Åpne hovedmenyen
Vilhelm Rufus' død. I bakgrunnen ses Walter Tirel flyktende. Litografi, 1895.

Walter Tirel (også skrevet Walter Tyrell), lord av Poix, var en engelsk adelsmann beryktet for å ha vært involvert i at kong Vilhelm II av England, også kalt for Walter Rufus, døde. Tirel ble født i Tonbridge i Kent i 1065. Han ble gift med Adelize, datteren til normanneren Richard Fitz Gilbert. Han døde en tid etter 1100.

Vilhelm Rufus’ underlige dødRediger

Den 2. august 1100 organiserte den engelske kongen Vilhelm Rufus en jakttur i New Forest. I henhold til legenden ble kongen presentert for seks piler, han tok fire av dem selv og overrakte de to andre til Walter Tirel og sa: «Det er bare riktig at de skarpeste skal bli gitt til den man som vet hvordan man skyter de skarpeste skuddene.»

På jaktturen ble selskapet spredd ut etterhvert som de forfulgte sine bytter, og Vilhelm i selskap med Tirel ble separert fra de øvrige. Det var den siste gangen Vilhelm Rufus ble sett i levende live.

I henhold til kronikørene lot Tirel et skudd gå for å treffe en kronhjort, men istedenfor å treffe hjorten traff pilen kongens bryst og punkterte hans lunger. I vill panikk kastet Walter Tirel seg på hesten da han så kongen ligge livløs på bakken med hans pil i brystet og flyktet til Frankrike.

En versjon av denne fortellingen er blitt fortalt av William av Malmesbury i hans Krøniken om engelskmennenes konger, ca. 1128, hvor han slår fast at «kongens lik ble plassert på en kjerre og fraktet til katedralen i Winchester... blodet dryppet fra kroppen hele vegen. Her ble han begravd i tårnet. Året etter raste tårnet ned. Vilhelm Rufus døde i 1100… førti år gammel. Han var en mann som var meget hatet av presteskapet... han hadde en sjel som de ikke kunne redde... Han var elsket av sine soldater, men hatet av folket fordi han lot dem bli plyndret.»

William av Malmesbury nevner at Walter Tirel forlot skogen i all hast: «I sannhet, det var ingen som forfulgte ham: noen hjalp ham i hans flukt, andre følte synd på ham.»

Ble kongen myrdet?Rediger

Vilhelm Rufus hadde mange fiender. Han lå i en konstant kamp med kirken. Han var selv en fransktalende normanner hvis far Vilhelm I av England hadde erobret England på den mest hensynsløse måte og knust det gamle angelsaksiske fundamentet i det engelske samfunnet. I tillegg var kongen ugift og barnløs og omga seg tilsynelatende med unge ynglinger. Både samtiden og ettertiden har spekulert i om han var homoseksuell. Den som i første omgang dro fordel av kongens død var hans bror Henrik, som ble kronet til konge kort tid etter kongens død. Vilhelm Rufus hadde et anstrengt forhold til alle sine brødre og lå tidvis i krig med dem.

Selv bare noen av disse grunnene er nok til at Vilhelm Rufus kunne bli demonisert av samtiden, spesielt kirken, og det er påtagelig i hvilken grad historieskriverne synes å akseptere at drapet var et hendelig uhell, selv om enkelte av dem har påpekt at det var usannsynlig at en dyktig bueskytter som Walter Tirel skulle ikke bare bomme på sitt mål, men også i tillegg treffe kongen og drepe ham. For de fleste kronikører synes de å mene at det var guds vilje at en ond konge skulle dø.

Abbed Suger, en annen kronikør, var Walter Tirels venn og holdt ham i skjul i franske eksil. Han sa senere:

«En viss adelsmann, Walter Tirel, påstår å ha skutt kongen med en pil, men jeg har ofte hørt ham si at han ikke hadde vært redd for eller håpet på og høytidelig sverget på at ikke var i den delen av skogen der kongen jaget, eller en gang så ham i skogen hele den dagen.»

Det er svært lite som er kjent om Tirels skjebne, bortsett fra at han aldri kom tilbake til England.

LitteraturRediger

  • Hollister, C. Warren: The Strange Death of William Rufus. Speculum, 48.4 (1973): 637-653.
  • Warren, W. L.: The Death of William Rufus. History Today, 9 (1959)