde de fløyet omtrent {{formatnum:35000}} km. av turen, mao var ca. tre fjerdedeler av turen gjennomført. Nå gjenstod {{formatnum:10000}} km, alt over det åpne [[Stillehavet]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Anarkisme <<<
@@ -75 +75 @@
- [[Arne Garborg]] og [[Ivar Mortensson-Egnund]] var, i tillegg til Hans Jæger, noen av de første som omtalte seg selv som anarkister. De drev som tidligere nevnt bladet [[Fedraheimen]] som kom ut [[1877]]–[[1891|91]]. Etterhvert ble bladet mer orientert mot arbeiderklassen, pluss at det ble merket av anarkistisk stoff. Helt på slutten, da [[Rasmus Steinsvik]] var redaktør, hadde bladet undertittelen «Anarkistisk-Kommunistisk Organ». Steinsvik ble senere medlem av [[Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»]] hvor [[Kristofer Hansteen (anarkist)|Kristofer Hansteen]] var en sentral person. Gruppen ble startet av noen tyskere i 1891/92, og eksisterte frem til Hansteens død i [[1906]]. Den senere [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-lederen [[Ole Olsen Lian]], og hans bror Sigwald, var også med.
+ [[Arne Garborg]] og [[Ivar Mortensson-Egnund]] var, i tillegg til Hans Jæger, noen av de første som omtalte seg selv som anarkister. De drev som tidligere nevnt bladet [[Fedraheimen]] som kom ut [[1877]]–[[1891|91]]. Etterhvert ble bladet mer orientert mot arbeiderklassen, pluss at det ble merket av anarkistisk stoff. Helt på slutten, da [[Rasmus Steinsvik]] var redaktør, hadde bladet undertittelen «Anarkistisk-Kommunistisk Organ». Steinsvik ble senere medlem av [[Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»]] hvor [[Kristofer Hansteen (anarkist)|Kristofer Hansteen]] var en sentral person. Gruppen ble startet av noen tyskere i 1891/92, og eksisterte frem til Hansteens død i [[1906]]. Den senere [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-lederen [[Ole Olsen Lian]], og hans bror Sigwald, var også med.
@@ -87 +87 @@
- I april [[1932]] besøkte den russisk-amerikanske anarkisten [[Emma Goldman]] Norge. I Oslo talte hun på 2–3 møter arrangert av Oslo Arbeiderparti og Arbeiderpartiets studentgruppe, da Studentersamfundet i Oslo, «landets frieste talerstol», nektet gjennom det kommunistiske (Mot-Dagistiske) styret å la henne tale der. Temaene var «Den amerikanske klassejustis» og «En anarkists liv». Til [[Alarm]] beklaget hun at den anarkistiske bevegelsen for tiden var død i Norge. I samme intervju sa hun at hun ville komme tilbake til Norge på høsten. Da ville også Oslo LS med all sannsynlighet arrangere et foredrag med henne. Jeg har ikke funnet noe som tyder på at hun kom tilbake til Norge. I 1935 ble «[[Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold]]» stiftet. Fra og med [[1935]] måtte NSFere ha dobbelt medlemskap for å få arbeid. I tillegg til å være med i NSF måtte de også være medlem av LO. LO hadde i flere år krevd monopol på arbeidsplassene; LO-forbundens medlemmer skulle ha fortrinnsrett til arbeid. Dette gikk arbeidskjøperne med på, og monopolet ble nedfelt i en rekke tariffavtaler. I 1937 var antallet Lokale Samorganisasjoner i syndikalistføderasjonen sunket til omkring tyve, og det var også en «forgubbingsprosess» på gang. Vinteren [[1940]] ble [[Carl O. Tangen]] dømt til ett års fengsel for ærekrenkelse mot fremmed stats overhode, etter anmodning fra Tyskland. Foranledningen var et oppslag i [[Alarm]] den [[9. desember]] [[1939]] hvor [[Adolf Hitler]], [[Hermann Göring]] og [[Joseph Goebbels]] omtales på en lite flatterende måte. [[9. april]] [[1940]] overfalt tyskerne Norge. NSFs lokaler ble okkupert og [[Alarm]] ble stanset av okkupasjonsmakten. Oslo LS ble oppløst av tyskerne, men eksisterte likevel illegalt. Carl O. Tangen ble tatt av [[Gestapo]] og satt på [[Grini fangeleir|Grini]].
+ I april [[1932]] besøkte den russisk-amerikanske anarkisten [[Emma Goldman]] Norge. I Oslo talte hun på 2–3 møter arrangert av Oslo Arbeiderparti og Arbeiderpartiets studentgruppe, da Studentersamfundet i Oslo, «landets frieste talerstol», nektet gjennom det kommunistiske (Mot-Dagistiske) styret å la henne tale der. Temaene var «Den amerikanske klassejustis» og «En anarkists liv». Til [[Alarm]] beklaget hun at den anarkistiske bevegelsen for tiden var død i Norge. I samme intervju sa hun at hun ville komme tilbake til Norge på høsten. Da ville også Oslo LS med all sannsynlighet arrangere et foredrag med henne. Jeg har ikke funnet noe som tyder på at hun kom tilbake til Norge. I 1935 ble «[[Den syndikalistiske kvinnegruppe Samhold]]» stiftet. Fra og med [[1935]] måtte NSFere ha dobbelt medlemskap for å få arbeid. I tillegg til å være med i NSF måtte de også være medlem av LO. LO hadde i flere år krevd monopol på arbeidsplassene; LO-forbundens medlemmer skulle ha fortrinnsrett til arbeid. Dette gikk arbeidskjøperne med på, og monopolet ble nedfelt i en rekke tariffavtaler. I 1937 var antallet Lokale Samorganisasjoner i syndikalistføderasjonen sunket til omkring tyve, og det var også en «forgubbingsprosess» på gang. Vinteren [[1940]] ble [[Carl O. Tangen]] dømt til ett års fengsel for ærekrenkelse mot fremmed stats overhode, etter anmodning fra Tyskland. Foranledningen var et oppslag i [[Alarm]] den [[9. desember]] [[1939]] hvor [[Adolf Hitler]], [[Hermann Göring]] og [[Joseph Goebbels]] omtales på en lite flatterende måte. [[9. april]] [[1940]] overfalt tyskerne Norge. NSFs lokaler ble okkupert og [[Alarm]] ble stanset av okkupasjonsmakten. Oslo LS ble oppløst av tyskerne, men eksisterte likevel illegalt. Carl O. Tangen ble tatt av [[Gestapo]] og satt på [[Grini fangeleir|Grini]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arbeiderpartiet <<<
@@ -341 +341 @@
- '''Kommunestyrevalg 1928–2015'''<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-6.html Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater]</ref>
+ '''Kommunestyrevalg 1928–2015'''<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-6.html Statistisk sentralbyrå: kommunestyrevalgresultater]</ref>
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Aristoteles <<<
@@ -37 +37 @@
- For levende skapninger kan ''final årsak'' sies å være en [[økologi|økologisk nisje]], eller naturlig plass. Den ''formale årsaken'' er tilsvarende [[anatomi]]en til den levende skapningen. Å uttrykke en sammenheng mellom final og formal årsak vil for Aristoteles for eksempel være å si at føttene våre er formet slik at vi skal kunne gå rundt på [[jorda]]. Dette står delvis i kontrast med [[evolusjonsteorien]] til [[Charles Darwin]], men selve idéen – at det er viktig å skildre en sammenheng mellom funksjon og struktur – er viktig den dag i dag.
+ For levende skapninger kan ''final årsak'' sies å være en [[økologi|økologisk nisje]], eller naturlig plass. Den ''formale årsaken'' er tilsvarende [[anatomi]]en til den levende skapningen. Å uttrykke en sammenheng mellom final og formal årsak vil for Aristoteles for eksempel være å si at føttene våre er formet slik at vi skal kunne gå rundt på [[jorda]]. Dette står delvis i kontrast med [[evolusjonsteorien]] til [[Charles Darwin]], men selve idéen – at det er viktig å skildre en sammenheng mellom funksjon og struktur – er viktig den dag i dag.
@@ -39 +39 @@
- Aristoteles ordnet alle gjenstandene i et hierarkisk system, med grunnlinjen menneskeorganisk liv (dyr og planter)–uorganiske ting (bruksting og naturlige ting). Hvert nivå har sine karakteristiske vesentlige egenskaper som ikke kan reduseres til et lavere nivå: Plantene har en vegetativ sjel, de kan ta opp næring, dyr har i tillegg en sensorisk og motorisk sjel, de kan sanse og røre på seg, mens menneskene i tillegg har en fornuftig sjel. Med sjel menes da den formale årsaken til en levende organisme.
+ Aristoteles ordnet alle gjenstandene i et hierarkisk system, med grunnlinjen menneskeorganisk liv (dyr og planter)–uorganiske ting (bruksting og naturlige ting). Hvert nivå har sine karakteristiske vesentlige egenskaper som ikke kan reduseres til et lavere nivå: Plantene har en vegetativ sjel, de kan ta opp næring, dyr har i tillegg en sensorisk og motorisk sjel, de kan sanse og røre på seg, mens menneskene i tillegg har en fornuftig sjel. Med sjel menes da den formale årsaken til en levende organisme.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arne Garborg <<<
@@ -65 +65 @@
- :''Dagbok 1905-1923'' (posthum utgivelse [[1925]]–[[1927]])
+ :''Dagbok 1905-1923'' (posthum utgivelse [[1925]]–[[1927]])
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Arne Larsen Økland <<<
@@ -19 +19 @@
- * [[Gullklokka (norsk fotball)|Gullkokka]] – 1982
+ * [[Gullklokka (norsk fotball)|Gullkokka]] – 1982
@@ -22 +22 @@
- * ''Arne Larsen Økland – Proffliv'' av [[Otto Ulseth]]. Utgitt på Rocon forlag 1985. ISBN 82-990440-6-5
+ * ''Arne Larsen Økland – Proffliv'' av [[Otto Ulseth]]. Utgitt på Rocon forlag 1985. ISBN 82-990440-6-5
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Atalanta BC <<<
@@ -34 +34 @@
- Klubben vant [[Serie B]] sesongen 2005–2006 og rykket opp til [[Serie A]]. I 2006–2007-sesongen tok laget en åttendeplass.
+ Klubben vant [[Serie B]] sesongen 2005–2006 og rykket opp til [[Serie A]]. I 2006–2007-sesongen tok laget en åttendeplass.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Audi <<<
@@ -102 +102 @@
- Et av Audis viktigste kjennetegn, som alle andre bilmerker, er grillen. I dag består Audi-grillen av et stort område med vertikale og horisontale riller, med et sort område for skilt. Som en [[ramme]] rundt denne grillen er det en tykk – på noen modeller tynn – [[krom]]list. Denne såkalte «enkeltrammegrillen» er fra 2004 innført på alle Audi-modellene etter hvert som nye modeller er lansert. På de fleste modeller er det også kromlister rundt side[[vindu]]ene. I en spesiell utstyrspakke levert på noen modeller er grillen og listene rundt vinduene lakkert sort. Formen på listen rundt grillen går også igjen på [[ratt]]et.
+ Et av Audis viktigste kjennetegn, som alle andre bilmerker, er grillen. I dag består Audi-grillen av et stort område med vertikale og horisontale riller, med et sort område for skilt. Som en [[ramme]] rundt denne grillen er det en tykk – på noen modeller tynn – [[krom]]list. Denne såkalte «enkeltrammegrillen» er fra 2004 innført på alle Audi-modellene etter hvert som nye modeller er lansert. På de fleste modeller er det også kromlister rundt side[[vindu]]ene. I en spesiell utstyrspakke levert på noen modeller er grillen og listene rundt vinduene lakkert sort. Formen på listen rundt grillen går også igjen på [[ratt]]et.
@@ -150 +150 @@
- [[Audi A6 allroad quattro]] er en [[SUV (kjøretøy)|SUV]]-versjon av Audi A6. Allroad quattro, hvilket den også omtales som, er en videreutviklet A6 med større støtfangere i en annen farge, og med diverse ''offroad''-funksjoner som [[luftfjæring]], som styres fra [[Multi Media Interface|MMI]], og firehjulstrekk – [[quattro]]. Karosseriet kan heves og senkes inntil 60 mm og maksimal bakkeklaring er 18,5 cm, noe som i praksis betyr at «offroadmulighetene» begrenser seg til veier uten fast dekke. Bilens konkurrenter er bl.a [[Volvo XC70]], som er tilsvarende versjon av [[Volvo V70|V70]].
