En vulkanbue er en rekke vulkanske øyer eller fjell dannet av platetektonikk der en tektonisk havplate forsvinner under en annen jordskorpeplate og danner magma. Det er to typer vulkanbuer. Havbuer (ofte kalt øybuer, en type øygruppe) og kontinentalbuer. For havbuer forsvinner en havplate under en annen havplate. Enkelte steder kan en finne begge typer vulkanbuer langs samme subduksjonssone om en plate forsvinner under en plate som begge er dekket av land og hav.

Marianene, en havbue
Kaskadevulkanene, en kontinentalbue

To klassiske eksempler på havbuer er Marianene vest i Stillehavet og De små Antiller vest i Atlanterhavet. Kaskadevulkanene vest i Nord-Amerika og Andesfjellene langs vestsiden av Sør-Amerika er eksempel på kontinentale vulkanbuer. Det beste eksempelet på vulkanbuer som strekker seg både til havs og over land er vulkanbuen som utgjør Aleutene og De aleutiske fjelleneAlaskahalvøya og Kuril-Kamtsjatka-buen som består av Kuriløyene og den sørlige Kamtsjatkahalvøya.

Petrologi rediger

I subduksjonssoner fører tapet av flyktige bestanddeler i platen som blir presset nedover til delvis smelting i mantelen og dette skaper kalkalkalisk magma med lav tetthet som stiger og trenger seg opp i litosfæren til platen over.

På siden av en øybue der platen blir presset under den andre får en en dyp og smal dyphavsgrop, som er grenseflate mellom de to platene. Denne gropen blir dannet ved at den subduserende platen drar med seg ytterkanten av den overliggende platen nedover. Det oppstår ofte jordskjelv langs disse subduksjonssonene med seismisk hyposenter dypt under øybuene. Disse skjelvene definerer Wadati-Benioff-soner.

 
Den aleutiske buen med både en hav- og en kontinentaldel

Eksempler rediger

Kontinentale buer rediger

Øybuer rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger