Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Luftfart/Luftfartsterminologi

Arkiv

Arkiv 1 – Juli 2007

Raked wingtips?

Har noen en god oversettelse for Raked Wingtips. Se gjerne raked wingtips. Dette er en bakovervinkling av vingetippene, istedenfor Winglets som peker ihvertfall delvis oppover. — Galar71 24. jul 2007 kl. 13:59 (CEST)

Jeg tror ikke vi har noen norsk oversettelse. Se for eksempel Flynytt 2/2004 ( s. 32 ). --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 01:43 (CEST)

Interessant på to måter. Den ene er at jeg ikke visste jeg kunne lese hele flynytt i PDF-format gratis , og det andre er hva vi eventuelt bør gjøre med slike? Vi bør jo i utgangspunktet ha en artikkel om det, men hva skal artikkelen kalles, og hva skal eventuelt være det norske uttrykket? — Galar71 27. jul 2007 kl. 10:00 (CEST)

Nå får du jo ikke Flynytt fra 2005 og fremover gratis, men et fint tilbud er det jo uansett. Jeg tror vi nesten må spørre språkrådet om «raked wingtips», kan man gjøre det på nett? --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 12:05 (CEST)

Ja, du kan spørre på nett. Jeg har selv gjort det et par ganger. Husker ikke nøyaktig hvor på sidene deres det er, men hvis leter litt så finner du det. Legg bare merke til at en av email-adressene du finner ikke er for generell spørsmål, men kun for forslag, og der får du ikke svar... Merk også at det lett kan ta en uke før du får svar. — Galar71 27. jul 2007 kl. 14:02 (CEST)

Kanskje vi skal samle opp de begrepene vi lurer på og sende dem inn alle sammen på en gang? --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 15:07 (CEST)

Burde kanskje vurdere å sende et pilot-spørsmål, for å se om de i det hele tatt kan komme med noe svar eller anbefaling på et slikt uttrykk. De kan som sagt ta en del tid, og også være svært vage i svarene, og gjerne litt sånn "a funker bra, men det gjør b også, så det kommer litt an på..." ;) — Galar71 27. jul 2007 kl. 15:47 (CEST)

Jeg skal forhøre meg litt med dem. De ga jo ut en rapport om flyterminologi for ikke så lenge siden. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:22 (CEST)

Har du fått noe svar fra språkrådet? Er litt nysgjerrig på hva de eventuelt har å si om luftfartsrelaterte ting. :) — Galar71 30. jul 2007 kl. 23:31 (CEST)

Nei, men jeg greide jo ikke å sende av gårde forespørselen med en gang heller ( skamme seg ). --Flyvende Banan 31. jul 2007 kl. 14:10 (CEST)

Ingenting å skamme seg over det. Det går jo på fritiden vår dette her, så ting skjer "etter hvert". :) Noe du burde skamme deg over forøvrig, er mellomrommene dine inni parentes. . Du finner noen eksempler her. — Galar71 31. jul 2007 kl. 15:53 (CEST)

Drag?

Hva med det engelske uttrykket en:Drag? Har vi allerede en klar oversettelse for det? — Galar71 26. jul 2007 kl. 12:23 (CEST)

Luftmotstand, rett og slett. Men jeg ser ikke bort fra et «drag» blir mer og mer brukt på norsk også. --Flyvende Banan 26. jul 2007 kl. 23:28 (CEST)

Nå blir jo «drag» brukt om motstand i vann også, og der kan jo ikke et begrep som «luftmotstand» brukes, så det finnes kanskje et mer samkjørt begrep på norsk. Dette er jo ren fysikk, så vi kan jo spørre noen som har fysikk som felt her, men luftmotstand er jo dekkende i forhold til luftfart og engelske og norske begreper er ikke alltid helt paralelle. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 12:33 (CEST)

Jeg har personlig ikke sett "drag" i bruk, men er som alltid åpen for forslag, og selvfølgelig enig i bruk av ting som faktisk er etablert på norsk og i bruk i norsk. — Galar71 27. jul 2007 kl. 14:07 (CEST)

«Drag» er så absolutt i bruk på norsk også, men hvis et norsk begrep finnes og er brukt bør vi kanskje proritiere norsk? «Luftmotstand» er jo både dekkende og brukt så lenge vi forholder oss til luftfart. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 15:02 (CEST)

Jeg føler "Luftmotstand" blir litt mer leselig norsk enn "Drag" ihvertfall. Litt mer "folkelig" kanskje? — Galar71 27. jul 2007 kl. 15:45 (CEST)

Jeg tror vi kan trygt bruke «luftmotstand» som oversettelse av «drag» så lenge vi forholder oss til gjenstander som beveger seg i luften. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:20 (CEST)

Da tror jeg vi fører opp "Luftmotstand" i listen, så får vi heller endre det siden. — Galar71 27. jul 2007 kl. 16:57 (CEST)

Jeg støtter "Luftmotstand" så lenge det har med luft å gjøre, men jeg lurer på om "strømningsmotstand" kan være brukbart. Det er muligens riktigere når gass eller væske strømmer i et rør eller gjennom annen hul innretning. --Reodor 29. jul 2007 kl. 01:57 (CEST)

Turbofan?