+ [[Audi A6 allroad quattro]] er en [[SUV (kjøretøy)|SUV]]-versjon av Audi A6. Allroad quattro, hvilket den også omtales som, er en videreutviklet A6 med større støtfangere i en annen farge, og med diverse ''offroad''-funksjoner som [[luftfjæring]], som styres fra [[Multi Media Interface|MMI]], og firehjulstrekk – [[quattro]]. Karosseriet kan heves og senkes inntil 60 mm og maksimal bakkeklaring er 18,5 cm, noe som i praksis betyr at «offroadmulighetene» begrenser seg til veier uten fast dekke. Bilens konkurrenter er bl.a [[Volvo XC70]], som er tilsvarende versjon av [[Volvo V70|V70]].
@@ -189 +189 @@
- [[Audi TT]] er en liten sportsbil, og den leveres med to dører både som coupé og cabriolet. Bilen har gjennomgått én stor designendring. Den første generasjonen ble produsert i perioden [[1998]] – [[2006]], og den andre fra [[2007]]. Bilen blir produsert i [[Győr]], [[Ungarn]].
+ [[Audi TT]] er en liten sportsbil, og den leveres med to dører både som coupé og cabriolet. Bilen har gjennomgått én stor designendring. Den første generasjonen ble produsert i perioden [[1998]] – [[2006]], og den andre fra [[2007]]. Bilen blir produsert i [[Győr]], [[Ungarn]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Benito Mussolini <<<
@@ -16 +16 @@
- | parti = [[Det italienske sosialistpartiet]] (1900–1914)<br />[[Det italienske fascistpartiet]] (1919–)
+ | parti = [[Det italienske sosialistpartiet]] (1900–1914)<br />[[Det italienske fascistpartiet]] (1919–)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bergen <<<
@@ -213,7 +213,7 @@
- *[[Sandviksfjellet]] – 417 moh.
+ *[[Sandviksfjellet]] – 417 moh.
- *[[Fløyfjellet]] – 403 m
+ *[[Fløyfjellet]] – 403 m
- *[[Rundemanen]] – 568 moh.
+ *[[Rundemanen]] – 568 moh.
- *[[Ulriken]] – 643 moh.
+ *[[Ulriken]] – 643 moh.
- *[[Løvstakken]] – 477 moh.
+ *[[Løvstakken]] – 477 moh.
- *[[Damsgårdsfjellet]] – 317 moh.
+ *[[Damsgårdsfjellet]] – 317 moh.
- *[[Lyderhorn]] – 396 moh.
+ *[[Lyderhorn]] – 396 moh.
@@ -1820 +1820 @@
- Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i [[1857]]–[[1858]], og fikk formelt status som menighet i [[1870]]. Inntil [[1867]] hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i [[1876]]. I [[1901]] ble [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]] stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for [[Missionaries of Charity]] i [[2005]] har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med [[diakoni]]. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I [[1951]] hadde tallet stedet til 408. I [[1976]] hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. Pr. 2005 har menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av [[augustinerkorherrene]].
+ Menigheten ble opprettet av pater Christopher Holfeldt-Houen i [[1857]]–[[1858]], og fikk formelt status som menighet i [[1870]]. Inntil [[1867]] hadde den sitt kapell i prestens leilighet på Kalmargjerdet. Så flyttet man over i ny prestebolig, hvor det var et provisorisk kapell på loftet som ble brukt inntil kirken sto ferdig i [[1876]]. I [[1901]] ble [[St. Franciskus Xaveriussøstrene]] stiftet, med moderhus i Bergen. Søstrene har vært en viktig ressurs i menigheten. Siden etableringen av et hus for [[Missionaries of Charity]] i [[2005]] har også disse søstrene bidratt en del til menighetsarbeidet, spesielt i forbindelse med [[diakoni]]. Da menigheten ble stiftet var det få medlemmer, bare mellom 20 og 30. I [[1951]] hadde tallet stedet til 408. I [[1976]] hadde situasjonen endret seg på grunn av økt innvandring fra katolske land, og man hadde 1112 medlemmer. Pr. 2005 har menigheten i overkant av 5000 medlemmer. Menigheten betjenes av [[augustinerkorherrene]].
@@ -1877 +1877 @@
- En ekte bergenser omtaler seg selv som en ''kjuagutt'' (litt fantete bergensgutt), konen som ''madammen'', ''tjommien'' (kameraten) Per som ''Peren'', og venninnen Liv som ''Liven''. Hvis du er en ''råtapeis'' (latsabb) eller ''tutlabrok'' (klønete sendrektig type) sier de ''dryl an'' for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer ''snasken'' din (kjeften), kan du risikere å bli ''transjaklet'' eller ''karnøflet'' (jult opp) av et ''ilskebeist'' (sinnatagge), og få deg en på ''naien'' (nesen) så du ''griner'' (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en ''pillehytt'' først (dram). Bergenseren ''styrter'' (dusjer) om morgenen, selv om ''bekkalokkene'' (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke ''estimert'' (påaktet) hvis du er en ''gnitalus'' (gjerrig) eller en ''brelonge'' (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig ''snøsokk'' (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis ''bosset'' (søppelet) ikke får plass kan det hende at han ''kjyler'' (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så ''pekyrendes'' lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var ''luddig'', og hvis du sier noe morsomt er du ''tidig''. Hvis en dame er ''myglet rundt øgene'' (beruset) og viser han ''daiene'' (brystene) sier han sikkert ''gå mann'' (jøje meg) og blir helt ''månebedotten'' (overrasket), men han syns nok det er ''knas'' (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går ''te pisis'' (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli ''gedulgt'' (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å ''belite seg'' (godta det) og tilstå.<ref>[http://www.bt.no/tjenester/article325274.ece bt.no – Her er fasiten]</ref><ref>[https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00029/7steg_for___bli_berg_29693a.pdf 7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf)]</ref>
+ En ekte bergenser omtaler seg selv som en ''kjuagutt'' (litt fantete bergensgutt), konen som ''madammen'', ''tjommien'' (kameraten) Per som ''Peren'', og venninnen Liv som ''Liven''. Hvis du er en ''råtapeis'' (latsabb) eller ''tutlabrok'' (klønete sendrektig type) sier de ''dryl an'' for at du skal skynde deg. Hvis du ikke passer ''snasken'' din (kjeften), kan du risikere å bli ''transjaklet'' eller ''karnøflet'' (jult opp) av et ''ilskebeist'' (sinnatagge), og få deg en på ''naien'' (nesen) så du ''griner'' (gråter), særlig hvis vedkommende har tatt seg en ''pillehytt'' først (dram). Bergenseren ''styrter'' (dusjer) om morgenen, selv om ''bekkalokkene'' (kumlokkene) drukner i regn. Du blir ikke ''estimert'' (påaktet) hvis du er en ''gnitalus'' (gjerrig) eller en ''brelonge'' (bortskjemt unge), men dersom du bare er en hederlig ''snøsokk'' (dumrian) er det mulig du vil bli godtatt. Hvis ''bosset'' (søppelet) ikke får plass kan det hende at han ''kjyler'' (kaster) det over til naboen, for det er jo bare så ''pekyrendes'' lite (bittelite) fra eller til. Hvis du gjør noe lurt syns han det var ''luddig'', og hvis du sier noe morsomt er du ''tidig''. Hvis en dame er ''myglet rundt øgene'' (beruset) og viser han ''daiene'' (brystene) sier han sikkert ''gå mann'' (jøje meg) og blir helt ''månebedotten'' (overrasket), men han syns nok det er ''knas'' (veldig bra) likevel, så lenge ekteskapet ikke går ''te pisis'' (i stykker). I så fall bør det kanskje forbli ''gedulgt'' (hemmelig). Men skulle det bli avslørt er det bare å ''belite seg'' (godta det) og tilstå.<ref>[http://www.bt.no/tjenester/article325274.ece bt.no – Her er fasiten]</ref><ref>[https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00029/7steg_for___bli_berg_29693a.pdf 7 steg for å bli en ekte bergenser (pdf)]</ref>
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Biologi <<<
@@ -38 +38 @@
- Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt [[Aristoteles]] (384 f.Kr.–322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av [[dyr]]s og [[plante]]rs levevis, og organiserte disse iakttakelsene i [[teori]]er. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]].
+ Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Spesielt [[Aristoteles]] (384 f.Kr.–322 f.Kr.) gjorde mange iakttakelser av [[dyr]]s og [[plante]]rs levevis, og organiserte disse iakttakelsene i [[teori]]er. Teoriene forble mer eller mindre uforandret helt til [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bodø <<<
@@ -14 +14 @@
- |tittel=St.meld. nr. 13 (1997-98): Målbruk i offentleg teneste – Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
+ |tittel=St.meld. nr. 13 (1997-98): Målbruk i offentleg teneste – Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Boeing 737 <<<
@@ -5 +5 @@
- |produsert-mellomår=1967–
+ |produsert-mellomår=1967–
@@ -7,4 +7,4 @@
- |passasjerer=85–220
+ |passasjerer=85–220
- |lengde=28,64–42,1
+ |lengde=28,64–42,1
- |vingespenn=28,3–34,3
+ |vingespenn=28,3–34,3
- |høyde=12,5–12,6
+ |høyde=12,5–12,6
@@ -142 +142 @@
- Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som tillot høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter, lavere drivstoff-forbruk og større drivstoffkapasitet. Hele cockpit ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med [[CFM56-7]] motorer. ([[SAS]] bestilte også en mer avansert utgave, [http://www.b737.org.uk/powerplant.htm CFM56-7BE] ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)
+ Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som tillot høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter, lavere drivstoff-forbruk og større drivstoffkapasitet. Hele cockpit ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med [[CFM56-7]] motorer. ([[SAS]] bestilte også en mer avansert utgave, [http://www.b737.org.uk/powerplant.htm CFM56-7BE] ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bryne Fotballklubb <<<
@@ -299 +299 @@
- * [http://www.b-gjengen.com/ B-Gjengen] – Supporterklubb
+ * [http://www.b-gjengen.com/ B-Gjengen] – Supporterklubb
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Buddhisme <<<
@@ -141 +141 @@
- [[Vajrayana|Vajrayāna]] («Diamantvogna») (også kjent som ''Mantrayana'', ''Tantrayana'', ''Tantrisk'' eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet. Målet er å kunne ha en innsikt som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraer består av en lydkombinasjon som man gjentar om og om igjen. Den mest kjente mantraen er <om mani padme hum> og betyr <juvelen i lotusen> og er mantraen til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Vajrayana er idag den dominerende form for Buddhisme i [[Tibet]], [[Nepal]], [[Bhutan]], [[Mongolia]], [[Kalmykia]] (Russland), [[Sibir]], deler av [[India]], og er en minoritet som praktiseres blant [[Shingon]]- og Tendai-skoler – i [[Kina]] og [[Japan]].
+ [[Vajrayana|Vajrayāna]] («Diamantvogna») (også kjent som ''Mantrayana'', ''Tantrayana'', ''Tantrisk'' eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme) deler en del av de grunnleggende konseptene i Mahāyāna, men inkluderer en rekke åndelige teknikker utformet for å forbedre buddhistisk praksis. Man praktiserer for eksempel meditasjon der man mediterer direkte på ulike buddha-aspekter og forsøker å identifisere seg med buddha. Vajrayāna kom til Tibet på 600-tallet. Målet er å kunne ha en innsikt som en diamant, å kunne se direkte gjennom alt og oppnå full oppvåkning i dette livet. I Vajrayāna er det også vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraer består av en lydkombinasjon som man gjentar om og om igjen. Den mest kjente mantraen er <om mani padme hum> og betyr <juvelen i lotusen> og er mantraen til bohisattvaen Avalokiteshvara. Tibetanerne tror at Dalai Lama er en reinkarnasjon av Avalokiteshvara. Vajrayana er idag den dominerende form for Buddhisme i [[Tibet]], [[Nepal]], [[Bhutan]], [[Mongolia]], [[Kalmykia]] (Russland), [[Sibir]], deler av [[India]], og er en minoritet som praktiseres blant [[Shingon]]- og Tendai-skoler – i [[Kina]] og [[Japan]].
