Wikipedia-diskusjon:Roboter/Generell bot/v2

Personlig ansvar?

Utkastet til retningslinje har en frase «Det er viktig å merke seg at botfører er personlig ansvarlig for alle endringer botten har utført med de eventuelle konsekvenser det kan medføre.» Tror ikke vi kan påpeke at noen er «personlig ansvarlig», langt mindre forfølge dette ansvaret. Eneste dette prosjektet kan gjøre er å utestenge brukere. Skal noen ilegges noen form for «personlig ansvar» så må personen identifiseres og det må klargjøres hva dette ansvaret består i. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:39 (CET)

Uklar frase

Frasen «kjører oppgaver med dokumentasjon men uten konsensus eller en avstemning med godkjent resultat» er uklar. Manglende tegnsetting impliserer at konsensus skal godkjennes. En annen sak er hvordan en skal oppnå konsensus uten å ta opp saken på Tinget. Hva er konsensus? Skal botføreren diskutere med botten? — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:42 (CET)

Informasjon på botsiden

Det bør sies hva slags informasjon som skal være tilgjengelig, ikke hvilken mal som skal være på siden. Den her typen retningslinje låser prosjektet i et formkrav. Det blir som å si at «Norges lover skal være rød». Tror de fleste forstår at det er meningsløst. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:45 (CET)

Opplasting av sider

Dette «Opplasting/oppdatering av enkeltsider utenom hovednavnerommet.» er umulig å håndheve iom at slikt for en stor del skjer ved å kjøre de aktuelle scriptene på egen bruker. Så kan en selvfølgelig diskutere hvorvidt en bør kjøre en bot på egen konto, men det er ingenting som hindrer det om en er under de anbefalte hastighetsgrensene. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:50 (CET)

Ukontroversielle endringer

Det brukes et utsagn om at noe er ukontroversielt «Ukontroversielle enkle endringer på sider med et omfang på under 100 sider.» Alle som har vært en stund på Wikipedia vet at ingenting er ukontroversielt. Reformuler utsagnet. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:51 (CET)

Krav om flere brukere

Det er en formulering «Alle jobber bør ha minst to personer involvert, forslagsstiller og botfører.» Stort sett alltid er botfører og «forslagsstiller» den samme fordi det er denne brukeren som har observert problemet som skal løses. Hvis den som har observert et problem, som ofte er av teknisk natur, skal forklare dette til en annen person (som gjerne er en ikke-teknisk person) kun for å kunne gjennomføre en kjøring, så skaper dette en byråkratisk prosess. Det er foreslått at en isteden skal oppnå «konsensus», noe som forutsetter en betydelig andel av deltagerne på prosjektet. En skal altså forklare og motivere et betydelig antall ikke-tekniske personer. Når det allerede er for få involvert i underprosjekter på dette prosjektet så virker det lite sannsynlig at dette er gjennomførbart. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 21:57 (CET)

Karenstid

Utsagnet «Alle jobber bør ha minimum 24 timers karenstid før de påbegynnes.» og «Dersom en jobb vil omfavne mer enn 1000 sider, bør det gå minst 3 dager (72 timer) før en kjøring kan settes i gang. » er interessant. Frie dugnadsprosjekter er drevet av frivillige som har litt ledig tid. Når oppgavene blir mindre så får de gjort mer i de små tidslukene de har. Når oppgavene blir større så er det sjeldnere at de kan løse oppgaven. Når en setter krav om karenstid så gjør en to ting. Det ene er at en øker kompleksiteten som må løses for å gjennomføre oppgaven, den må planlegges forut i tid og en vet ikke om en har en ledig tidsluke. Det andre er at oppgaven må passe inn i tidsluken. Når en også skal diskutere en gjennomføring med et mer eller mindre tungrodd byråkrati vil tiden spises opp og oppgaven blir for stor for ledig tid. Karenstid fører til at handlingsrommet blir innskrenket, for en har rett og slett ikke ledig tid. 24 timer er et problem, men 72 timer er nokså håpløst om en skal opprettholde fremdrift i et prosjekt. — Jeblad 8. feb. 2016 kl. 22:03 (CET)