Hva med Turbofan(motor), eller som Turbofan-artikkelen sier – Turboviftemotor? Noen kommentarer på dette? Er ikke helt sikker på hva som er etablert på norsk her. Heller mest mot Turbofan, slik som artikkelen er i dag. — Galar71 26. jul 2007 kl. 14:57 (CEST)

«Turboviftemotor» er mye brukt i norsk litteratur, og bør vel tas med som en omdirigeringsside i hvert fall, men jeg har inntrykk av at «turbofanmotor», eller bare «turbofan», er mer vanlig i dag. --Flyvende Banan 26. jul 2007 kl. 23:39 (CEST)

Vi har vel artikkelen Turbojet, og på den formen så går det greit å skrive noe ala "Turbofan er en type motor" o.l., mens "Turbofanmotor er en type motor"... Blir liksom litt mer vrient. Det finnes uansett ikke noe som heter Turbojet, som ikke er en motor, såvidt meg kjent ihvertfall. For å samkjøre formen så bør vi kanskje bruke Turbojet og Turbofan, og ha en omdirigering fra Turbovifte + Turboviftemotor + Turbofanmotor til Turbofan, eller hva synes folket? Jeg legger nå ihvertfall inn lenken til Turbofan, så får vi heller endre den dersom vi bestemmer oss for noe annet. Et annet poeng er vel også at den kanskje må ryddes litt i. — Galar71 27. jul 2007 kl. 10:06 (CEST)

Jeg synes vel egentlig at vi skal bruke «turbofanmotor» heller enn «turbofan». I forhold til å skrive artikler skulle ikke dette være noe større problem enn «stjernemotor» eller «rekkemotor». Jeg opplever «turbofan» som litt uformell, og har ikke lyst til å skrive setninger som «XX er utstyrt med to turbofans». Da foretrekker jeg «turbofanmotorer». Samme med «turbojet», flertallsformen «turbojets» tiltaler meg ikke . «Turbojet» og «turbofan» kan vel også brukes om selve flyet, «XX er en turbojet med ...» og så videre, så de er ikke like spesifikke heller. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 12:16 (CEST)

Jeg synes ikke det er noe problematisk å kalle det Turbofan eller Turbojet, selv om jeg ikke har noen sterke preferanser. Enig i det du sier, så er ikke imot å endre navn ved å henge på "motor". Forøvrig så er lenkingen ikke noe problem, da vi kan ha omdirigeringer, og for å få lenkene riktig så kan du jo lett gjøre Turbofanmotor og Turbojetmotor f.eks. Disse to begrepene står godt for seg selv, mens "motor" av åpenbare grunner ikke kan utelates på Sterje og Rekke. — Galar71 27. jul 2007 kl. 14:04 (CEST)

Jeg har ikke noe stort problem med ting som de er i dag. Jeg har gjort nettopp som du foreslår i artiklene mine lenge, [[turbojet]]motor og [[turbofan]]motor. Men hvis vi skal standarisere så stemmer jeg for «turbojetmotor» og «turbofanmotor», men jeg ser heller ikke noe problem med å bruke begge deler. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 14:57 (CEST)

Det er muligens mer norsk å i såfall bruke suffikset "motor", slik at artiklene heter Turbojetmotor og Turbofanmotor, men er ikke sikker. Det virker ihvertfall litt mer norsk, da de på engelske er mer selvforklarende. — Galar71 27. jul 2007 kl. 15:44 (CEST)

Nå er jeg usikker, men jeg har hørt/sett "Fanjet" men er usikker på vilket språk det var på. --Reodor 29. jul 2007 kl. 02:00 (CEST)

Innflygning

Under Luftfartsterminologi#I bør vi bestemme oss for hva som passer best. Innflygning, Innflyging eller Innflyvning. #1 i rekken ser ut til å være det som bokmålsordboka liker best, mens #2 i rekken ser ut til å være det som er mest i offisiell bruk (slik som Flyhavarikommisjonen). — Galar71 26. jul 2007 kl. 15:27 (CEST)

Denne er vel mer et spørsmål om språkstandard, som ikke er mitt felt, men jeg heller nok mest til den første. «Flygning». --Flyvende Banan 26. jul 2007 kl. 23:33 (CEST)

Noen som har noe input på hvem vi eventuelt kan spørre for å få noe mer språklig input på hva som virker mest riktig? — Galar71 27. jul 2007 kl. 10:07 (CEST)

Landingsunderstell?