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bueskyting <<<
@@ -16 +16 @@
- *Tradisjonell bue – for tiden begrenset til [[langbue]]r
+ *Tradisjonell bue – for tiden begrenset til [[langbue]]r
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Bærum <<<
@@ -190 +190 @@
- * ''Ordfører:'' 2011–d.d. [[Lisbeth Hammer Krog]] (1961–) (H)
+ * ''Ordfører:'' 2011–d.d. [[Lisbeth Hammer Krog]] (1961–) (H)
@@ -235 +235 @@
- * [[Peder Ringeneie]] (1820–1847), henrettet hustrumorder
+ * [[Peder Ringeneie]] (1820–1847), henrettet hustrumorder
@@ -242 +242 @@
- * [[Ivo Caprino]] (1920–2001), filmprodusent og regissør
+ * [[Ivo Caprino]] (1920–2001), filmprodusent og regissør
@@ -245,2 +245,2 @@
- * [[Finn Alnæs]] (1932–1991), forfatter
+ * [[Finn Alnæs]] (1932–1991), forfatter
- * [[Kjell Hallbing]] (1934–2004), forfatter
+ * [[Kjell Hallbing]] (1934–2004), forfatter
SIMULATION: edit action blocked.
>>> CPU <<<
@@ -12 +12 @@
- *[[Motorola 68000]] – brukt i blant annet Apple Macintosh, Atari ST og [[Commodore Amiga]]
+ *[[Motorola 68000]] – brukt i blant annet Apple Macintosh, Atari ST og [[Commodore Amiga]]
@@ -15,3 +15,3 @@
- *Mikroprossessoren [[MCP-1600]] brukt i [[Digital PDP-11]] – 16-bit [[minidatamaskin]] som ble brukt til å utvikle den første [[UNIX]]-versjonen skrevet i C
+ *Mikroprossessoren [[MCP-1600]] brukt i [[Digital PDP-11]] – 16-bit [[minidatamaskin]] som ble brukt til å utvikle den første [[UNIX]]-versjonen skrevet i C
- *[[MOS Technology 6502]] – brukt i blant annet Apple II, Commodore VIC-20 og [[Commodore 64]]
+ *[[MOS Technology 6502]] – brukt i blant annet Apple II, Commodore VIC-20 og [[Commodore 64]]
- *[[Zilog Z80]] – brukt i blant annet Osborne 1, [[Mycron]] 1000, [[ZX Spectrum]], [[Amstrad CPC]], [[Tiki 100]] og Nintendo Gameboy
+ *[[Zilog Z80]] – brukt i blant annet Osborne 1, [[Mycron]] 1000, [[ZX Spectrum]], [[Amstrad CPC]], [[Tiki 100]] og Nintendo Gameboy
@@ -22,3 +22,3 @@
- *[[Intel x86]] – brukt i blant annet Mycron 2000 og alle IBM-kompatible [[Personlig datamaskin|PCer]]; både Pentium og AMD Athlon er x86'er
+ *[[Intel x86]] – brukt i blant annet Mycron 2000 og alle IBM-kompatible [[Personlig datamaskin|PCer]]; både Pentium og AMD Athlon er x86'er
- *[[PowerPC]] – brukt i alt fra moderne [[Macintosh]]er (PowerMac) til Nintendo GameCube videospill-konsoll
+ *[[PowerPC]] – brukt i alt fra moderne [[Macintosh]]er (PowerMac) til Nintendo GameCube videospill-konsoll
- *[[Digital VAX]] – utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet
+ *[[Digital VAX]] – utbredt minidatamaskin-arkitektur fra 1970- og 80-tallet
@@ -36 +36 @@
- *[[IBM System/360]] – IBMs stormaskin-familie fra 1964 og fram til idag (via 370 og 390-familien)
+ *[[IBM System/360]] – IBMs stormaskin-familie fra 1964 og fram til idag (via 370 og 390-familien)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> C (programmeringsspråk) <<<
@@ -5 +5 @@
- | komtil = 1969–1973
+ | komtil = 1969–1973
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Careca <<<
@@ -22 +22 @@
- | år1 = 1976–1982
+ | år1 = 1976–1982
@@ -26 +26 @@
- | år2 = 1983–1987
+ | år2 = 1983–1987
@@ -30 +30 @@
- | år3 = 1987–1993
+ | år3 = 1987–1993
@@ -34 +34 @@
- | år4 = 1994–1996
+ | år4 = 1994–1996
@@ -42 +42 @@
- | år6 = 1998–1999
+ | år6 = 1998–1999
@@ -54 +54 @@
- | år9 = '''1976–2005'''
+ | år9 = '''1976–2005'''
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Cuba <<<
@@ -313 +313 @@
- * [http://www.canf.org/2004/principal-ingles.htm CANF] – Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
+ * [http://www.canf.org/2004/principal-ingles.htm CANF] – Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> DNA <<<
@@ -18 +18 @@
- * DNA er organisert i to komplementære strenger – de utfyller hverandre – med bindinger mellom hverandre som kan sprettes opp som en glidelås, og således dele dem opp i to selvstendige strenger.
+ * DNA er organisert i to komplementære strenger – de utfyller hverandre – med bindinger mellom hverandre som kan sprettes opp som en glidelås, og således dele dem opp i to selvstendige strenger.
@@ -23 +23 @@
- * [[Replikasjon]] – fordobling av én dobbeltrådet DNA-spiral til to dobbeltråde DNA-spiraler – foregår ved at dobbeltstrengen blir delt i to gjennom midten ved hjelp av en rekke kjemiske reaksjoner, og «den andre, komplementære halvparten» til hver av de to enkle DNA-strengene blir gjenoppbygget ved å «drukne» dem i en «suppe» av de fire basene. Siden hver base bare kan kombineres med én av de andre basene, vil basene på den gamle strengen bestemme hvilke baser som vil bli del av den nye strengen. På denne måten vil hver enkeltstreng sammen med basene den får fra suppen ideelt sett ende opp som et fullstendig kopi av originalen, med mindre en mutasjon oppstår.
+ * [[Replikasjon]] – fordobling av én dobbeltrådet DNA-spiral til to dobbeltråde DNA-spiraler – foregår ved at dobbeltstrengen blir delt i to gjennom midten ved hjelp av en rekke kjemiske reaksjoner, og «den andre, komplementære halvparten» til hver av de to enkle DNA-strengene blir gjenoppbygget ved å «drukne» dem i en «suppe» av de fire basene. Siden hver base bare kan kombineres med én av de andre basene, vil basene på den gamle strengen bestemme hvilke baser som vil bli del av den nye strengen. På denne måten vil hver enkeltstreng sammen med basene den får fra suppen ideelt sett ende opp som et fullstendig kopi av originalen, med mindre en mutasjon oppstår.
@@ -37 +37 @@
- I en DNA-heliks går to nukleotider sammen gjennom [[komplementærparing]] av basene, noe som gjøres ved [[hydrogenbinding]]. Hver base danner hydrogenbinding til kun et annet – A til T og C til G. Disse er bundet sammen med hydrogenbindinger, som er dipoler, derav stigeformen. Hvilken base som er på en streng avgjør hvilken base som må være på den motsatte strengen. Derfor er nukleotidsekvensen komplementær til den andre og når de blir delt kan hver fungere som en mal som kan brukes for å reprodusere den andre.
+ I en DNA-heliks går to nukleotider sammen gjennom [[komplementærparing]] av basene, noe som gjøres ved [[hydrogenbinding]]. Hver base danner hydrogenbinding til kun et annet – A til T og C til G. Disse er bundet sammen med hydrogenbindinger, som er dipoler, derav stigeformen. Hvilken base som er på en streng avgjør hvilken base som må være på den motsatte strengen. Derfor er nukleotidsekvensen komplementær til den andre og når de blir delt kan hver fungere som en mal som kan brukes for å reprodusere den andre.
@@ -52 +52 @@
- Den trange bredden til dobbeltspiralen gjør det umulig å detektere den med konvensjonell [[elektronmikroskop]]i, med mindre den blir godt merket (engelsk: heavy stained). Samtidig kan DNA-et i mange av cellene være makroskopisk i lengde – rundt 5 cm lange for trådene man finner i et menneskelig kromosom. Som en konsekvens av dette, må cellene «pakke sammen» DNA-et sitt. Dette er en av funksjonene til kromosomene, som inneholder spolelignende [[protein]]er kjent som [[histon]]er. DNA tvinner seg rundt disse histonene.
+ Den trange bredden til dobbeltspiralen gjør det umulig å detektere den med konvensjonell [[elektronmikroskop]]i, med mindre den blir godt merket (engelsk: heavy stained). Samtidig kan DNA-et i mange av cellene være makroskopisk i lengde – rundt 5 cm lange for trådene man finner i et menneskelig kromosom. Som en konsekvens av dette, må cellene «pakke sammen» DNA-et sitt. Dette er en av funksjonene til kromosomene, som inneholder spolelignende [[protein]]er kjent som [[histon]]er. DNA tvinner seg rundt disse histonene.
@@ -113 +113 @@
- På 1800-tallet isolerte biokjemikere først DNA og RNA (blandet sammen) fra cellekjerner. De var forholdsvis raske til å sette pris på den polymeriske strukturen på sine «nukleinsyrer»-isoleringer. Det var først senere at de oppdaget at nukleotidene var av to typer – en som består av ribose og en som består av deoksyribose. Det var denne etterfølgende oppdagelsen som førte til identifiseringen og navnsettingen av DNA som en substans forskjellig fra RNA.
+ På 1800-tallet isolerte biokjemikere først DNA og RNA (blandet sammen) fra cellekjerner. De var forholdsvis raske til å sette pris på den polymeriske strukturen på sine «nukleinsyrer»-isoleringer. Det var først senere at de oppdaget at nukleotidene var av to typer – en som består av ribose og en som består av deoksyribose. Det var denne etterfølgende oppdagelsen som førte til identifiseringen og navnsettingen av DNA som en substans forskjellig fra RNA.
@@ -115 +115 @@
- [[Friederich Miescher]] (1844–1895) oppdaget en substans han kalte «nuclein» i 1869. Noe senere isolerte han en ren prøve av et materiale vi nå kjenner som DNA fra laksespermie. I 1889 kalte hans elev, [[Richard Altmann]], det for «nukleinsyre». De ble oppdaget at denne substansen bare fantes i kromosomene.
+ [[Friederich Miescher]] (1844–1895) oppdaget en substans han kalte «nuclein» i 1869. Noe senere isolerte han en ren prøve av et materiale vi nå kjenner som DNA fra laksespermie. I 1889 kalte hans elev, [[Richard Altmann]], det for «nukleinsyre». De ble oppdaget at denne substansen bare fantes i kromosomene.
@@ -119 +119 @@
- I 1943 oppdaget [[Oswald Theodore Avery]] at egenskaper ved den «glatte» formen for ''[[pneumokokk]]er'' kunne bli overført til «ru» former for samme bakterier bare ved å gjøre døde bakterier av den «glatte» (S – for «smooth») formen tilgjengelig for levende bakterier av den «ru» (R – for «rough») formen. Høyst uventet ble den levende R-pneumokokken omformet til en ny rekke av S-form, og de overførte S-karakteristika viste seg å være arvelige.
+ I 1943 oppdaget [[Oswald Theodore Avery]] at egenskaper ved den «glatte» formen for ''[[pneumokokk]]er'' kunne bli overført til «ru» former for samme bakterier bare ved å gjøre døde bakterier av den «glatte» (S – for «smooth») formen tilgjengelig for levende bakterier av den «ru» (R – for «rough») formen. Høyst uventet ble den levende R-pneumokokken omformet til en ny rekke av S-form, og de overførte S-karakteristika viste seg å være arvelige.
