Wang Zheng (mandarin)

Wang Zheng (født 1571 i Jingyang i Shaanxi i Kina, død 1644) var en kinesisk stormandarin som konverterte til katolisismen (dåpsnavn: Philippus) og ble en av de mest fremtredende og innflytelsesrike kristne i Kina mot slutten av Ming-dynastiet[trenger referanse].

Wang Zheng
Født1571[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
JingyangRediger på Wikidata
Død10. apr. 1644Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Embetsmannskandidat på palassnivåRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ming-dynastietRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

I 1594 tok han den høye embedsmannseksamen som gav ham graden juren, og (etter ni mislykkede forsøk) i 1622 tok han den aller høyeste graden, jinshi, og ble stormandarin.[trenger referanse] Han ble døpt av pater Diego de Pantoja i Beijing ca. 1616. Etiske overveielser synes å ha spilt en stor rolle for hans beslutning om å bli kristen.[trenger referanse]

Wang Zheng samarbeidet med de utenlandske jesuittmisjonærene blant annet for at de skulle få utformet og utgitt sine verker på høyverdig språk, og forberedte og organiserte deres ankomst og misjonsarbeid i hans hjemprovins Shaanxi. Han var også aktivt engasjert i karitative organisasjoner (fangshenghui); blant annet grunnla han i Xi'an Den karitative forening ca. 1634 som han i skriftet Renhui yue gav grundige og detaljerte anvisninger ut fra kristen lære og dyd.[trenger referanse]

Hans personlige religiøse forfatterskap er betydningsfullt. Han var også en oppfinner som utviklet eller tilpasset maskineri særlig til nytte for landbruket.[5] Nevnes kan en møllemaskin (zixingmo) og en selvdrevet vogn (zixingche). Som han fremholdt om den selvdrevne møllemaskinen: Selv kvinner og barn kunne håndtere dem.[6] Hans nyttige tekniske oppfinnelser ble faktisk med på å øke interessen for kristendommen.

I 1623 ble han prefekturaldommer (tuiguan) i Guangping i provinsen Nanzhili. Han måtte frasi seg embedet etter kort tid fordi hans stemor døde og han måtte reise hjem. Så ble han i 1627 prefekturaldommer i Yangzhou i Nanzhili, men så døde hans far året etter og han sluttet igjen. I 1631 ble han assisterende oppsynskommisjonær (ancha qianshi) i provinsen Shandong med ansvar for Liaohaihærenes krets, men trakk seg tilbake et år etter fordi han ikke hadde maktet å forhindre oppstand.[trenger referanse]

Wang Zheng er også kjent som en av de kristne mandariner som ikke helt klarte monogamiet.[trenger referanse] Først hadde han vært svært standhaftig. Selv om han ikke hadde noen sønn nektet han å ta seg noen konkubine. Men senere ombestemte han seg, og ble da prompte ekskommunisert fra den katolske kirke. Men flere år etter, i 1637, angret han seg og lovde å anbringe sin konkubine i et separat kammer, i håp om å kunne bli tilgitt av Gud og Himmelen, som han skrev.[trenger referanse] Det førte til at han ble gjenopptatt i det kirkelige fellesskap.[7]

Da Li Zichengs styrker nærmet seg nektet han å ta til seg mat, og etter syv dager døde han.

VerkerRediger

  • Xiru ermu zi, Hangzhou 1626 (sammen med p. Nicolas Trigault – beskrivelse av Matteo Riccis tidlige og sene transkripsjonssystem av kinesisk til romansk skrift. Det beste systemet ble også tatt i bruk av kinesiske lærde.)
  • Zhuqi tushuo, 1627 (illustrasjoner og forklaringer av forskjellige maskiner, blant annet klokker)
  • Weitian airen jilun (beskrivelse av hans konversjon til kristendommen, og utlegning av gudsbegrepet og kristen xiao)
  • Renhui yue, 1634 (anvisninger om kristne dyder og de 14 barmhjertighetsverk)
  • Xinzhi zhuqi tushuo, 1637 (illustrert forklaring om alle de nylig lagede maskiner)
  • Qiqing jiezui qigao, 1638 (bønneskriv om å bekjenne synder – da han angret å ha tatt seg en konkubine)

Dessuten viktige forord eller etterord, som f.eks.

ReferanserRediger

  1. ^ Trove, oppført som Zheng Wang, NLA Trove people ID 1354440, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ opac.vatlib.it, oppført som Zheng Wang, VcBA-ID 495/338735[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Zheng Wang, BNF-ID 17169914w[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CERL Thesaurus, oppført som Zheng Wang, CERL-ID cnp02050712, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, s. 779
  6. ^ Zhuqi tushuo, folie 10a-10b
  7. ^ Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, s. 661

LitteraturRediger

  • Arthur W. Hummel, Sr.: «Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912)», 1943-1944
  • Ren Dayuan: «Wang Zheng: A Scientist, Philosopher and Catholic in Ming Dynasty China», i Roman Malek (red.:) Western Learning and Christianity in China. The contribution and Impact of Johann Adam Schall von Bell (1592–1666) (Monumenta Serica Monograph Series, XXXV), Nettetal: Steyler Verlag 1988, bind 1., s. 339-368
  • Nicolas Standaert (red.): Handbook of Christianity in China – Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, ISBN 90-04-11431-9 (en rekke referanser til Wang Zheng)
  • Nicolas Standaert: «Wang Zheng's Ultimate Discussion of the Awe of Heaven and the Care of Human Beings», i Orientalia Lovaniensia Periodica 29 (1998), s. 163-188
  • Erik Zürcher: «Christian Social Action in the Late Ming Times: Wang Zheng and his 'Humanitarian Society'», i Jan A.M. De Meyer & Peter M. Engelfriet (red.): Linked Faiths: Essays on Chinese Religions and Traditional Culture in honour of Kristofer Schipper (Sinica Leidensia, 46), Leiden: Brill 1999, s. 269-286