Det engelske undercarriage, altså hjulene/hjulopphenget, hva blir det på norske? Understell, landingsunderstell eller landingsstell, eller noe helt annet? Man har ordet Landingshjul på bokmålsordboka, men tror det blir for snever – altså at det bare innbefatter selve hjulene, og ikke opphenget/maskineriet. — Galar71 26. jul 2007 kl. 15:43 (CEST)

«Understell», ofte «hovedunderstell» om den delen som er plassert i vingene eller den sentrale seksjonen av flyskroget. «Neseunderstell» har jeg sett brukt om understellet foran i nesen. --Flyvende Banan 26. jul 2007 kl. 23:44 (CEST)

Hvis vi bruker understell, så må vi vel også artikkelen omhandle andre typer understell, slik som på biler etc.? Det hadde jo vært en tanke, men det er verdt å vurdere noe som er unikt for fly dersom dette finnes også synes jeg. — Galar71 27. jul 2007 kl. 14:06 (CEST)

Nå behøver vi ikke ha egne artikler for alle begrepene vi bruker, men [[Understell (fly)]] er en løsning hvis man vil skrive en artikkel om kun understell for fly. Denne kan for eksempel lenkes til en pekerside. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 14:48 (CEST)

Kanskje da Understell kunne være en pekerside, og Understell (fly) kunne vært en av pekerne da? — Galar71 27. jul 2007 kl. 15:42 (CEST)

Ja, det var det jeg mente. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:17 (CEST)

Induced drag?

Hva med en:Induced drag? Noe input om denne? — Galar71 27. jul 2007 kl. 15:41 (CEST)

Denne, og mange av de andre begrepene som hører til aerodynamikk er jo begreper knyttet til fysikk. Vi kunne kanskje fått mye hjelp av en som kan fysikk selv om hun/han ikke vet så mye om fly. Kanskje vi skulle sjekke med noen fysikkwikipedianere? Vet du om noen? --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:11 (CEST)

Nei, jeg vet ikke om noen... Vi får gjøre litt undersøkelser. Se om det f.eks. er en fysikk-wikipedianere, og kanskje se litt på historikk for artikler, for å finne gode folk å spørre. — Galar71 27. jul 2007 kl. 16:58 (CEST)

Vingetipp

Så har vi vingetipp (vingetupp?) da. Er dette gangbart på norsk med f.eks. vingetipp? Det virker korrekt, og jeg tro det er ganske innarbeidet på norsk, men verdt å ta opp likevel. — Galar71 27. jul 2007 kl. 16:02 (CEST)

I henhold til søk på Yahoo (norskspråklige sider), finner jeg dobbelt så mange vingetipp som vingetupp, f.eks., selv om begge er i bruk. Henholdsvis 163 og 71 treff. — Galar71 27. jul 2007 kl. 16:05 (CEST)

Vingetupp!? Jeg kan faktisk ikke huske å sett «vingetupp» i noe av min litteratur, hverken flylitteratur eller leksikon og ordbøker. Men «vingetipp» er i utstrakt bruk og gangbar norsk så langt jeg kan se. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:15 (CEST)

Tipp og Tupp er relativt likestilte i betyning tror jeg, men enig i at jeg for det meste har hørt og sett det omtalt som vingetipp. Jeg tror vi fører den opp hvis ingen andre har noen innsigelser mot det? — Galar71 27. jul 2007 kl. 17:00 (CEST)

Angrepsvinkel

Jeg ser at noen har endret definisjonen jeg la inn. Jeg vet at det er en del sammenblanding mellom angrepsvinkel og innfallsvinkel ( angle of incidence ), og jeg står ikke som 100% sikker på at jeg har rett. Men jeg mener at angrepsvinkelen er vinkelen mellom luftfartøyets lengdeakse og bevegelsesretningen, og at innfallsvinkelen er vinkelen mellom vingekorden ( vingeprofilens lengdeakse ) og luftfartøyets lengdeakse. Vi bør kanskje ta en liten diskusjon på denne? --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 16:35 (CEST)

Høres fornuftig ut. Jeg har personlig ikke noe input just nuh, men kanskje noen andre kan legge til noe? — Galar71 27. jul 2007 kl. 17:04 (CEST)

At angrepsvinkelen er vinkelen mellom vingekorden og bevegelsesretningen virker jo også fornuftig, og man kan lett glemme at vingekorden og lengdeaksen ikke har samme vinkel og blande de sammen. Jeg er i hvert fall usikker nå. --Flyvende Banan 27. jul 2007 kl. 18:02 (CEST)