@@ -121 +121 @@
- I 1944 publiserte den velkjente fysikeren [[Erwin Schrödinger]] en kort bok kalt ''Hva er liv?'', hvor han støttet synet på at kromosomer innehold det han kalte livets arvelige kodespråk. Han tilføyde: «Men begrepet kodespråk [engelsk: code-script] er, selvsagt, for snever. Kromosomstrukturene er samtidig instrumentelle i å bringe frem utviklingen de indikerer. De er lov-kode og utøvende makt – eller for å bruke en annen sammenligning, de er en arkitekts tegninger og byggerens håndverk – i ett.» Han tenkte seg at disse to funksjonelle egenskapene var vevd inn i kromosomenes molekylære struktur. Ved å forstå både den eksakte molekylstrukturen til kromosomene kunne man håpe å forstå både «arkitektens tegninger» og også hvordan dette ble realisert gjennom «byggerens håndverk». [[Francis Crick]], [[James D. Watson]], [[Maurice Wilkins]], [[Seymour Benzer]] med fl. tok opp fysikerens utfordring med å finne ut hvordan kromosmene er bygget opp og hvordan segmenter av kromomene som var antatt å relatere til spesfikke egenskaper, kunne utfylle sine oppgaver.
+ I 1944 publiserte den velkjente fysikeren [[Erwin Schrödinger]] en kort bok kalt ''Hva er liv?'', hvor han støttet synet på at kromosomer innehold det han kalte livets arvelige kodespråk. Han tilføyde: «Men begrepet kodespråk [engelsk: code-script] er, selvsagt, for snever. Kromosomstrukturene er samtidig instrumentelle i å bringe frem utviklingen de indikerer. De er lov-kode og utøvende makt – eller for å bruke en annen sammenligning, de er en arkitekts tegninger og byggerens håndverk – i ett.» Han tenkte seg at disse to funksjonelle egenskapene var vevd inn i kromosomenes molekylære struktur. Ved å forstå både den eksakte molekylstrukturen til kromosomene kunne man håpe å forstå både «arkitektens tegninger» og også hvordan dette ble realisert gjennom «byggerens håndverk». [[Francis Crick]], [[James D. Watson]], [[Maurice Wilkins]], [[Seymour Benzer]] med fl. tok opp fysikerens utfordring med å finne ut hvordan kromosmene er bygget opp og hvordan segmenter av kromomene som var antatt å relatere til spesfikke egenskaper, kunne utfylle sine oppgaver.
@@ -129 +129 @@
- Når de modellerte, begrenset de seg til hva de så som kjemisk og biologisk sannsynlig. Likevel var mulighetene svært mange. Et gjennombrudd kom i [[1952]], da [[Erwin Chargaff]] besøkte Cambridge og inspirerte Crick med en beskrivelse av eksperimenter som Chargaff hadde publisert i 1947. Han hadde observert at proporsjonen av de fire nukleotidene varierer mellom den ene DNA-prøven til den neste, men at for spesielle par av nukleotidene – adenine og thymin, guanosin og cytosine – var de to nukleotidene nesten alltid tilstede i samme proporsjon.
+ Når de modellerte, begrenset de seg til hva de så som kjemisk og biologisk sannsynlig. Likevel var mulighetene svært mange. Et gjennombrudd kom i [[1952]], da [[Erwin Chargaff]] besøkte Cambridge og inspirerte Crick med en beskrivelse av eksperimenter som Chargaff hadde publisert i 1947. Han hadde observert at proporsjonen av de fire nukleotidene varierer mellom den ene DNA-prøven til den neste, men at for spesielle par av nukleotidene – adenine og thymin, guanosin og cytosine – var de to nukleotidene nesten alltid tilstede i samme proporsjon.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Dag Ingebrigtsen <<<
@@ -36 +36 @@
- *''[[Sønner av norske jenter – The Kids Greatest Hits]]'' (1996)
+ *''[[Sønner av norske jenter – The Kids Greatest Hits]]'' (1996)
@@ -53,2 +53,2 @@
- *''[[Till Next Time – The Best of TNT]]'' (1996)
+ *''[[Till Next Time – The Best of TNT]]'' (1996)
- *''[[The Big Bang – The Essential Collection]]'' (2003)
+ *''[[The Big Bang – The Essential Collection]]'' (2003)
@@ -57 +57 @@
- *''[[30th Anniversary 1982–2012 – Live in Concert with Trondheim Symphony Orchestra]]'' (2014)
+ *''[[30th Anniversary 1982–2012 – Live in Concert with Trondheim Symphony Orchestra]]'' (2014)
@@ -81 +81 @@
- * Diverse: ''[[Originalversjoner 1958–1983]]'' (1983)
+ * Diverse: ''[[Originalversjoner 1958–1983]]'' (1983)
@@ -92 +92 @@
- * [[Sha-Boom]]: ''[[Dancing in Fire – The Remix Album]]'' (1989)
+ * [[Sha-Boom]]: ''[[Dancing in Fire – The Remix Album]]'' (1989)
@@ -103 +103 @@
- * Diverse: ''[[Norske Riff og Tordenskrall 1967–1992: Norsk hardrock gjennom 25 år]]'' (1993)
+ * Diverse: ''[[Norske Riff og Tordenskrall 1967–1992: Norsk hardrock gjennom 25 år]]'' (1993)
@@ -105 +105 @@
- * Diverse: ''[[Norske hits 1980–1989 – 38 pop & rock klassikere]]'' (1994)
+ * Diverse: ''[[Norske hits 1980–1989 – 38 pop & rock klassikere]]'' (1994)
@@ -108,2 +108,2 @@
- * Diverse: ''[[Gloryland – Worldcup USA 94]]'' (1994)
+ * Diverse: ''[[Gloryland – Worldcup USA 94]]'' (1994)
- * Diverse: ''[[Flaming Youth – A Norwegian Tribute to Kiss]]'' (1994)
+ * Diverse: ''[[Flaming Youth – A Norwegian Tribute to Kiss]]'' (1994)
@@ -118 +118 @@
- * [[TFL]]: ''[[Ruler – Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch]]'' (1996)
+ * [[TFL]]: ''[[Ruler – Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch]]'' (1996)
@@ -125 +125 @@
- * Diverse: ''[[Det beste av norsk musikk 1978–1980]]'' (1998)
+ * Diverse: ''[[Det beste av norsk musikk 1978–1980]]'' (1998)
@@ -129 +129 @@
- * Diverse: ''[[Motor Mania – 120 Minutes of Legendary Bike Sound]]'' (2000)
+ * Diverse: ''[[Motor Mania – 120 Minutes of Legendary Bike Sound]]'' (2000)
@@ -136 +136 @@
- * [[Powergod]]: ''[[Bleed For the Gods – That's Metal Lesson I]]'' (2001)
+ * [[Powergod]]: ''[[Bleed For the Gods – That's Metal Lesson I]]'' (2001)
@@ -140 +140 @@
- * [[Stage Dolls]]: ''[[Good Times – The Essential Stage Dolls]]'' (2002)
+ * [[Stage Dolls]]: ''[[Good Times – The Essential Stage Dolls]]'' (2002)
@@ -145 +145 @@
- * Diverse: ''[[Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005]]'' (2005)
+ * Diverse: ''[[Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005]]'' (2005)
@@ -152 +152 @@
- * Diverse: ''[[Vi e' stolt – RBK-historien i lyd]]'' (2007)
+ * Diverse: ''[[Vi e' stolt – RBK-historien i lyd]]'' (2007)
@@ -163,2 +163,2 @@
- * [[Bare Egil Band]]: ''[[Norge på kryss og tvers Vol. 1 – Lokal vinkling]]'' (2011)
+ * [[Bare Egil Band]]: ''[[Norge på kryss og tvers Vol. 1 – Lokal vinkling]]'' (2011)
- * Diverse: ''[[Cover Me – To hits, to generasjoner – èn musikkopplevelse]]'' (2012)
+ * Diverse: ''[[Cover Me – To hits, to generasjoner – èn musikkopplevelse]]'' (2012)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> De forente nasjoner <<<
@@ -46 +46 @@
- [[FNs generalsekretærer|FNs generalsekretær]] er ''de facto'' leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–53) var den norske politikeren [[Trygve Lie]]. [[1. januar]] [[2007]] ble [[Sør-Korea|sørkoreaneren]] [[Ban Ki-moon]] ny generalsekretær i FN, og [[Kofi Annan]] gikk av etter 10 år i vervet. I 2001 mottok FN og Kofi Annan [[Nobels fredspris]].
+ [[FNs generalsekretærer|FNs generalsekretær]] er ''de facto'' leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–53) var den norske politikeren [[Trygve Lie]]. [[1. januar]] [[2007]] ble [[Sør-Korea|sørkoreaneren]] [[Ban Ki-moon]] ny generalsekretær i FN, og [[Kofi Annan]] gikk av etter 10 år i vervet. I 2001 mottok FN og Kofi Annan [[Nobels fredspris]].
@@ -68 +68 @@
- [[25. april]] [[1945]] ble [[Forente nasjoners konferanse om internasjonale organisasjoner]] innledet i [[San Francisco]]. Foruten de ulike statenes regjeringer var til og med ikke-statlige organisasjoner som [[Lions Clubs International]] innbudt til å delta i diskusjonene rundt FNs pakt. De 50 nasjonene som ble representert på konferansen undertegnet [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] to måneder senere, den [[26. juni]] [[1945]]. [[Polen]] var ikke representert ved konferansen, men fikk likevel en plass reservert blant de statene som grunnla FN. Antall grunnleggende medlemmer i organisasjonen er derfor 51. Den [[24. oktober]] [[1945]] ble FN grunnlagt, etter at FNs målsetninger ble ratifisert av de fem permanente medlemmene i [[sikkerhetsrådet]] – [[Republikken Kinas historie|Republikken Kina]], [[Frankrike]], [[Sovjetunionen]], [[Storbritannia]] og [[USA]] – og av majoriteten av de øvrige 46 nasjonene.
+ [[25. april]] [[1945]] ble [[Forente nasjoners konferanse om internasjonale organisasjoner]] innledet i [[San Francisco]]. Foruten de ulike statenes regjeringer var til og med ikke-statlige organisasjoner som [[Lions Clubs International]] innbudt til å delta i diskusjonene rundt FNs pakt. De 50 nasjonene som ble representert på konferansen undertegnet [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] to måneder senere, den [[26. juni]] [[1945]]. [[Polen]] var ikke representert ved konferansen, men fikk likevel en plass reservert blant de statene som grunnla FN. Antall grunnleggende medlemmer i organisasjonen er derfor 51. Den [[24. oktober]] [[1945]] ble FN grunnlagt, etter at FNs målsetninger ble ratifisert av de fem permanente medlemmene i [[sikkerhetsrådet]] – [[Republikken Kinas historie|Republikken Kina]], [[Frankrike]], [[Sovjetunionen]], [[Storbritannia]] og [[USA]] – og av majoriteten av de øvrige 46 nasjonene.
@@ -170 +170 @@
- En stor del av FNs utgifter går til [[FNs fredsbevarende styrker|FNs fredsbevarende arbeid]] og sikkerhet. Det nåværende budsjettet for fredsbevaring for 2005–2006 er på 5 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]] (sammenlignet med kjernebudsjettet på 1,5 milliarder dollar i den samme perioden), med rundt 70 000 tropper i 17 forskjellige oppdrag rundt om i verden.<ref name="PeaceKeepingOps">
+ En stor del av FNs utgifter går til [[FNs fredsbevarende styrker|FNs fredsbevarende arbeid]] og sikkerhet. Det nåværende budsjettet for fredsbevaring for 2005–2006 er på 5 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]] (sammenlignet med kjernebudsjettet på 1,5 milliarder dollar i den samme perioden), med rundt 70 000 tropper i 17 forskjellige oppdrag rundt om i verden.<ref name="PeaceKeepingOps">
@@ -191 +191 @@
- FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988–1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene.
+ FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988–1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene.
@@ -242 +242 @@
- I 2000, på møtet i [[New York]] fra den 6.–8. september, vedtok Generalforsamlingen [[FNs tusenårsmål|Tusenårserklæringen]], hvor alle medlemslandene forpliktet seg å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mål som [[sult]], [[sykdom]]mer, [[analfabetisme]] og kvinne[[diskriminering]]. Det ble i forbindelse med den erklæringen definert åtte mål som man ønsker nådd innen år [[2015]].
+ I 2000, på møtet i [[New York]] fra den 6.–8. september, vedtok Generalforsamlingen [[FNs tusenårsmål|Tusenårserklæringen]], hvor alle medlemslandene forpliktet seg å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mål som [[sult]], [[sykdom]]mer, [[analfabetisme]] og kvinne[[diskriminering]]. Det ble i forbindelse med den erklæringen definert åtte mål som man ønsker nådd innen år [[2015]].
@@ -369,17 +369,17 @@
- |||[[Gladwyn Jebb]] || {{Flagg|Storbritannia|lenke}}|| [[1945]]–[[1946]] || ''Fungerende generalsekretær''
+ |||[[Gladwyn Jebb]] || {{Flagg|Storbritannia|lenke}}|| [[1945]]–[[1946]] || ''Fungerende generalsekretær''
|-
- | 1 || [[Trygve Lie]] || {{Flagg|Norge|lenke}}|| {{nowrap|[[2. februar]] [[1946]]–[[10. november]] [[1952]]}} || Gikk av
+ | 1 || [[Trygve Lie]] || {{Flagg|Norge|lenke}}|| {{nowrap|[[2. februar]] [[1946]]–[[10. november]] [[1952]]}} || Gikk av
|-
- | 2 || [[Dag Hammarskjöld]] || {{Flagg|Sverige|lenke}} || [[10. april]] [[1953]]–[[18. september]] [[1961]] || Døde i en flyulykke, over Afrika
+ | 2 || [[Dag Hammarskjöld]] || {{Flagg|Sverige|lenke}} || [[10. april]] [[1953]]–[[18. september]] [[1961]] || Døde i en flyulykke, over Afrika
|-
- | 3 || [[U Thant]] || {{Flagg|Burma|lenke}} || [[30. november]] [[1961]]–[[1. januar]] [[1972]] || Første generalsekretær fra [[Asia]], gikk av etter [[Folkerepublikken Kina]]s trussel om å legge ned veto mot hans tredje periode i desember [[1971]].
+ | 3 || [[U Thant]] || {{Flagg|Burma|lenke}} || [[30. november]] [[1961]]–[[1. januar]] [[1972]] || Første generalsekretær fra [[Asia]], gikk av etter [[Folkerepublikken Kina]]s trussel om å legge ned veto mot hans tredje periode i desember [[1971]].
|-
- | 4 || [[Kurt Waldheim]] || {{Flagg|Østerrike|lenke}} || [[1. januar]] [[1972]]–[[1. januar]] [[1982]] ||
+ | 4 || [[Kurt Waldheim]] || {{Flagg|Østerrike|lenke}} || [[1. januar]] [[1972]]–[[1. januar]] [[1982]] ||
|-
- | 5 || [[Javier Pérez de Cuéllar]] || {{Flagg|Peru|lenke}} || [[1. januar]] [[1982]]–[[1. januar]] [[1992]] || Første generalsekretær fra [[Sør-Amerika]]
+ | 5 || [[Javier Pérez de Cuéllar]] || {{Flagg|Peru|lenke}} || [[1. januar]] [[1982]]–[[1. januar]] [[1992]] || Første generalsekretær fra [[Sør-Amerika]]
|-
- | 6 || [[Boutros Boutros-Ghali]] || {{Flagg|Egypt|lenke}} || [[1. januar]] [[1992]]–[[1. januar]] [[1997]] || Første generalsekretær fra [[Afrika]], gikk av etter [[USA]]s veto mot hans andre periode i desember [[1996]].
+ | 6 || [[Boutros Boutros-Ghali]] || {{Flagg|Egypt|lenke}} || [[1. januar]] [[1992]]–[[1. januar]] [[1997]] || Første generalsekretær fra [[Afrika]], gikk av etter [[USA]]s veto mot hans andre periode i desember [[1996]].
|-
- | 7 || [[Kofi Annan]] || {{Flagg|Ghana|lenke}} || [[1. januar]] [[1997]]–[[1. januar]] [[2007]]||
+ | 7 || [[Kofi Annan]] || {{Flagg|Ghana|lenke}} || [[1. januar]] [[1997]]–[[1. januar]] [[2007]]||
|-
- | 8 || [[Ban Ki-moon]] || {{Flagg|Sør-Korea|lenke}} || [[1. januar]] [[2007]]–||Ble gjenvalgt 21. juni 2011.
+ | 8 || [[Ban Ki-moon]] || {{Flagg|Sør-Korea|lenke}} || [[1. januar]] [[2007]]–||Ble gjenvalgt 21. juni 2011.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Drammen <<<
@@ -408 +408 @@
- De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle [[helleristning]]er på [[Åskollen]] og ved Skogerveien. Den største helleristningen på [[Åskollen]] viser en elg.
+ De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle [[helleristning]]er på [[Åskollen]] og ved Skogerveien. Den største helleristningen på [[Åskollen]] viser en elg.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Dublin Core <<<
@@ -1 +1 @@
- '''Dublin Core''' er et sett med standarder for å assosiere [[metadata]] med ressurser. I denne sammenhengen regnes ressurser primært å være data som kan nås via [[World Wide Web]] – men i prinsippet kan Dublin Core også benyttes for andre typer ressurser.
+ '''Dublin Core''' er et sett med standarder for å assosiere [[metadata]] med ressurser. I denne sammenhengen regnes ressurser primært å være data som kan nås via [[World Wide Web]] – men i prinsippet kan Dublin Core også benyttes for andre typer ressurser.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Dybdegrenser i dykking <<<
@@ -18 +18 @@
- *Mange dykkecomputere og andre org.: 9–10 m/min
+ *Mange dykkecomputere og andre org.: 9–10 m/min
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Dykkeflaske <<<
@@ -34 +34 @@
- Kraner med DIN-kopling har G5/8" gjenger for tilkopling av pusteventilen. Gjengepartiet som blir skrudd ned i trykkbeholderen er vanligvis M25X2, M18X1,5, R3/4" eller småkoniske gjenger. Den nye europeiske [[standard]]en EN144-3:2003 innfører en ny type flaskekran med M26X2 gjenger både mot pusteventilen og trykkbeholderen. Denne skal brukes for pustegass med høyere oksygeninnhold enn vanlig luft, det vil si 22%–100%.
+ Kraner med DIN-kopling har G5/8" gjenger for tilkopling av pusteventilen. Gjengepartiet som blir skrudd ned i trykkbeholderen er vanligvis M25X2, M18X1,5, R3/4" eller småkoniske gjenger. Den nye europeiske [[standard]]en EN144-3:2003 innfører en ny type flaskekran med M26X2 gjenger både mot pusteventilen og trykkbeholderen. Denne skal brukes for pustegass med høyere oksygeninnhold enn vanlig luft, det vil si 22%–100%.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Ecuador <<<
@@ -208,3 +208,3 @@
- Sett under ett utgjør disse ti gruppene i alt 25–30 % av den totale befolkningen i landet, men i realiteten vil en enda større del av folket selv regne seg som etterkommere av amerikanske urfolk, ''indígenas'' – kanskje over 50 %.
+ Sett under ett utgjør disse ti gruppene i alt 25–30 % av den totale befolkningen i landet, men i realiteten vil en enda større del av folket selv regne seg som etterkommere av amerikanske urfolk, ''indígenas'' – kanskje over 50 %.
- I [[førkolumbisk]] tid var Ecuador et område i [[Sør-Amerika]] med stor befolkningstetthet og stort mangfold i etnisitet, språk og kultur. Dette endret seg betydelig i den relativt korte perioden under inkariket da quechua fikk utbredelse og befolkningsgrupper som var i opposisjon til styret fikk en tibakegang, for eksempel cañarifolket. Mot slutten av perioden var det også en generell nedgang i folketallet grunnet epidemier. I inkatiden ble befolkningen i Sierra-regionen utsatt for en utbredt kontroll og organisering fra sentrale myndigheter, [[Inkaveiene|veinettet]] gjorde kommunikasjonen bedre, og tidlig [[urbanisering]] ble igangsatt. Da spanjolene ankom, levde for eksempel 2–300 000 mennesker i [[Otavaldo]]området, mange av disse i [[by]]er.
+ I [[førkolumbisk]] tid var Ecuador et område i [[Sør-Amerika]] med stor befolkningstetthet og stort mangfold i etnisitet, språk og kultur. Dette endret seg betydelig i den relativt korte perioden under inkariket da quechua fikk utbredelse og befolkningsgrupper som var i opposisjon til styret fikk en tibakegang, for eksempel cañarifolket. Mot slutten av perioden var det også en generell nedgang i folketallet grunnet epidemier. I inkatiden ble befolkningen i Sierra-regionen utsatt for en utbredt kontroll og organisering fra sentrale myndigheter, [[Inkaveiene|veinettet]] gjorde kommunikasjonen bedre, og tidlig [[urbanisering]] ble igangsatt. Da spanjolene ankom, levde for eksempel 2–300 000 mennesker i [[Otavaldo]]området, mange av disse i [[by]]er.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Edvard Munch <<<
@@ -106 +106 @@
- Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «[[Det syke barn]]» (1886), «[[Vampyr (maleri)|Vampyr]]» (1892–94), «[[Aske (maleri)|Aske]]» (1894) og «[[Pikene på broen]]». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i [[Åsgårdstrand]]. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
+ Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «[[Det syke barn]]» (1886), «[[Vampyr (maleri)|Vampyr]]» (1892–94), «[[Aske (maleri)|Aske]]» (1894) og «[[Pikene på broen]]». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i [[Åsgårdstrand]]. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Encyclopædia Britannica <<<
@@ -4 +4 @@
- '''''Encyclopædia Britannica''''' er det mest anerkjente [[leksikon]]et i den engelskspråklige verden. Første utgave ble utgitt [[1768]]–[[1771]] i [[Edinburgh]], [[Skottland]], av [[Adam Black|Adam]] og [[Charles Black]]. På [[1920-tallet]] ble rettighetene solgt til [[USA|amerikanske]] interesser, og det blir nå utgitt fra [[Chicago]], [[USA]]. Språket følger likevel fremdeles britisk rettskriving.
+ '''''Encyclopædia Britannica''''' er det mest anerkjente [[leksikon]]et i den engelskspråklige verden. Første utgave ble utgitt [[1768]]–[[1771]] i [[Edinburgh]], [[Skottland]], av [[Adam Black|Adam]] og [[Charles Black]]. På [[1920-tallet]] ble rettighetene solgt til [[USA|amerikanske]] interesser, og det blir nå utgitt fra [[Chicago]], [[USA]]. Språket følger likevel fremdeles britisk rettskriving.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Engelsk <<<
@@ -13 +13 @@
- |antall=Som førstespråk: 402 millioner<br />Som andrespråk: 350–1000 millioner
+ |antall=Som førstespråk: 402 millioner<br />Som andrespråk: 350–1000 millioner
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Esbjerg <<<
@@ -73,8 +73,8 @@
- *Boktrykmuseet i Esbjerg – håndsetteri, settemaskiner og trykkemaskiner
+ *Boktrykmuseet i Esbjerg – håndsetteri, settemaskiner og trykkemaskiner
- *Esbjerg Kunstmuseum – moderne dansk kunst fra 1920 til i dag
+ *Esbjerg Kunstmuseum – moderne dansk kunst fra 1920 til i dag
- *Esbjerg Museum – oldstidsutstilling og permanent særutstilling om [[rav]]
+ *Esbjerg Museum – oldstidsutstilling og permanent særutstilling om [[rav]]
- *Fiskeri- og Søfartsmuseeet – utstilling om havfiske, utendørsmuseum med rekonstruert havneområde, saltvannsakvarium med selbasseng, tysk kommandobunker fra andre verdenskrig
+ *Fiskeri- og Søfartsmuseeet – utstilling om havfiske, utendørsmuseum med rekonstruert havneområde, saltvannsakvarium med selbasseng, tysk kommandobunker fra andre verdenskrig
- *[[Jerne kirke]] – middelalderkirke, opprinnelig landsbykirke men nå inne i byen
+ *[[Jerne kirke]] – middelalderkirke, opprinnelig landsbykirke men nå inne i byen
- *Krigskirkegården – alliert og tysk krigskirkegård fra andre verdenskrig
+ *Krigskirkegården – alliert og tysk krigskirkegård fra andre verdenskrig
- *[[St. Nikolaj kirke, Esbjerg|St. Nikolaj kirke]] – katolsk fra 1969 med særegen arkitektur
+ *[[St. Nikolaj kirke, Esbjerg|St. Nikolaj kirke]] – katolsk fra 1969 med særegen arkitektur
- *Vandtårnet – byens gamle vanntårn fra [[1897]] med god utsikt fra toppen og varierende utstillinger
+ *Vandtårnet – byens gamle vanntårn fra [[1897]] med god utsikt fra toppen og varierende utstillinger
SIMULATION: edit action blocked.
>>> FA-cupen <<<
@@ -142 +142 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -147 +147 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -152 +152 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -157 +157 @@
- | 1 – 1 (eeo) ; 2 – 0 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo) ; 2 – 0 (omkamp)
@@ -162 +162 @@
- | 1 – 1 (eeo) ; 3 – 0 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo) ; 3 – 0 (omkamp)
@@ -167 +167 @@
- | 2 – 1 (eeo)
+ | 2 – 1 (eeo)
@@ -172 +172 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -177 +177 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -182 +182 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -187 +187 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -192 +192 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -197 +197 @@
- | 2 – 1 (eeo)
+ | 2 – 1 (eeo)
@@ -202 +202 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -207 +207 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -212 +212 @@
- | 0 – 0 (eeo) ; 2 – 0 (omkamp)
+ | 0 – 0 (eeo) ; 2 – 0 (omkamp)
@@ -217 +217 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -222 +222 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -227 +227 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -232 +232 @@
- | 6 – 1
+ | 6 – 1
@@ -237 +237 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -242 +242 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -247 +247 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -252 +252 @@
- | 4 – 1
+ | 4 – 1
@@ -257 +257 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -262 +262 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -267 +267 @@
- | 3 – 2
+ | 3 – 2
@@ -272 +272 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -277 +277 @@
- | 4 – 1
+ | 4 – 1
@@ -282 +282 @@
- | 4 – 0
+ | 4 – 0
@@ -287 +287 @@
- | 2 – 2 (eeo); 3 – 1 (omkamp)
+ | 2 – 2 (eeo); 3 – 1 (omkamp)
@@ -292 +292 @@
- | 1 – 1 (eeo); 2 – 1 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo); 2 – 1 (omkamp)
@@ -297 +297 @@
- | 6 – 0
+ | 6 – 0
@@ -302 +302 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -307 +307 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -312 +312 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -317 +317 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -322 +322 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -327 +327 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -332 +332 @@
- | 1 – 1 (eeo); 2 – 0 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo); 2 – 0 (omkamp)
@@ -337 +337 @@
- | 0 – 0 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
+ | 0 – 0 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
@@ -342 +342 @@
- | 0 – 0 (eeo); 1 – 0 (eeo, omkamp)
+ | 0 – 0 (eeo); 1 – 0 (eeo, omkamp)
@@ -347 +347 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -352 +352 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -357,3 +357,3 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
|-
- | [[1916]] – [[1918]]
+ | [[1916]] – [[1918]]
@@ -365 +365 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -370 +370 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -375 +375 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -380 +380 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -385 +385 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -390 +390 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -395 +395 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -400 +400 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -405 +405 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -410 +410 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -415 +415 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -420 +420 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -425 +425 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -430 +430 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -435 +435 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -440 +440 @@
- | 4 – 2
+ | 4 – 2
@@ -445 +445 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -450 +450 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -455 +455 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -460 +460 @@
- | 4 – 1
+ | 4 – 1
@@ -465 +465 @@
- | [[1941]] – [[1944]]
+ | [[1941]] – [[1944]]
@@ -472 +472 @@
- | 4 – 1 (eeo)
+ | 4 – 1 (eeo)
@@ -477 +477 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -482 +482 @@
- | 4 – 2
+ | 4 – 2
@@ -487 +487 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -492 +492 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -497 +497 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -502 +502 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -507 +507 @@
- | 4 – 3
+ | 4 – 3
@@ -512 +512 @@
- | 3 – 2
+ | 3 – 2
@@ -517 +517 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -522 +522 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -527 +527 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -532 +532 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -537 +537 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -542 +542 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -547 +547 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -552 +552 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -557 +557 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -562 +562 @@
- | 3 – 2
+ | 3 – 2
@@ -567 +567 @@
- | 2 – 1 (eeo)
+ | 2 – 1 (eeo)
@@ -572 +572 @@
- | 3 – 2
+ | 3 – 2
@@ -577 +577 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -582 +582 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -587 +587 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -592 +592 @@
- | 2 – 2 (eeo); 2 – 1 (omkamp)
+ | 2 – 2 (eeo); 2 – 1 (omkamp)
@@ -597 +597 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -602 +602 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -607 +607 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -612 +612 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -617 +617 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -622 +622 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -627 +627 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -632 +632 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -637 +637 @@
- | 3 – 2
+ | 3 – 2
@@ -642 +642 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -647 +647 @@
- | 1 – 1 (eeo); 3 – 2 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo); 3 – 2 (omkamp)
@@ -652 +652 @@
- | 1 – 1 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
+ | 1 – 1 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
@@ -657 +657 @@
- | 2 – 2 (eeo); 4 – 0 (omkamp)
+ | 2 – 2 (eeo); 4 – 0 (omkamp)
@@ -662 +662 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -667 +667 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -672 +672 @@
- | 3 – 1
+ | 3 – 1
@@ -677 +677 @@
- | 3 – 2 (eeo)
+ | 3 – 2 (eeo)
@@ -682 +682 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -687 +687 @@
- | 3 – 2 (eeo)
+ | 3 – 2 (eeo)
@@ -692 +692 @@
- | 3 – 3 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
+ | 3 – 3 (eeo); 1 – 0 (omkamp)
@@ -697 +697 @@
- | 2 – 1 (eeo)
+ | 2 – 1 (eeo)
@@ -702 +702 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -707 +707 @@
- | 1 – 1 (eeo); 2 – 1 (omkamp, eeo)
+ | 1 – 1 (eeo); 2 – 1 (omkamp, eeo)
@@ -712 +712 @@
- | 4 – 0
+ | 4 – 0
@@ -717 +717 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -722 +722 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -727 +727 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -732 +732 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -737 +737 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -742 +742 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -747 +747 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -752 +752 @@
- | 2 – 0
+ | 2 – 0
@@ -757 +757 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -762 +762 @@
- | 3 – 0
+ | 3 – 0
@@ -767 +767 @@
- | 0 – 0 (eeo); 5 – 4 (straffesparkkonkurranse)
+ | 0 – 0 (eeo); 5 – 4 (straffesparkkonkurranse)
@@ -772 +772 @@
- | 3 – 3 (eeo); 4 – 1 (straffesparkkonkurranse)
+ | 3 – 3 (eeo); 4 – 1 (straffesparkkonkurranse)
@@ -777 +777 @@
- | 1 – 0 (eeo)
+ | 1 – 0 (eeo)
@@ -782 +782 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -787 +787 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -792 +792 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -797 +797 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -802 +802 @@
- | 2 – 1
+ | 2 – 1
@@ -807 +807 @@
- | 1 – 0
+ | 1 – 0
@@ -812 +812 @@
- | 3 – 2 (eeo)
+ | 3 – 2 (eeo)
@@ -817 +817 @@
- | 4 – 0
+ | 4 – 0
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fartein Valen <<<
@@ -22 +22 @@
- Han bodde også i noen år hos sin søster Magnhild Sendstad og hennes familie, samt en del på pensjonater. Arbeidsforholdene var dårlige. Han hadde også et tre måneders opphold i [[Paris]] i [[1928]], og vinteren–våren [[1932]]–[[1933|33]] tilbrakte han noen uker i [[Italia]] og et halvt år på [[Mallorca]]. Oppholdet på denne «stille ø» vekket nye impulser i ham, og står som et skille i hans komponistkarriere.
+ Han bodde også i noen år hos sin søster Magnhild Sendstad og hennes familie, samt en del på pensjonater. Arbeidsforholdene var dårlige. Han hadde også et tre måneders opphold i [[Paris]] i [[1928]], og vinteren–våren [[1932]]–[[1933|33]] tilbrakte han noen uker i [[Italia]] og et halvt år på [[Mallorca]]. Oppholdet på denne «stille ø» vekket nye impulser i ham, og står som et skille i hans komponistkarriere.
@@ -58 +58 @@
- *[[Ola Tjørhom]]: ''Fartein Valen – vestlandspietist og modernistisk banebryter'' ([[2004]]) (ISBN 82-476-0312-8)
+ *[[Ola Tjørhom]]: ''Fartein Valen – vestlandspietist og modernistisk banebryter'' ([[2004]]) (ISBN 82-476-0312-8)
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fonem <<<
@@ -1 +1 @@
- I talespråk er '''fonem''' en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et [[ord]]. Når fonologer skal kartlegge hvilke fonemer et språk inneholder forsøker de å finne ''minimale par'' – to ord med ulik betydning som skiller seg fra hverandre med bare én språklyd.
+ I talespråk er '''fonem''' en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et [[ord]]. Når fonologer skal kartlegge hvilke fonemer et språk inneholder forsøker de å finne ''minimale par'' – to ord med ulik betydning som skiller seg fra hverandre med bare én språklyd.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fotballklubben Bodø/Glimt <<<
@@ -40 +40 @@
- En ny epoke startet i [[1963]], da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i [[NM i fotball for herrer|NM-cupen]]. I sin første sesong i cupen spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo [[IL Norild|Norild]] 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot [[Nidelv Idrettslag|Nidelv]] og [[Rosenborg Ballklub]], begge var topplag fra [[Trondheim]] og begge ble slått på [[Lerkendal stadion]]. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben [[Frigg Oslo|Frigg]] fra [[Oslo]]. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt [[Bislett stadion]]. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen sto 300-500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.
+ En ny epoke startet i [[1963]], da nordnorske klubber for første gang fikk anledning til å delta i [[NM i fotball for herrer|NM-cupen]]. I sin første sesong i cupen spilte Glimt seg helt fram til kvartfinalen. Glimt slo [[IL Norild|Norild]] 7-1 i første runde. De to neste rundene måtte Bodø/Glimt spille borte mot [[Nidelv Idrettslag|Nidelv]] og [[Rosenborg Ballklub]], begge var topplag fra [[Trondheim]] og begge ble slått på [[Lerkendal stadion]]. I kvartfinalen mente mange at Glimt skulle ha hjemmekamp, men ble likevel satt opp med bortekamp mot toppklubben [[Frigg Oslo|Frigg]] fra [[Oslo]]. Glimt ble slått 1–0 av Frigg på et fullsatt [[Bislett stadion]]. Dette var likevel for de fleste nordlendinger som å oppleve en ny frigjøringsdag. Etter kampen sto 300-500 nordlendinger, som tidligere ikke hadde latt sin røst høre i hovedstaden, igjen på Bislett og sang «Å, eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarte er fest.» Bodø/Glimt hadde bevist at nordnorske lag kunne konkurrere på toppnivå bare de fikk lov til å delta.
@@ -47,3 +47,3 @@
- Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra [[1973]] var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til [[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]], mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i [[1974]] og i [[1975]]. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok ''Fotball! Norges Fotballforbund 100 år'' omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner». Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken lansdel laget kom fra.
+ Selv om nordnorske lag på papiret fikk delta i toppserien fra 1972 fortsatte Fotballforbundet forskjellsbehandlingen overfor de nordnorske lagene. Fra [[1973]] var det tre 2.-divisjonsavdelinger i Norge, to sørnorske og en nordnorsk. Seriesystemet var slik at de to vinnerne i de sørnorske avdelingene ble direkte kvalifisert til [[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]], mens vinneren av den nordnorske avdelingen måtte inn i en ekstra kvalifiseringsomgang med andrelagene fra sør-avdelingene. Dette merkelige kvalifiseringssystemet medførte at Glimt måtte – som avdelingsvinner – ut i kvalifisering både i [[1974]] og i [[1975]]. Dette på tross av at Glimt ikke tapte en eneste seriekamp verken i 1974 eller i 1975. I 1975 ble Bodø/Glimt til og med Norgesmester og vant samtlige kamper i serien. I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok ''Fotball! Norges Fotballforbund 100 år'' omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Urettferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner». Først fra 1979 ble seriesystemet lagt om slik at alle kunne nå den øverste divisjonen på samme måte, uansett hvilken lansdel laget kom fra.
