Wachet auf, ruft uns die Stimme

Wachet auf, ruft uns die Stimme, BWV 140, er en kantate komponert av Johann Sebastian Bach.

Basun-stemmen i original, fra Bachs hånd.

Kantaten ble skrevet i Leipzig i 1731 for den 27. søndagen etter treenighetssøndag, som dette året var den 25. november. Da denne søndagen bare kom i år da påsken var ekstra tidlig, ble ikke kantaten fremført ofte. Teksten er skreven av Philipp Nicolai (sats 1, 4, 7), mens resten er skreven av en ukjent tekstforfatter.[1]

Kantaten er på norsk kjent som «Vakna opp, så ljoder luren» / «Sions vekter hever røsten». Den er også kjent som en av de såkalte Schübler-koralene.

Instrumentering og struktur rediger

Stykket er instrumentert for to oboer, engelsk horn, to fioliner, fiolin piccolo, bratsj, valthorn og basso continuo, samt tre sangsolister (sopran, tenor, bass) og firstemmig kor.

Kantaten består av sju satser:

  1. «Wachet auf, ruft uns die Stimme», koral
  2. «Er kommt, er kommt, der Bräut'gam kommt!», resitativ for tenor
  3. «Wann kommst du, mein heil?», arie for sopran og bass
  4. «Zion hört die Wächter singen», koral
  5. «So geh' herein zu mir», resitativ for bass
  6. «Mein Freund ist mein! Und ich bin sein!», Duett for sopran og bass
  7. «Gloria sei dir gesungen», koral

Media rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Cantata BWV 140 - Details & Discography Part 1: Complete Recordings». www.bach-cantatas.com. Besøkt 14. mars 2017. 

Eksterne lenker rediger