Det var jeg som rettet det til at angrepsvinkelen var i forhold til vingekorden og ikke luftfartøyets lengdeakse. Jeg er litt usikker på om jeg er på vei over fra det jeg vet til det jeg tror, men: aerodynamisk og i forhold til vingenes løft, og eventuelt til vingenes stall-vinkel, er det vingekorden som er interessant, mens formen omkring flykroppens lengdeakse gir relativt lite løft vanligvis. Jeg er vant til uttrykket angrepsvinkel, men begrepet innfallsvinkel har jeg nesten ikke hørt, men jeg kan ha sett det i litteratur om luftpåvirkningen på seilene til seilbåter. Det finnes vel få fly som har samme vinkel på vingekorden og flykroppens lengdeakse. (Ekstra 300??) Jeg er helt enig i at det er en fallgruve å blande de to vinklene sammen. Den foreløbige konklusjonen er vel at Flyvende Banan tror at angrepsvinkel er mot lengdeaksen og jeg tror det er mot korden. Vi er vel enige i hva vi er uenige i og har stort behov for mer kompetent ekspertise. Mvh --Reodor 27. jul 2007 kl. 22:19 (CEST)

Jeg er ikke uenig med deg , Reodor, jeg er bare usikker på om du har rett . Jeg kan forsikre deg om at jeg er minst like usikker på om jeg har rett. Jeg er også usikker på om begrepet «innfallsvinkel» er gangbart, jeg har bare funnet begrepet brukt ett sted, men med «innfallsvinkel» mener jeg «angle of incidence», vinkelen mellom vingekorden og lengdeaksen. Rent logisk er vel vinkelen mellom vingekorden og bevegelsesretningen mer interessant enn vinkelen mellom lengdeaksen og bevegelsesretningen, så jeg heller faktisk mer og mer til din forklaring, men vi hadde sikkert ikke tatt skade av litt hjelp. Kanskje du kjenner noen som kan hjelpe oss? --Flyvende Banan 28. jul 2007 kl. 00:01 (CEST)

Engelsk wikipedia definerer angrepsvinkel som vinkelen mellom vingekorden og luftstrømmen, så Reodors forklaring er nok den som stemmer. Jeg renger med at en feil hadde blitt rettet opp rimelig fort på engelsk wikipedia, og jeg har jo bøker som underbygger samme forklaring. Min forklaring har nok sitt utgangspunkt i at jeg valgte feil litteratur å stole på. Jeg ser ikke noe poeng i bestride Reodors forklaring lenger, da den både gir mer mening logisk og er vel begrunnet. Og ikke minst fordi jeg nå er enig med Reodor . --Flyvende Banan 28. jul 2007 kl. 14:05 (CEST)

Jeg har fått oppklart litt av misforståelsen. Angrepsvinkel er vinkelen til noe i forhold til luftstrømmen, vanligvis vingekorden, men ikke nødvendigvis. Begrepet kan også brukes i sammenheng med andre deler av flyet, noe som oppklarer noe av forvirringen. --Flyvende Banan 29. jul 2007 kl. 23:55 (CEST)

Vingevirvel, vingetippvirvel etc.

Jeg så vi har en artikkel som heter Vingevirvel. Er dette korrekt, eller skal det eventuelt være Vingetippvirvel eller noe helt annet? — Galar71 30. jul 2007 kl. 18:57 (CEST)

Er nå ikke dette turbulens? --Flyvende Banan 30. jul 2007 kl. 19:06 (CEST)

I utgangspunktet så er det vel turbulens, men en spesiell type, altså "wing vortex" eller hva man nå kaller det på engelsk. Spesielt så har jo dette kommet opp som en viktig problemstilling med Airbus A380, der FAA har fryktet at vingetippvirvlene er så sterke at de må ha langt større separasjonsavstand mellom A380 som tar av og lander, og andre fly, enn for vanlige fly. — Galar71 30. jul 2007 kl. 19:11 (CEST)

Air interdiction?

Heisann... Jeg la merke til denne redigeringen i artikkelen Luftkrig. Vedkommende har brukt ordet "Interdikt" (noe som ifølge ordboka er et pavelig skriv. Det gamle som sto var fjernstøtte, som jeg antar er brukt som det motsatte av nærstøtte. Har dere noen inspill til hva som eventuelt er i vanlig bruk? Jeg trodde i utgangspunktet det ble noe sånt som Inntrengning eller noe i den duren, men jeg har egentlig ikke sett noe slikt i bruk. Ville vært glad for innspill så kan vi eventuelt oppdatere terminologilisten dersom vi blir enige. — Galar71 31. aug 2007 kl. 10:05 (CEST)