- I [[1976]] klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til [[Eliteserien i fotball|toppserien]] etter å ha slått [[Odd Grenland]] 4–0 på Aspmyra og tap 1–0 mot [[FC Lyn Oslo|Lyn]] på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt [[1. divisjon fotball for herrer 1977|seriesølv]] og cup-sølv i [[1977]]. [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] tok begge gullmedaljene.
+ I [[1976]] klarte Bodø/Glimt å kvalifisere seg til [[Eliteserien i fotball|toppserien]] etter å ha slått [[Odd Grenland]] 4–0 på Aspmyra og tap 1–0 mot [[FC Lyn Oslo|Lyn]] på Ullevaal. Som nyopprykket lag oppnådde Glimt [[1. divisjon fotball for herrer 1977|seriesølv]] og cup-sølv i [[1977]]. [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] tok begge gullmedaljene.
@@ -68 +68 @@
- Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] i [[2003]] ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot [[Kongsvinger IL Toppfotball]] i [[2004]]. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.
+ Trenden fra 1990-tallet ser ut til å bli fulgt i det nye årtusenet. Dobbelt sølv i serie og cup bak [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] i [[2003]] ble fulgt opp med kvalifiseringspill mot [[Kongsvinger IL Toppfotball]] i [[2004]]. I kvalifiseringen tapte Glimt 0–1 på bortebane, men vant sikkert 4–0 hjemme på Aspmyra uken etter. Dermed vant Glimt sammenlagt 4–1 og beholdt toppserieplassen enda et år.
@@ -381,5 +381,5 @@
- *'''1975:''' Bodø/Glimt – [[Vard Haugesund|Vard]] (2–0)
+ *'''1975:''' Bodø/Glimt – [[Vard Haugesund|Vard]] (2–0)
- *'''1977:''' Bodø/Glimt – [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] (0–1)
+ *'''1977:''' Bodø/Glimt – [[Lillestrøm Sportsklubb|Lillestrøm]] (0–1)
- *'''1993:''' Bodø/Glimt – [[Strømsgodset Toppfotball|Strømsgodset]] (2–0)
+ *'''1993:''' Bodø/Glimt – [[Strømsgodset Toppfotball|Strømsgodset]] (2–0)
- *'''1996:''' Bodø/Glimt – [[Tromsø Idrettslag|Tromsø]]. (1–2)
+ *'''1996:''' Bodø/Glimt – [[Tromsø Idrettslag|Tromsø]]. (1–2)
- *'''2003:''' Bodø/Glimt – [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] (1–1, 1–3 eeo)
+ *'''2003:''' Bodø/Glimt – [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] (1–1, 1–3 eeo)
@@ -613 +613 @@
- *Største hjemmeseier i ([[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]]): 8–0 mot [[FC Lyn Oslo|Lyn]] i 1993-sesongen.
+ *Største hjemmeseier i ([[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]]): 8–0 mot [[FC Lyn Oslo|Lyn]] i 1993-sesongen.
@@ -615 +615 @@
- *Største hjemmetap i ([[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]]): 0–6 mot {{fk|Start}} i 1994-sesongen.
+ *Største hjemmetap i ([[Eliteserien i fotball|toppdivisjonen]]): 0–6 mot {{fk|Start}} i 1994-sesongen.
@@ -617,3 +617,3 @@
- *Største seier ([[NM i fotball for herrer|cup]]): 11–2 mot [[Mosjøen Idrettslag|Mosjøen]] i 2002-sesongen.
+ *Største seier ([[NM i fotball for herrer|cup]]): 11–2 mot [[Mosjøen Idrettslag|Mosjøen]] i 2002-sesongen.
- *Største tap ([[NM i fotball for herrer|cup]]): 0–5 mot [[Viking FK]] i 1974- og i 2006-sesongen og 0–5 mot [[Odd Grenland]] i 2000-sesongen.
+ *Største tap ([[NM i fotball for herrer|cup]]): 0–5 mot [[Viking FK]] i 1974- og i 2006-sesongen og 0–5 mot [[Odd Grenland]] i 2000-sesongen.
- *Dårligste cupinnsats: Første runde tap 0–1 mot [[Grovfjord Idrettslag]] i 1991. Eneste gang Bodø/Glimt har blitt slått ut i første runde.
+ *Dårligste cupinnsats: Første runde tap 0–1 mot [[Grovfjord Idrettslag]] i 1991. Eneste gang Bodø/Glimt har blitt slått ut i første runde.
@@ -640 +640 @@
- |align=center|685–709
+ |align=center|685–709
@@ -656 +656 @@
- * [http://www.dengulehorde.no/ Den Gule Horde] – Supporterklubb
+ * [http://www.dengulehorde.no/ Den Gule Horde] – Supporterklubb
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Frankrike <<<
@@ -98 +98 @@
- [[Fil:Musée des Beaux-Arts de Dijon - Louis XIV 2.jpg|thumb|upright|[[Ludvig XIV]] var kjent som «solkongen», og regjerte med [[enevelde|eneveldig]] makt. Hans mest kjente sitat er ''L'état, c'est moi!'' – «Staten, det er meg!».]]
+ [[Fil:Musée des Beaux-Arts de Dijon - Louis XIV 2.jpg|thumb|upright|[[Ludvig XIV]] var kjent som «solkongen», og regjerte med [[enevelde|eneveldig]] makt. Hans mest kjente sitat er ''L'état, c'est moi!'' – «Staten, det er meg!».]]
@@ -114 +114 @@
- Frankrike deltok både i [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]. Første verdenskrig ble en hard bør for landet, og Frankrike mistet hele 1,4 millioner mann i krigshandlingene. Likevel greide man å holde tyskerne tilbake, og kun en mindre del av landet ble okkupert. Krigsinnsatsen var mindre imponerende i neste krig, da [[Tyskland]] [[Slaget om Frankrike|i løpet av seks uker i 1940]] knuste de allierte styrkene og erobret Frankrike. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime – [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] – i sør.
+ Frankrike deltok både i [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]. Første verdenskrig ble en hard bør for landet, og Frankrike mistet hele 1,4 millioner mann i krigshandlingene. Likevel greide man å holde tyskerne tilbake, og kun en mindre del av landet ble okkupert. Krigsinnsatsen var mindre imponerende i neste krig, da [[Tyskland]] [[Slaget om Frankrike|i løpet av seks uker i 1940]] knuste de allierte styrkene og erobret Frankrike. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime – [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] – i sør.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fredrikstad Fotballklubb <<<
@@ -302,2 +302,2 @@
- *[[1982]]–[[1983]]: [[Tony Knapp]].
+ *[[1982]]–[[1983]]: [[Tony Knapp]].
- *[[1989]]–[[1992]]: [[Øyvind Nilsen]].
+ *[[1989]]–[[1992]]: [[Øyvind Nilsen]].
@@ -305,3 +305,3 @@
- *[[1994]]–[[1995]]: [[Lars-Olof Mattsson]]
+ *[[1994]]–[[1995]]: [[Lars-Olof Mattsson]]
- *[[1996]]–[[1997]]: [[Alf Gustavsen]]
+ *[[1996]]–[[1997]]: [[Alf Gustavsen]]
- *[[1998]]–[[1999]]: [[Bjarne Rønning]]
+ *[[1998]]–[[1999]]: [[Bjarne Rønning]]
@@ -310,6 +310,6 @@
- *[[2002]]–[[2004]]: [[Knut Torbjørn Eggen]]. Ass: [[Per Egil Ahlsen]].
+ *[[2002]]–[[2004]]: [[Knut Torbjørn Eggen]]. Ass: [[Per Egil Ahlsen]].
- *[[2004]]–[[2005]]: [[Egil Olsen]]. Ass: [[Knut Torbjørn Eggen]] og [[Per Egil Ahlsen]].
+ *[[2004]]–[[2005]]: [[Egil Olsen]]. Ass: [[Knut Torbjørn Eggen]] og [[Per Egil Ahlsen]].
- *[[2005]]–[[2006]]: [[Knut Torbjørn Eggen]]. Ass: [[Per Egil Ahlsen]].
+ *[[2005]]–[[2006]]: [[Knut Torbjørn Eggen]]. Ass: [[Per Egil Ahlsen]].
- *[[2007]]–[[2009]]: [[Anders Grönhagen]]. Ass: [[Per Morten Haugen]], Tom Freddy Aune og [[Joacim Jonsson]].
+ *[[2007]]–[[2009]]: [[Anders Grönhagen]]. Ass: [[Per Morten Haugen]], Tom Freddy Aune og [[Joacim Jonsson]].
- *[[2009]]–[[2009]]: [[Tom Nordlie]]. Ass: [[Tom Freddy Aune]] og [[Joacim Jonsson]].
+ *[[2009]]–[[2009]]: [[Tom Nordlie]]. Ass: [[Tom Freddy Aune]] og [[Joacim Jonsson]].
- *[[2010]]–[[2012]]: [[Tom Freddy Aune]]. Ass: Even Juliussen ([[Trond Amundsen]] fra 2010-11).
+ *[[2010]]–[[2012]]: [[Tom Freddy Aune]]. Ass: Even Juliussen ([[Trond Amundsen]] fra 2010-11).
@@ -317,3 +317,3 @@
- *[[2013]]–[[2013]] [[Lars Bakkerud]]. Ass: [[Trond Amundsen]] og – [[Håkon Wibe-Lund]]
+ *[[2013]]–[[2013]] [[Lars Bakkerud]]. Ass: [[Trond Amundsen]] og – [[Håkon Wibe-Lund]]
- *[[2013]] –[[2015]] [[Håkon Wibe-Lund]]. Ass: [[Jan Tore Ophaug]]
+ *[[2013]] –[[2015]] [[Håkon Wibe-Lund]]. Ass: [[Jan Tore Ophaug]]
- *[[2015]]– [[Arne Erlandsen]]. Ass: [[Jan Tore Ophaug]]
+ *[[2015]]– [[Arne Erlandsen]]. Ass: [[Jan Tore Ophaug]]
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fremskrittspartiet <<<
@@ -11 +11 @@
- | lederår = [[2006]]–
+ | lederår = [[2006]]–
@@ -86 +86 @@
- I sin siste periode på Stortinget ble Hagen etter valget visepresident på Stortinget. 5. oktober [[2005]] ble slutten på Hagen-æraen innledet ved at Siv Jensen overtok som Frps parlamentariske leder etter Carl I. Hagen. Partiet ble ledet av [[Carl I. Hagen]] fra 1978 til partiets landsmøte [[5. mai|5.]] – [[7. mai]] [[2006]], da [[Siv Jensen]] ble valgt til partiets nye formann. I 2009 gikk Frp som siste parti på Stortinget over til å bruke tittelen leder (istedenfor formann). Også før Stortingsvalget i 2009 var det fortsatt motvilje mot at Frp skulle bli tatt med i et forpliktende samarbeid på Borgerlig side. Venstres leder [[Lars Sponheim]] gikk så langt som til å lansere erklæringen "Heller Jens enn Jensen".
+ I sin siste periode på Stortinget ble Hagen etter valget visepresident på Stortinget. 5. oktober [[2005]] ble slutten på Hagen-æraen innledet ved at Siv Jensen overtok som Frps parlamentariske leder etter Carl I. Hagen. Partiet ble ledet av [[Carl I. Hagen]] fra 1978 til partiets landsmøte [[5. mai|5.]] – [[7. mai]] [[2006]], da [[Siv Jensen]] ble valgt til partiets nye formann. I 2009 gikk Frp som siste parti på Stortinget over til å bruke tittelen leder (istedenfor formann). Også før Stortingsvalget i 2009 var det fortsatt motvilje mot at Frp skulle bli tatt med i et forpliktende samarbeid på Borgerlig side. Venstres leder [[Lars Sponheim]] gikk så langt som til å lansere erklæringen "Heller Jens enn Jensen".
