Wang Anyi

kinesisk skribent

Wang Anyi (kinesisk: 王安忆, født i mars 1954 i Nanjing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk forfatterinne og professor ved Fudanuniversitetet i Shanghai.

Wang Anyi
Født6. mars 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Nanjing
BeskjeftigelseSkribent, manusforfatter, essayist, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedInternational Writing Program
MorRu Zhijuan
NasjonalitetKina
UtmerkelserLu Xun Literary Prize for Excellent Short Stories (2004)
Mao Duns litteraturpris (2000)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2013)

Bakgrunn og virke rediger

Hennes mor var den kommunistiske forfatterinnen Ru Zhijuan, og faren var en av dem som ble fordømt av maoistene som høyreorientert, i 1957. Under kulturrevolusjonen ble hun nektet å fortsette sin utdannelse og ble som 15-åring sendt som landsbrukshjelper i provinsen Anhui, til en kommune som var sultrammet.

I 1972 ble hun overført til en kulturtrupp i Xuzhou, og begynte å publisere noveller i 1976. I 1978 fikk hun tillatelse til å vende hjem (Shanghai, og snart etter ble hun redaktør av magasinet Barndom. I 1980 fikk hun forfatterkurs i regi av Den kinesiske forfatterforening, og snart ble hennes verker meget populære og utbredte i Kina. Hun har mottatt en rekke litteraturpriser.

Hun fremheves som en ledende eksponent for Xungen-litteraturen, en litterær sjanger som ble til i begynnelsen av 1980-årene og som søker å være tilbakeskuende, grave etter røttene, i sin behandling av den nære kinesiske fortid.

Boken Xiao Baozhuang (1985) fremstiller symbolisert bondelivet i det kinesiske selskap. Her er det en sterkere individualisering av hovedpersonene enn det som ellers hadde vært vanlig, likeså tilstrebet et mer objektivt blikk, og uttrykt i fabelspråk med mangehandlingstråder og tilbakeblikk. Dette er trekk som går igjen i meget av hennes forfatterskap.

Deretter kom Kjærlighet i en småby, som tar for seg seksuelle avhengighetsforhold, følelsesmessige bindinger, uforløste partnerskap og ektefolk som er blitt fremmede for hverandre. Fortellingene i romanen har en psykologiserende fremstilling og benytter stream of consciousness som grep.

Senere kom Wang atter inn på selvbiografiske temaer, med subjektivitet og søken etter identitetskjernen. Her blander Wang fiktive og reelle hendelser, og de forskjellige fortellinger får utvikle seg uten støtte fra noen indre logikk.

Postmoderne elementer fremkommer første gang i 1990 i Shushu de gushi («Onkels historie»), men ved siden av dette skrev Wang også fortsatt tradisjonelle fortellinger som Mini («Mellom breddene», 1991) og Wenge yishi («Anektoter fra kulturrevolusjonen», 1993). Her gestaltes hovedpersonene psykologisk, og beskrives det ikke-spektakulære i detalj.

I «Hongkongs lys» tematiseres søken etter identitet på bakgrunn av utenlandskinesernes virkelighet.

Hennes mest kjente roman, «Changhen ge» (长恨歌, Chánghèn gē, 1995), følger en ung shanghainesisk jente fra 1940-årene og frem til hennes død etter kulturrevolusjonen. Denne romanen, hvis tittel kanskje kan oversettes som Det lange hatets sang og på engelsk har tittelen The Song of Everlasting Sorrow, fikk hun i 2000 Mao Dun-prisen for. Romanen ligger til grunn for kinofilmen «Everlasting Regret» redigert av Stanley Kwan; den gikk folmpris i 2004 under Filmfestivalen i Venezia.

Wang sammenlignes av og til med forfatterinnen Eileen Chang, som også var fra Shanghai og også gjerne henla handlingen i sine romaner til Shanghai med levende og detaljerte skildringer av denne storbyen.

Verker i utvalg rediger

  • 雨,沙沙沙 (1981)
  • 黑黑白白 (1983)
  • 王安憶中短篇小說集 (1983)
  • 流逝 (1983)
  • 尾聲 (1983)
  • 黄河故道人 (1986)
  • 六九屆初中生 (1986)
  • 母女漫遊美利堅 (1986)
  • 蒲公英(1988, tittel på engelsk oversettelse: Lapse of Time)
  • 小城之戀 (1988, Love in a Small Town)
  • 荒山之戀(1988, Love on a Barren Mountain)
  • 小鮑莊 (1989, Baotown)
  • 海上繁華夢 (1989)
  • 旅德的故事 (1990)
  • 流水三十章 (1990)
  • 神聖祭壇(1991)
  • 米尼 (1992)
  • 长恨歌 (1995, The Song of Everlasting Sorrow)
  • 我读我看 (2002)
  • 剃度 (2002)
  • 启蒙时代 (2007)
  • 天香 (2011)

Litteratur rediger

  • Volker Klöpsch, Eva Müller (Hrsg.): Lexikon der chinesischen Literatur. C. H. Beck, München 2004

Eksterne lenker rediger