Walborg-visa

«Walborg-visa» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1957.

Teksten

1.Hør du min engel, min søteste pike mitt hjertes kilde jeg åpner for deg,
jeg som en Jakob av glede må sige du som en Rakel sto ofte for meg.
Jeg har deg ofte i søvne beskuet du som en lilje lå ut i min barm,
men da jeg oppvåknet lå jeg alene, jeg kom i fra gleden i sørgelig stand.

2.Jeg må med Josef forlate min kjortel fly til min pike, min yndige mø,
Boas var vennlig og tok mot Ruth med glede, samme jeg håper min kjæreste gjør.
Vi har så ofte hinannen omfavnet kjærlighetshjertet fra gleden hos Gud,
nåde og at skal dem vederfares som frykter Herren og holder hans bud.

3.Kan du ei gledelig være fornøyet i med og i motgang at leve med meg,
så skjer det aldri vi sammen kan komme langt mindre rikdom tilfylles av meg.
Men elske meg atter så høyt eller høyere som jeg av kjærlighet elsket har meg,
føden og kleder så er vi fornøyet troskap til døden jeg lovet har deg.

4.Føden og kleder det lover dog Herren elsk aldri rikdom det jordiske støv,
kunne vi leve som skriften oss lærer så får vi rikdom ja himmelens lønn.
Elske vår neste oppriktig av hjertet give den ringe som lite formår,
fly ei for korset men gå det i møte tenke på Jesus hans pine og kår.

5.Ja jeg fikk kjærlighetssår av en pike og jeg fikk drikke med Samson min lyst,
Dalilas vennskap fikk jeg tillike, alt dette ga meg min pike til trøst.
Men jeg venter høsten for all min umake og hun skal betale meg elskovens brøst,
ikke med penger men sorrig og klage thi du forlot den som elsket deg først.

6.Men jeg må bede min yndige pike at du vil åpne ditt hjerte for meg,
sige meg alt som du haver i sinne trærnes grene er du bleven lik,
som bærer fukter oss til ingen nytte når den for tidlig til jord faller av,
jeg tror du venter på høyere bytte du elsker alle men vil ingen ha.

7.Samson grep løven i skjegg og i lender, dog han gikk bare tomhendet avsted,
sønderrev løven med sine to hender så som man river i stykker et kje
således skal jeg forsøke å sprenge de lenker du falskelig meg har påført,
søteste venn uforglemmelige pike yndigste dukke du deiligste mø.

8.Med tollerens ydmyke stemme jeg roper: Herre tilregn oss ei ungdommens synd,
skulle vi alle får hjertebegjæring glemte vi Jesus vår høyeste trøst.
Verdens jomfruer jeg ikke skatterer når jeg har Jesus min brudgom og brud,
la så min skjebne med motgang hovere større blir gleden hos himmelens Gud.

Kilder

• De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975