@@ -469 +469 @@
- ===Formenn (1973–2009)===
+ ===Formenn (1973–2009)===
@@ -491 +491 @@
- ===Ledere (2009–)===
+ ===Ledere (2009–)===
@@ -501 +501 @@
- ===Parlamentariske ledere (1973–)===
+ ===Parlamentariske ledere (1973–)===
@@ -526 +526 @@
- ===Politiske Nestformenn / 1. formenn / 1. nestledere (1978–)===
+ ===Politiske Nestformenn / 1. formenn / 1. nestledere (1978–)===
@@ -566 +566 @@
- ===Organisatoriske Nestformenn / 2. formenn / 2. nestledere (1978–)===
+ ===Organisatoriske Nestformenn / 2. formenn / 2. nestledere (1978–)===
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Fysikk <<<
@@ -14 +14 @@
- Selv om fysikere behandler svært forskjellige systemer, finnes det teorier som alle benytter seg av. Alle disse teoriene blir ansett som grunnleggende korrekte, innen gitte grenseverdier. For eksempel beskriver [[klassisk mekanikk]] korrekt bevegelsen av objekter, så lenge de er mye større enn [[atom]]er og beveger seg mye langsommere enn [[lyshastighet]]en. Disse teoriene er fortsatt under lupen til forskerne; blant annet ble et viktig felt av klassisk mekanikk, [[kaosteori]], oppdaget i det [[20. århundre]], tre hundre år etter [[Isaac Newton]]s ([[1643]]–[[1727]]) opprinnelige formulering av den klassiske mekanikken. Disse «sentrale teoriene» er viktige verktøy for forskning i mer avgrensede områder av fysikken, og enhver fysiker forventes å kunne dem godt.
+ Selv om fysikere behandler svært forskjellige systemer, finnes det teorier som alle benytter seg av. Alle disse teoriene blir ansett som grunnleggende korrekte, innen gitte grenseverdier. For eksempel beskriver [[klassisk mekanikk]] korrekt bevegelsen av objekter, så lenge de er mye større enn [[atom]]er og beveger seg mye langsommere enn [[lyshastighet]]en. Disse teoriene er fortsatt under lupen til forskerne; blant annet ble et viktig felt av klassisk mekanikk, [[kaosteori]], oppdaget i det [[20. århundre]], tre hundre år etter [[Isaac Newton]]s ([[1643]]–[[1727]]) opprinnelige formulering av den klassiske mekanikken. Disse «sentrale teoriene» er viktige verktøy for forskning i mer avgrensede områder av fysikken, og enhver fysiker forventes å kunne dem godt.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Geologi <<<
@@ -38 +38 @@
- Legen [[Georg Agricola]] ([[1494]]–[[1555]]) skrev den første avhandlingen om [[gruve]]-drift og [[jernverk|metallutvinning]], ''[[De re metallica]] libri XII'' i [[1556]], med vedlegget ''Buch von den Lebewesen unter Tage''. Han beskrev [[vindenergi]], [[vannkraft]], smelteovner, transport av [[erts]], ekstraksjon av [[natrium]], [[svovel]] og [[aluminium]]. Danske [[Niels Stensen]] ([[1638]]–[[1686]]) er kreditert med tre hovedprinsipper i stratigrafien – [[superposisjonsprinsippet]], [[prinsippet om opprinnelig horisontalitet]] og [[prinsippet om lateral kontinuitet]] – teorier som tidligere møtte motstand fra kirken.
+ Legen [[Georg Agricola]] ([[1494]]–[[1555]]) skrev den første avhandlingen om [[gruve]]-drift og [[jernverk|metallutvinning]], ''[[De re metallica]] libri XII'' i [[1556]], med vedlegget ''Buch von den Lebewesen unter Tage''. Han beskrev [[vindenergi]], [[vannkraft]], smelteovner, transport av [[erts]], ekstraksjon av [[natrium]], [[svovel]] og [[aluminium]]. Danske [[Niels Stensen]] ([[1638]]–[[1686]]) er kreditert med tre hovedprinsipper i stratigrafien – [[superposisjonsprinsippet]], [[prinsippet om opprinnelig horisontalitet]] og [[prinsippet om lateral kontinuitet]] – teorier som tidligere møtte motstand fra kirken.
@@ -44 +44 @@
- På [[1700-tallet]] tegnet [[Jean-Étienne Guettard]] og [[Nicolas Desmarest]] franske [[Geologisk kart|geologiske kart]] og gjorde de første beskrivelser av [[Vulkan|vulkansk]] materiale i denne delen av Frankrike. [[William Smith (geolog)|William Smith]] ([[1769]]–[[1839]]) tegnet i Storbritannia noen av de første geologiske kartene og kartla [[stratigrafi|bergartslag]] ved å studere fossilinnholdet. Ved siden av ham regnes [[James Hutton]] ofte som den første moderne geolog. I [[1785]] ga han ut ''Theory of the Earth'' via [[Royal Society of Edinburgh]]. Han mente jorden måtte være eldre enn tidligere antatt fordi fjellerosjon og [[sediment]]-avsetning tar tid.<ref>[http://www.gutenberg.org/etext/12861 James Hutton, 1795, Vol. 1] og [http://www.gutenberg.org/etext/14179 Vol. 2], Project Gutenberg.</ref> Hutton gikk særlig sterkt ut mot teoriene som bygget på Bibelhistorien om Syndefloden i geologidebatten. Hans [[plutonisme]] hevdet at [[vulkansk]]e prosesser skapte bergartsdannelsen.<ref>Albritton, Claude C. ''The Abyss of Time''. San Francisco: Freeman, Cooper & Company, 1980, side 95-96</ref>
+ På [[1700-tallet]] tegnet [[Jean-Étienne Guettard]] og [[Nicolas Desmarest]] franske [[Geologisk kart|geologiske kart]] og gjorde de første beskrivelser av [[Vulkan|vulkansk]] materiale i denne delen av Frankrike. [[William Smith (geolog)|William Smith]] ([[1769]]–[[1839]]) tegnet i Storbritannia noen av de første geologiske kartene og kartla [[stratigrafi|bergartslag]] ved å studere fossilinnholdet. Ved siden av ham regnes [[James Hutton]] ofte som den første moderne geolog. I [[1785]] ga han ut ''Theory of the Earth'' via [[Royal Society of Edinburgh]]. Han mente jorden måtte være eldre enn tidligere antatt fordi fjellerosjon og [[sediment]]-avsetning tar tid.<ref>[http://www.gutenberg.org/etext/12861 James Hutton, 1795, Vol. 1] og [http://www.gutenberg.org/etext/14179 Vol. 2], Project Gutenberg.</ref> Hutton gikk særlig sterkt ut mot teoriene som bygget på Bibelhistorien om Syndefloden i geologidebatten. Hans [[plutonisme]] hevdet at [[vulkansk]]e prosesser skapte bergartsdannelsen.<ref>Albritton, Claude C. ''The Abyss of Time''. San Francisco: Freeman, Cooper & Company, 1980, side 95-96</ref>
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Georgia <<<
@@ -87 +87 @@
- Georgia er administrativt inndelt i ti provinser (georgisk: მხარე – ''mchare'') og to autonome republikker.
+ Georgia er administrativt inndelt i ti provinser (georgisk: მხარე – ''mchare'') og to autonome republikker.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Golf <<<
@@ -10 +10 @@
- En golfrunde består i å spille et antall hull, vanligvis 18, på færrest mulig slag. Å spille et hull består i å slå en ball fra utslagsstedet (et område avsatt for å slå det første slaget på hullet), og å fortsette å slå ballen til den ligger i hullet. Når ballen er på ''[[greenen]]'' (puttinggreenen – et område med finpreparert gress) går man over til å slå ballen langs bakken (''putting''). Målet om å slå ballen i hullet ved å bruke så få slag som mulig gjøres vanskeligere med diverse hindre, som ''[[bunker (golf)|bunkere]]'' (sandhindre) og vannhindre.
+ En golfrunde består i å spille et antall hull, vanligvis 18, på færrest mulig slag. Å spille et hull består i å slå en ball fra utslagsstedet (et område avsatt for å slå det første slaget på hullet), og å fortsette å slå ballen til den ligger i hullet. Når ballen er på ''[[greenen]]'' (puttinggreenen – et område med finpreparert gress) går man over til å slå ballen langs bakken (''putting''). Målet om å slå ballen i hullet ved å bruke så få slag som mulig gjøres vanskeligere med diverse hindre, som ''[[bunker (golf)|bunkere]]'' (sandhindre) og vannhindre.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Gro Harlem Brundtland <<<
@@ -86 +86 @@
- * [[Jan Ove Ekeberg]] og Per Arne Bjerke (1996) ''Statsminister. Makten og mennesket – Biografi om Gro Harlem Brundtland.'' – Tiden forlag.
+ * [[Jan Ove Ekeberg]] og Per Arne Bjerke (1996) ''Statsminister. Makten og mennesket – Biografi om Gro Harlem Brundtland.'' – Tiden forlag.
SIMULATION: edit action blocked.
>>> Gustav Vigeland <<<
@@ -25 +25 @@
- '''Gustav Vigeland''' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en norsk [[billedhugger]] og [[treskjærer]]. Han er mest kjent for [[Vigelandsanlegget]] i [[Frognerparken]] i [[Oslo]] – en monumental skulpturpark og en av Oslos – og Norges – mest besøkte attraksjoner med over en million besøkende hvert år.<ref name="VigelandsanleggetVisitOslo" /><ref name="Redd for misbruk" /><ref name="Fra fontene" />
+ '''Gustav Vigeland''' (født [[11. april]] [[1869]] i [[Halse og Harkmark|Halse]], død [[12. mars]] [[1943]] i [[Oslo]]) var en norsk [[billedhugger]] og [[treskjærer]]. Han er mest kjent for [[Vigelandsanlegget]] i [[Frognerparken]] i [[Oslo]] – en monumental skulpturpark og en av Oslos – og Norges – mest besøkte attraksjoner med over en million besøkende hvert år.<ref name="VigelandsanleggetVisitOslo" /><ref name="Redd for misbruk" /><ref name="Fra fontene" />
@@ -35 +35 @@
- Adolf Gustav Thorsen var sønn av snekkermester Elisæus Thorsen ([[1835]]–[[1886]]) og Anna Aanensdatter ([[1835]]–[[1907]]). Han vokste opp som nest eldstemann blant fire brødre; eldstebroren het Theodor, de to yngre het Julius og [[Emanuel Vigeland|Emanuel August]]. I tillegg fikk han en yngre bror da han var 2 år gammel, Edvard August, men han døde etter bare ett år.
+ Adolf Gustav Thorsen var sønn av snekkermester Elisæus Thorsen ([[1835]]–[[1886]]) og Anna Aanensdatter ([[1835]]–[[1907]]). Han vokste opp som nest eldstemann blant fire brødre; eldstebroren het Theodor, de to yngre het Julius og [[Emanuel Vigeland|Emanuel August]]. I tillegg fikk han en yngre bror da han var 2 år gammel, Edvard August, men han døde etter bare ett år.
@@ -199 +199 @@
- Thielska Galleriets samlinger i [[Stockholm]] omfatter bronseavstøpninger av åtte av Vigelands verk; det er portrettbystene av broren Emanuel ([[1896]]) og Gunnar Heiberg ([[1905]]), en statuett av [[Petter Dass]] ([[1906]]), fire helfigurstatuer fra årene [[1905]]–[[1907]], samt en portrettbyste av museets grunnlegger, [[Ernest Thiel]]. Bankmannen Thiel var en ivrig kunstsamler på begynnelsen av 1900-tallet, og en av Vigelands viktigste støttespillere tidlig i karrieren. I [[1926]] ble boligen hans i Stockholm gjort om til kunstmuseum.
+ Thielska Galleriets samlinger i [[Stockholm]] omfatter bronseavstøpninger av åtte av Vigelands verk; det er portrettbystene av broren Emanuel ([[1896]]) og Gunnar Heiberg ([[1905]]), en statuett av [[Petter Dass]] ([[1906]]), fire helfigurstatuer fra årene [[1905]]–[[1907]], samt en portrettbyste av museets grunnlegger, [[Ernest Thiel]]. Bankmannen Thiel var en ivrig kunstsamler på begynnelsen av 1900-tallet, og en av Vigelands viktigste støttespillere tidlig i karrieren. I [[1926]] ble boligen hans i Stockholm gjort om til kunstmuseum.
@@ -230 +230 @@
- |utgiver = [[Oslo kommune]] – [[Oslo byarkiv]]
+ |utgiver = [[Oslo kommune]] – [[Oslo byarkiv]]
SIMULATION: edit action blocked.
